Juletradisjon på Island er for det meste lik den norske tradisjonen. Forskjellene er ikke større en det vi finner i Norge, mellom landsdeler og mellom kyst og innland. Jula starter kvelden før 25. desember, som vi kaller for juledagen. På Island kalles kvelden før ”aðfangadagskvöld“ og dagen kalles „aðfangadagur“. Ordet „aðföng“ betyr tilfang, at alt er gjort klart for den store festen.

Jula i vår del av verden har en lang tradisjon som knyttes til vintersolverv. Selve ordet jul eller jól på islandsk betyr kanskje opprinnelig hjul og da tenker man på årets rundgang. Kanskje er ordet jul opprinnelige navnet på desember, nemlig jiuleis og da i slekt med ordet ýlir, som er et gammelt navn på den andre måneden i vinteren, som startet omkring 20. – 26. november og strakte seg til slutten av desember og året.

I den hedenske sikken ble jula feiret med mat og drikke. Islandske høvdinger inviterte til store drikkelag rundt jul. Den nordiske julen kom på samme tid i året som den kristne høytiden. Lengre sør, rundt Middelhavet, begynte man å feire Jesu fødsel eller også Jesu dåp i desember. Noen hundre år etter Kristus fødsel ble den 25. desember fastsatt som fødselsdagen og så kom dåpen den 6. januar, altså 13 dager senere og markerte slutten på høytiden.  I den islandske tradisjonen ble fortellingen om de tretten julenissene knyttet til dette. I andre fortellinger som i sangen ”Jólasveinar einn og átta, ofan koma af fjöllunum“, er nissene ni. I alle år har de to fortellingene, jul med nisser og alver og jul for å feire Kristus fødsel, levd side ved side.

Å begynne julefeiringen allerede kvelden før selve dagen forklares av at i katolsk skikk hadde man helligstund, en sammenkomst, kvelden før en storhøytid. Denne helligvaken begynte kl 18 kvelden før juledagen, altså på juleaften, eller på aðfangadag, den dagen alt gjøres klart.

Før i tida var det også vanlig at man fastet før jul. Man skulle faste fra Andremesse, den 30. november, eller fra fjerde søndag før jul. Det er derfor vi har fått tradisjonen med advent.

Islandske jul er sterkt knyttet til folketro. Det er midt på vinteren og det er mørkt og kalt ute. Alle skrekkelige vesener er på farta og det er best å holde seg inne og helst flere sammen. Utallige historier finnes om de som fikk erfare skumle vesener. Det gikk ofte ut over de som måtte være hjