Juletradisjon på Island er for det meste lik den norske tradisjonen. Forskjellene er ikke større en det vi finner i Norge, mellom landsdeler og mellom kyst og innland.

Kan vi lese nasjonale karakterer ut fra litteratur. Å se hva som skrives om, hvilke type bøker som selger best kan indikere hva slags folk som bor i landet. Det er selvfølgelig vanskelig å se at denne metoden kan virke i store multikulturelle land, men i små land som Island kan den i det minste være morsom.

- det er både fysisk og sosial pleie

Forholdene til svømming er bra på Island. I de fleste tettsteder er det et eller flere svømme- og badeanlegg. Et typisk anlegg er et utendørsbasseng og en eller flere ”heitur pottur” som er mindre basseng med vann på godt over 30 grader. På de større stedene er bassengene åpne fra 6.30 til 22.00. Det er ikke uvanlig at det kryr med folk allerede før kl 7.00.

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir skriver i The Guardian om Icesave. (Artikkel HER). I sin artikkel spør Sigurðardóttir: ”People ask themselves: why do we, as taxpayers, have to shoulder the burden of problems caused by the behaviour of irresponsible bankers? Taxes should be used for public services, for the welfare of ordinary citizens, but not because of huge losses of financial institutions.”

Finansminister De Jager sa til det nederlandske parlamentet at islandsk medlemskap ikke er akseptabelt uten en løsning på Icesave og at løsningen måtte innebære at Island betalte sin gjeld til Storbritannia og Nederland.

Selv om finansministeren er klar over at konkursboet til Landsbankinn vil etter alt å dømme dekke over 90 prosent av gjelden, så vil det virke skadelig å la saken fortsatt være uløst.

Selvsagt er EU-motstanderne på Island fornøyd med den nederlandske responsen.

Samtidig som markedsliberalistene og EU-motstanderne på Island bruker Icesave til å splitte folket på Island har den sittende regjeringen klart å holde skuta tørr for vann til tross for krappe bølger. Regjeringen har heller ikke fått støtte fra opposisjonen i Alltinget, tvert i mot.

 Det er derfor interessant å observere at samtidig som opposisjonslederen fra Selvstendighetspartiet legger fram mistillitsforslag i Alltinget kan den islandske finansministeren erklære seg enig i Den Danske Banks vurdering av islandsk økonomi. Den friskmelder islandsk økonomi langt på vei. Økonomien er på bedringens vei.

Det er også interessant å observere at Island har klart å imøtekomme alle økonomiske krav etter krasjet. Icesave er unntaket og der har det ikke stått på regjeringen.

Det er også interessant å observere hva sjefen for Islands Sentralbank sier. Island har ikke bare reserve men heller ingen akutt betalingsvanske. Det skyldes selvfølgelig de strenge valutarestriksjonene og stramme budsjetter. Det er derfor lagt et godt grunnlag til å gjenreise økonomien og landets arbeidsliv.

At Selvstendighetspartiet nå ønsker regjeringen bort er ikke logisk i lys av det hvordan det står til med økonomien, men forståelig tatt i betraktning at partiet kjørte landet i strand med sin ekstreme nasjonalistiske markedsliberalisme og har aldri klart å komme seg tilbake til virkeligheten. Det er ikke grunn til å tro annet enn at mistillitsforslaget blir stemt ned i Alltinget. Island fortjener ikke at de som ruinerte landet kommer tilbake til makten.

Icesave vil ikke stå i veien for at Island fullfører forhandlingene om medlemskap i EU. Reaksjonene fra Nederland og Storbritannia er de samme som før – Island må gjøre opp for seg. Dette er også den islandske regjeringens standpunkt. I stedet for å gjøre opp for seg med en avtale, slik ordentlige folk gjør, må Island bli dømt til å gjøre opp for seg. Et tredje alternativ finnes ikke. Det er mulig at den prosessen med Icesave som nå starter vil utsette medlemskapsprosessen men når forhandlingsresultat forligger vil det islandske folket ta stilling til om det er godt nok. Å slippe høyrekreftene – de mest fanatiske motstanderne til EU – til makten igjen vil bety at folket aldri vil få anledning til å vurdere medlemskap. Med høyrekreftene i regjering vil forhandlingene bli avsluttet umiddelbart.

At finansminister De Jager vil at Nederland presser på for å få løsning på Icesave er deres rett og plikt. Icesave er en verkebyll og ingen løsning er god, for noen av partene. Saken burde vært ute av verden og partene på begge sider av havet tatt sin del av byrden. Det var det som den nedstemte avtalen gikk ut på. {backbutton}

Flertallet av islendingene sa NEI til Alltingets lov om Icesave. Betyr det at Island ikke skal eller vil betale? Betyr et nei at saken er ute av verden?

Iceland’s meltdown
I en artikkel i real-world economics review, issue no. 56 (RWER) skriver Robert Vade og Silla (Sigurbjörg) Sigurgeirsdóttir (artikkelen er HER) om utviklingen i den islandske økonomien fram til krasjet i 2008. De trekker fram både sosiale og politiske sider ved utviklingen av bobleøkonomien.

Presidentens beslutning om å sende Icesave-avtalen til folkeavstemning er et spørsmål til folket om det vil ta på seg, dvs. staten, et ansvar for å betale Icesave-regningen. Om folket sier NEI har ikke presidenten noe alternativ. Da sender han saken tilbake til regjeringen og Alltinget, som han i utgangspunktet ikke hadde tillit til å kunne håndtere den.

Det har ikke skjedd i et vestlig demokratisk land at et landsomfattende valg er blitt underkjent og dømt ugyldig av landets høyesterett.
Det skjedde på Island.

Den 27. november 2010 gikk islendingene til urnene for å velge personer til Grunnlovsting. Over 500 kandidater stilte til valg. Etter en kort men ærlig og demokratisk valgkamp hvor mange kandidater satte sin lit til gratis presentasjon på internett mens andre påkostet seg annonser i aviser. De fleste gjorde ikke stort annet enn å bruke Facebook. Noen av kandidatene var mer kjent fra før enn andre. Slik er det og ingen kunne gjøre noe med det. Aktive politikere stilte ikke – dette var folkets tur. Ifølge lov om Grunnlovsting skulle tinget forfatte en ny grunnlov for republikken. Det er siden Alltinget som ifølge eksisterende grunnlov vedtar ny grunnlov.

Journalist Thomas Vermes i ABC Nyheter skrev i går om at Island hadde kniven på strupen. Det gjaldt Icesave og at Island skylder EFTAs overvåkingsorgan ESA et svar, noe som skulle leveres i dag, tirsdag 7. desember.

”Det er unntakstilstand på Island og hva har regjeringen gjort? Ingenting.”
Slik åpner ABC Nyheter en reportasje fra Island.

Selv om situasjonen på Island er kritisk er den så langt i fra unntakstilstand og myndighetene har faktisk gjort mye for å få skikk på landets økonomi. Dette underslår ABC Nyheter fullstendig i sin reportasje fra Island.

Islands forhandlinger med EU er nå i startfasen. My er allerede på plass som en følge av Islands medlemskap i EØS. Viktige områder gjenstår. Der står fiske og landbruk høyst. I forberedelsene til både søknad og nå forhandlinger har islandske embetsfolk utredet om konsekvenser for så vel islandsk lovverk og administrasjon.

Etter at den norske nettavisen ABC Nyheter brakte svar fra Micael Barnier, en representant i EU Kommisjonen, angående statsgarantier til bankgarantifond, har islandske myndigheter nå skrevet brev til Kommisjonen og bedt om forklaringer. Micael Barnier sa til ABC Nyheter at bankgarantifond ikke hadde statsgarantier og var helt på bankenes eget ansvar.

Mens EU og Norge mener makrell er en vandrefisk som må forvaltes i fellesskap av de land som grenser til Nord-Atlanterhavet, mener Island og Færøyene at de kan fiske så mye de vil av fisk som kommer inn i landenes 200 mil økonomiske sone. Island har ikke lang tradisjon i makrellfiske.

Hvor er det blitt av Icesave? Har gjelda forduftet? Er den noen snille onkler som har betalt regningen?

Etter den minneverdige folkeavstemningen om Icesave 6. mars 2009 har det vært stille om saken. Inn i mellom dukker opp utspill som får saken til å bli aktuell i noen få minutter. Det siste utspillet kom fra EU-kommisjonen som svar på spørsmål fra norske ABCnyheter. Der sier Michels Barniers, representant for kommisjonen, at bankenes innskuddssikringsfond ikke er sikret med statsgaranti. Ifølge dette er det bankene selv som skal betale sine kunder det garanterte minstebeløpet. Dette strider i mot det som EFTAs kontrollorgan ESA har sagt, nemlig at det er den islandske staten som til syvende og sist må betale. Det ser ut til at ESA og EU-kommisjonen er uenige om saken.

I helga arrangerte tre partier viktige møter. Selvstendighetspartiet (høyre) avholt et ekstraordinært landsmøte og regjeringspartiene Samfylkingin (sos.dem.) og Venstre-Grønne hadde sentralstyremøter.

Det ekstraordinære landsmøtet til Selvstendighetspartiet er tilkommet på grunn av at partiets nestleder måtte trekke seg på grunn av familiens sterke involvering i finanskrasjet. I tillegg har flere sentrale folk i partiet enten trukket seg eller blitt sterkt kritisert.

I det islandske politiske landskapet har det vært mer enn vanlig at politikere tar i mot penger fra næringsaktører. Det politiske landskapet på Island er slik at mange føler de må be om økonomisk støtte for å kunne hevde seg og de kan heller ikke si nei takk når de blir invitert pengestøtte.

Slik situasjonen er i dag vil Selvstendighetspartiet (høyre) stå i opposisjon i alle de største kommunene på Island. Til tross for dette har partiets leder sagt at valget var en stor seier for partiet. Selvstendighetspartiet holdt stand og gikk fram i noen av de middelsstore kommunene. Dette er kommuner hvor høyrepartiet har tradisjonelt hatt meget stor oppslutning og hvor innbyggerne i større grad enn ellers har høy inntekt eller har sitt levebrød av egne virksomheter.

Selvstendighetspartiet: Etter at Selvstendighetspartiet har gått fra 7 til 5 representanter i kommunestyret i Reykjavík står lederen fram på partiets valgvake og sier – vi stormer fram. Partiets leder, Bjarni Benediktsson, er fornøyd med partiets resultater. Partiet mister flertallsposisjon i Reykjavík, Kópavogur, Akureyri, Akranes. I Reykjavík går partiet tilbake fra 43 prosent til 33 prosent.

Besti flokkurinn seiler i medvind og måles nå som det største partiet i Reykjavík. Mer HER.

På partiets hjemmeside finner vi de 13 programpunktene til partiet og vi sakser også fra en artikkel av partilederen. Partiets hjemmeside HER.

Flere, som skriver og snakker om Island og krisen, velger å unngå fakta og riktige opplysninger. Det er ikke noen som tjener på å skape et feilaktig bilde av situasjonen på Island – verken i den ene eller annen retning.

Det er interessant at avisa Morgunblaðið på Island slår det opp på forsiden at Sosialistisk Venstreparti (SV) i Norge vil kjempe for å styrke Island innen IMF. Det ventet at SV kommer med en erklæring i dag om at den norske regjeringen skal arbeide for en sterkere posisjon for Island innen IMF.

Til tross for at den islandske regjeringen har måttet bruke sparekniven og kutte i velferdsordninger og utdanning og ellers stå i spissen for mange upopulære tiltak på grunn av den dramatiske krisen i landet, så holder den fortsatt på støtten fra flertallet av velgerne. Det er en meningsmåling utført av avisen “Fréttablaðið” som gir dette resultatet.

Islands president Ólafur Ragnar Grímsson forklarte sin handling i et intervju mer Jeremy Paxman i Newsnight på BBC i natt. I intervjuet understreket presidenten at Island vil betale og at det aldri har vært spørsmål om det.

Hovedideologen bak politikken til den tidligere høyreregjeringen på Island, Hannes Hólmsteinn Gissurarson, har på ingen som helst måte innsett at hans politkk og ideologi har feilet og at denne politikken har ødelagt Islands økonomi.

I en artikkel som Jón Steinsson lektor i økonomi ved Colombia University i New York skriver i Fréttablaðið i dag hevder han at det islandske skattesystemet er langt til høyre for det systemet som eksisterer i USA. Han mener at ikke engang George W. Bush våget å foreslå endringer i skattesystemet i USA i den retning som hans meningsfeller på Island hadde realisert.

I et brev som departementssjef Baldur Guðlaugsson i Undervisningsdepartementet har sent fra seg sier han at han slutter på grunn av den fokus som mediene har satt på hans person etter at det ble opplyst at han fortsatt er under etterforskning for handel med aksjer i Landsbankinn umiddelbart før bankkrasjet i oktober 2008. Guðlaugsson sier at han slutter på eget initiativ.

Foranledningen er Per Olaf Lundteigens utspill om et stort lån fra Norge til Island uten vilkår. Senterpartiet på Island, et opposisjonsparti med en markedsliberalistisk fortid, avtaler med Senterpartiet i Norge om et stort pengelån som utkonkurrerer IMFs planer på Island og gjør det mulig for Island å si nei til Icesave-avtalen.

Per Olaf Lundteigen ble intervjuet på islandsk TV – RUV. I forveien hadde Lundteigen hatt besøk av sine senterpartivenner på Island, som er i opposisjon til den sittende regjeringen. Senterpartistene nølte ikke med å presentere Lundteigens utspill som et seriøst tilbud fra den norske regjeringen.

Avgående helseminister Ögmundur Jónasson, fastholder på sin motstand mot Det Internasjonale Pengefondet (IMF) på Island. Etter at Jónasson gikk av som helseminister sa han at han ville fortsette å arbeide for at IMF forsvant fra Island. ”Jo før IMF går desto bedre”.

I Alltingsvalget 25. april 2009 stilte en ny politisk bevegelse til valg – Borgerbevegelsen. Bevegelsen mente at den var et resultat av ”kjøkkenredskapsrevolusjonen”, som holt stand i flere måneder og protesterte i Reykjavík. Det var stor optimisme og mange trodde noe stort var i ferd med å skje. Hele det etablerte politiske systemet var i ferd med å rakne opp i kjølvannet av bankkrasjet.

På grunn av oppslag i norske nyheter nylig om at de nordiske landene holder tilbake lån til Island fordi Det Internasjonale Pengefondet (IMF) stiller krav til Island, som islandske myndigheter sliter med å oppfylle, viser vi til en felles uttalelse fra finansministerne i Danmark, Finland, Norge og Sverige fra 19. november 2008. (Meldingen er HER) 

Når det islandske Alltinget vedtok at Island skulle søke om medlemskap i EU skjedde det etter en lang og forvirrende debatt. I avstemningen var det bare representantene for det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin som stemte likt. De sa alle ja. De andre partiene er splittet.

”Jeg forventer at Island kan bli EU-medlem etter tre år”, sa Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson, i et intervju med den tyske Deutche Welle i dag.

For 50 år siden var islandsk økonomi preget av statsøkonomi, med en overveldende stor offentlig sektor og relativ liten privat. For 20 år siden var islandsk økonomi preget av blanding mellom offentlig og voksende privat sektor. I 2008 var islandsk økonomi preget av en meget dominerende privat sektor og i tillegg markedsliberalisme uten særlig kontroll.

En av Islands mest kjente blogger, Lára Hanna Einarsdóttir, har skrevet et åpent brev til den islandske regjeringen og alltingsrepresentantene til regjeringspartiene.

Professor Robert Wade, London School of Economics, mener at slektskap og personlig kjennskap har vært dominerende faktorer ved ansettelser innfor den islandske statsadministrasjonen.

Etter ønske fra den islandske utenriksministeren, Össur Skarphéðinsson, har den islandske ambassadøren i London sent brev til alle britiske representanter i det britiske tinget, begge avdelinger, 646 i underhuset og 738 i overhuset. Brevet er Islands svar på finanskomiteens rapport om de islandske bankene og bankkrasjet i høst.

Fiskeriene på Island er styrt av et kvotesystem, som ble vedtatt av Alltinget i 1991. Systemet har utviklet seg siden med et omfattende videresalg og utleie av kvoter, noe som har ført til store debatter på Island. Kvoten ble opprinnelig delt ut gratis til rederiene på grunnlag av fangsterfaring.

I spørretimen i det britiske tinget opplyste statsminister Gordon Brown at de britiske myndighetene var i dialog med IMF om Islands gjeld og om det hvor fort Island gjør opp for seg i England.

Meningsmåling som Gallup har gjort for RUV viser at et klart flertall støtter at Island søker om medlemskap i EU. I samme undersøkelse kommer fram at folk på Stor-Reykjavik området er mer positiv til EU-søknad enn folk som bor andre steder.

De politiske partiene på Island er på mange måter like politiske partier vi kjenner fra andre land. På noen områder skiller de seg fra sine "søster-" og "broderpartier". I noen artikler framover vil vi skrive om de islandske partiene. I første artikkel vil vi ta for oss Selvstendighetspartiet.

Det er to saksområder som skiller seg ut som vanskelige for de to partiene på venstre sida på Island når de setter seg ned for å forhandle fram et nytt regjeringsgrunnlag.

Partiene til venstre, Samfylkingin og Venstre-Grønne, legger nå regjeringskabalen. I utgangspunktet er det de to som har mest til felles og begge partier har erklært at målet er å bygge et velferdssamfunn etter skandinavisk modell. Venstre-Grønne er søsterpartiet til SV i Norge og Samfylkingin er søsterpartiet til Arbeiderpartiet. Det er historisk at de to partiene har nå fått flertall i det islandske Alltinget.

Valget på lørdag er et valg om hvilken vei Island vil gå på inn i framtiden. I de siste årtiene har Island prøvd to modeller. Island var relativt isolert økonomisk og bygget sitt inntektsgrunnlag på primærnæringene fiske og landbruk og etter hvert økende kraftkrevende industri.

Selvstendighetspartiet på Island anklager embetsfolk i EU for å blande seg på en unaturlig måte i valgkampen. Selvstendighetspartiet lanserte ideer om at Island skulle be IMF om å sørge for at EU tillot Island å innføre euro som valuta på Island.

I et valgprogram i valgkretsen Sørlandet sa Björgvin G Sigurðsson, alltingsmann for Samfylkingin og tidligere handelsminister, at et fortsatt regjeringssamarbeid med Venstre-Grønne ikke er aktuelt med mindre at man får en løsning i EU-saken.

14. april arrangerte RUV et valgmøte i Reykjavik Nord, med representanter fra alle partier.

Valg på Island er spesielt. Alltinget er verdens eldste parlament. Alltinget ble etablert på Tingvellir i 930 og har eksistert siden.

I debatten om islandsk medlemskap i EU er fiskerine et meget sentralt spørsmål. Motstandere av medlemskap hevder at EU vil ta over fiskeriene og islendingene ikke ha noe å si om hverken det ene eller andre. Tilhengerne mener at det meste vil forbli uendret i virkeligheten, bortsett fra noen få formelle saker. Den islandske avisen Fréttablaðið hadde en rekke artikkler om EU og Island i midten av januar.

Den islandske grunnloven har vist seg å være mangelfull og på mange måter gått ut på dato. Grunnloven er opprinnelig fra 1874 og brakt islendingene av den danske kongen Christian IX på et tusen års jubileum for bosetting på Island. Nåværende grunnlov ble vedtatt på Alltinget i 1944, når Island ble republikk.

Det er snart et halvt år siden de islandske bankene kollapset og trakk det islandske samfunnet med seg i fallet. Island er ikke lenger et fritt land. Island er lenket til en gjeldsbyrde. Island styres av IMF.

Island er rammet av en økonomisk krise som rister samfunnet ned til grunnvollene. Selv om krisen er på overflaten en økonomisk krise er den i realiteten en politisk krise. Økonomien er politikkens ansikt. At finanssystemet på Island raste er ikke vanskelig å forstå. Det er derimot vanskeligere å forstå at det fikk mulighet til å vokse til den gigantiske boblen som vi så etter hvert i 2007 og 2008. For å forstå denne boblens karakter må man inn i den politiske virkeligheten på Island.

Ut på dagen 13. mai ble resultatene fra valget den 12. mai klare:

Den sittende regjering av Sjálfstæðisflokkur (25) og Framsóknarflokkur (7) beholdt majoriteten i Alltinget med 32 representanter av i alt 63 representanter.

Islands president har som vi alle en fortid. De siste ti årene har presidenten jobbet med å glatte over og finpusse, korrigere og dekke over egen fortid. I løpet av presidenttiden har han tatt en 180 graders sving, noen sier rett og slett at han har løpt fra seg selv.

Avisa DV er pålagt forbud av politimyndighetene til å skrive og informere om finansielle forhold i samfunnet. I to tilfeller har avisa skrevet om tydelige samfunnssaker som er av interesse for allmennheten.

Islandske medier forteller at mange ledere på Island har gått opp i lønn fra bankkollapsen. Det fortelles om ledere som tjener mer enn 600 tusen NOK i måneden. Flere av de som tjener store beløp jobber i konkursboene til de gamle bankene. Fem personer i ledelsen for konkursboet til Glitnir bank deler 17,5 millioner NOK mellom seg, dvs. ca 3,5

Island er fullt med paradokser. I oktober 2008 gikk de islandske bankene konkurs. Dette var private banker som på mange måter hadde tatt det islandske samfunnet som gissel. Myndighetene besluttet å la bankene rulle og etablerte nye banker som overtok mye av oppgavene til de kollapsede bankene.

Det er dag fem i VM på ski, nordic world ski championship, i Oslo – OSL0211 – som det skrives. Petter Northug har hatt sin gullspurt, østerrikerne hoppet seg til gull i laghopp. Nordmenn er langt oppe i skyene (selv om T-banen sto litt stille på lørdag) og solen er på vei i gjennom tåkehavet.

Nord-Island har ca 36 tusen innbyggere. Infrastrukturen er relativt god og til tross for noen få fjelloverganger er det ikke ofte at veien stenges på grunn av snø eller uvær. Om vi tar utgangspunkt i Akureyri, landsdelens største tettsted, med

Det islanske statsbudsjettet for 2011 inneholder store kutt i velferdsordningene. Både helse og utdanning må kutte utgifter. Det er snakk om nedleggelser av lokale helsetilbud og innskrenkninger i utdanningstilbud. I kommunene kommer kuttene fram i økte priser på de tjenester som ikke kan reduseres eller

Selvstendighetspartiet på Island tilsvarer Høyre i Norge. Selvstendighetspartiet ble etablert i 1929 ved at Det konservative partiet og Det liberale partiet slo seg sammen. Partiet har alltid vært det største eller et av de største partiene på Island. Partiet har sittet med ledelsen i regjering i lange perioder og i Islands største kommune Reykjavík hadde partiet alene flertallet i årtier.

Jónína Benediktsdóttir er en islandsk kvinne, en entreprenør, som lenge har vært i offentligheten på Island. Uredd og offensiv og som det har gått opp og ned med i business. I en lang periode slåss Benediktsdóttir mot Baugur Group og spesielt mot Baugur's største eier Jón Ásgeir Jóhannesson.

Islandske rederier fikk fiskekvotene tildelt gratis av staten. Kvotesystemet ble satt for å bevare fiskebestanden. Det har kvotesystemet klart, men misbruk av systemet har ført til at de fleste fiskebåtrederiene er teknisk konkurs. Rederiene har drevet med kjøp og salg av fiskekvoter. De har ført markedsverdien av fiskekvoten inn i regnskapet slik at selskapene så ut til å være mer verdt enn de i virkeligheten var.

I disse dagene behandler Alltinget på Island en rapport som et utvalg av alltingsrepresentanter har laget og levert til Alltinget. Utvalget ble ledet av Venstre-Grønne representanten Atli Gíslason.

Den islandske artisten Björk Guðmundsdóttir er nå i Finland i forbindelse med lansering av den nye Muminfilmen, der hun synger titellmelodien.

Følgende artikkel er skrevet på islandsk av dr. Sævar Tjörvason (Dr. i sosiologi fra Lund Universitet). Artikkelens tema, bildet av nasjonens selvstendighet, er stadig oftere å se i islandsk debatt. Mange flere mener at dette bildet som tegnes av selvstendigheten er et bedrag, at selvstendigheten slik den tegnes opp i nasjonalistiske strek er falsk og hefter utviklingen på Island.

I skoleåret 2009 – 2010 er 107.012 personer registrert som elever på Island. Dette er en økning om 1,4 prosent fra året før. Elevene deler seg på de ulike skoleslag på følgende måte: Barnehage – som kalles Leikskóli på islandsk – hadde 18.699 elever. Grunnskole hadde 42.929 elever. Videregående skole hadde 26.364 elever og det var 19.020 elever/studenter i høyere utdanning.

Går islandsk politikk nærmere et oppgjør? Er det vilje for å trekke de tidligere statsrådene for riksrett for å få avklart deres ansvar? Hvor lenge skal de ansvarlige sitte som folkevalgte i Alltinget? Hvor lenge skal de ansvarlige finansfolka få gå rundt uten å måtte svare for sine handlinger i rettssalen? Det er slike spørsmål som mange på Island stiller i disse dagene.

Den 8. juni 1783 startet et av de største vulkanutbruddene i historisk tid i vulkanen Laki på Island. Utbruddet sto i 8 måneder og hadde fatale konsekvenser på Island og rundt om i verden.

Mange lurer på hvordan islendingene har det i det kriserammede samfunnet. Det er ikke sjelden at vi er spurt om det er tomt for varer i butikkene, at folk ikke har penger til å kjøpe nødvendigheter, om de viktige samfunnsordningene fungerer o.s.v.

Regjeringen på Island er en rød-grønn regjering. Sosialdemokrater og venstresosialister har flertall i Alltinget og styrer regjeringen. Regjeringen er slett ikke populær, men samtidig holder den fortsatt på flertallet i meningsmålinger. Det tyder på at den gjør en del ting bra og at det er mange som mener denne regjeringen er bedre enn et eventuelt alternativ av høyrepartier.

Den første paragrafen i den islandske loven om fiskeriene er slik i egen oversettelse: ”Utnyttbare fiskestammer i islandsk farvann er det islandske folkets felleseie. Målet med denne loven er å bidra til bevaring og effektiv utnyttelse av fiskestammene og med det sikre arbeid og bosetting i landet.

Leder i DV – mandag 5. januar 2009 av Jón Trausti Reynisson

Her er oppskrift for interessenter av et finanskrakk: Mange virksomheter fra samme land holder på uten kontroll og under ledelse av arrogante, ikke-kompetente og risikosøkende ledere med begrenset tilgang til lånekapital. Fram til nå har det blitt skrevet mye om mangelen av kontroll og de overdrevne lånene, men mye mindre om menneskene bak tallene: De islandske lederne.

Islandske medier og journalister har det ikke lett. Avisene, de få som er igjen, og mediene ellers er anklaget for å gå eiernes ærend. Gjentatte ganger brukes mediene av samfunnsaktører til deres spesielle private oppgaver. I perioden før bankkrasjet eides de største avisene, TV og radio av de store og sterke finansselskapene. Ingen vil si at mediene ikke var preget av eierskapet.

Ved flere anledninger har det politiske systemet på Island vært diskutert og skrevet om. Mange og nå stadig flere fokuserer på det politiske systemet og politiske relasjoner for å finne årsakene til at det gikk slik det gikk. ”Kameratsamfunnet” (kunningjaþjóðfélagið) er et begrep som blir oftere brukt i diskusjonene.

Den spesielle etterforskeren for finanskriminalitet pð Island etterforsker nå departementsjef Baldur Guðlaugsson i utdanningsdepartementet for misbruk av markedsinformasjon mens han var departementssjef i finansdepartementet. Guðlaugsson spilte sentral rolle i privatiseringen av bankene.

En ny database gjør det mulig å undersøke relasjoner mellom aktører i finansverden. En islandsk informasjonsteknolog har bygget opp og organisert databasen og arbeider nå med å fylle på med informasjon bak i tiden. Allerede kan man slå opp på kjente navn i islandsk forretningsliv og se hvilke relasjoner de har til hver andre.

En av styrkene til det islandske samfunnet er samtidig roten til den største svakheten. Slektskap, vennskap og nærhet er i alle samfunn betraktet som utstrakte goder. Det gjelder også på Island. På Island er bevisstheten om slektsrelasjoner, vennskap og bekjentskap stor og verdsatt.

Vi har flere ganger hevdet at det islandske samfunnet er herjet av korrupsjon og at de demokratiske spillereglene, slik de praktiseres i Norge for eksempel, ikke fungerer på Island. Utallige eksempler kan brukes for å illustrere hvordan både forretningsliv, politikk og mellommenneskelige relasjoner er påvirket av en korrupt tankegang.

Dette sa lederen for Alltingets granskningsutvalg i forbindelse med bankkrasjet, Páll Hreinsson, på direkten i islandsk radio. De andre gjestene i programposten Ukeslutt ble stumme.

Sjette hvert hjem på Island sliter økonomisk. De må betale mer enn halvparten av hjemmets disponible inntekt i avdrag av lån. Omtrent en fjerde del av hjemmene har totalgjeld som er ca. fem ganger den disponible inntekten.

Fiskeriene er Islands viktigste økonomiske kilde. Fisken i havet er den ressursen som kan løfte Island ut av uføret landet er i nå. Vi, på islandsk.no, har skrevet en del om kvotesystemet og hvordan det ble trukket inn i finansboblen.

Det islandske skolesystemet er på mange måter likt det norske. Skoleplikt er ti år, fra 6 til 16 år. På Island går de fleste rett over til videregående skole, som i stadig større grad virker som en del av den grunnleggende utdanningen for arbeidslivet eller for videre studier innen høyere utdanning. Skolens grunnlag, oppgaver og forventninger er stort sett likt definert. Man kan si at det ikke er stor forskjell på det ideologiske grunnlaget for skolens plass i samfunnet.

- om elevenes skolehverdag på Island

Alle kjenner vi norsk matpakke – ofte er det brød med brunost eller leverpostei. På rekke og rad i klasserommet inntas matpakkens innhold. Slik var det for 10, 20, 30 og 50 år siden og slik skal det fortsatt være. Et lite forsøk på å lempe litt frukt inn i denne brødtunge skolematen ser ut til å mislykkes på mange skoler. Å snakke om skolemåltid kan høres ut som om man foreslår å punktere sekken med alle oljepengene. Noe slikt har man ikke råd til i Norge. Likevel er de fleste som ytrer seg om sakens innhold enige i at det ville vært best for elevene å få et godt skolemåltid. På Island er skolemåltid en virkelighet.

Island har nå startet forhandlingsprosessen for medlemskap i EU. Dette har skapt en debatt på Island. Om debatten er et ekempel på det som komme skal vil ikke islendingene få en oppløftende og kunnskapsrik debatt, men et trist og bitter oppgjør.

Det er ikke torsken eller silda som er problemet men at islandske rederier har solgt fisken i havet flere ganger før den er fanget. De har pantsatt fisken i havet før den er kommet opp i båten og brukt pengene i finansvikingenes gigantiske pengespill og tapt. I dag er den næringen som skal holde oppe levestandarden på Island i stor krise.

I november 2008 ba islandske myndigheter IMF om assistanse. Da hadde det islandske finanssystemet kollapset. IMF og islandske myndigheter lagde en avtale og en økonomisk plan for gjenreisning av økonomien.

Tilbakegangen i nasjonalproduktet ble større i Finland og Sverige enn på Island i 2008 og 2009. Dette kommer fram i nyhetsbrevet til Universitetets samfunnsinstitutt. Nyhetsbrevet handler om tilbakegangen i næringslivet på Island sammenlignet med de andre Nordiske landene og andre land i vesten. Nyhetsbrevet konkluderer med at gjenreisningen og tilpasningen av den islandske økonomien i kjølvannet av finanskrasjet har gått bedre enn man forventet.

I et intervju med islandsk radio, RUV, oppfordrer Eva Joly myndighetene til å forsøke å oppnå en ny avtale med Storbritannia og Nederland.

Det er mye sagt og skrevet om Island og islandsk økonomi. Man beskriver landet som nærmest dødssykt eller sterkt pleietrengende. Man ser på IMF som legen, noen mener at IMFs legekunst er en hestekur. Noen mener at Island aldri rekker å bli med i EU – landet vil bli konkurs før det kommer så langt at man får forhandlet om en avtale.

Det islandske Viðskiptablaðið intervjuer Þórður Friðjónsson, sjefen for den islandske børsen, Kauphöllin, som tidligere var departementssjef i Handelsdepartementet og sjefen for Institutt for Nasjonaløkonomi (som ble lagt ned for å gi Sentralbanken under Davíð Oddssons ledelse en større tyngde) om prosessen med privatiseringen av de statlige bankene.

Etter foredraget sitt på Islands Universitet svarte Joseph Stiglitz på spørsmål og deltok i diskusjoner. Her er det noen klipp derfra.

Islandske myndigheter har etablert et spesielt aktorat for bankkrasjet. Eva Joly har vært engasjert som rådgiver for aktoratet. Joly har presset på for å få ansatt flere aktorer og flere kompetente etterforskere til å jobbe med denne store etterforskningen.

Kaupthings liste over låntakere har nå vært offentlig en stund og er blitt studert og gransket. Blant annet kan man se at styreleder Daniel Levy og milliarder Joe Lewis lånte mer enn 68 millioner pund av Kaupthing når de økte sin eierdel i fotballklubben Tottenham Hotspur for to år siden. Lånet var garantert med aksjer i fotballklubben.

For å bidra til stabilisering av den islandske økonomien har alle de nordiske landene vedtatt å låne Island flere hundre milliarder ISK i utenlandsk valuta.

”I høst, når Islands selvbilde ble knust så ville jeg gjøre noe nytte av meg. Jeg ble så i overmåte dristig at jeg aksepterte å lede denne oppgavens, sammen med medarbeidere, en av de største økonomiske oppgavene som Island noen gang har fått i fanget,” sier Svavar Gestsson Islands ambassadør i Danmark og leder for forhandlingsgruppen i IceSave saken til Morgunblaðið.

På Island er boken ”Raset” (Hrunið) akkurat kommet ut. Boka, som er skrevet av historikeren Guðni Th Jóhannesson, handler om de dramatiske ukene i slutten av september og begynnelsen av oktober 2008, når det islandske finanssystemet raste sammen.

Islandsk økonomi er fortsatt på intensivavdelingen. Islandske myndigheter styrer men IMF (Det internasjonale pengefondet) bestemmer. Det fortsatt strenge restriksjoner på handel med valuta. Fortsatt er renta ekstremt høy.

Island skulle ha fått den andre delen av lånet fra IMF. Den første delen, på 830 millioner dollars ble utbetalt i begynnelsen av desember. Del to, på 155 millioner dollars, skulle utbetales tre måneder senere, dvs. i begynnelsen av mars.

Island får hjelp av IMF – det internasjonale pengefondet – i den økonomiske krisen. IMF har ikke vist seg å være nådig, når det gjelder virkemidler for å kurere dårlige økonomier.

Flertallet av islendinger ser ikke den islandske krona som en del av framtiden. Hele 62 % ønsker ikke at krona skal være lendets valuta.

Styremedlemmer i Landsbankinn lånte store summer – titalls milliarder i månedene før banken kollapset og ble overtatt av den islandske staten i oktober 2008. På grunn av bankhemmelighet er det ikke kjent hvem det er i styret som har fått bevilget lån på mange milliarder ISK.

Tidligere styreformann i Kaupthing skylder forsikringsselskapet VIS 200 millioner ISK mot pant i en halvferdig jakthytta i Borgarfjörður på Island. Pantebrevet for den halvbygde hytten er datert i desember 2008, altså etter at bankene krasjet.

I de ”gode” årene hvor det frie markedet tok makta økte gjelda på Island med flere hundre prosent. I motsetning til det som finansfolka hevdet og mange blant den islandske befolkningen trodde har kapitalstrømmen gått fra Island til utlandet og ikke omvent. Island er i dag betydelig fattigere land enn før markedsliberalistene tok makta.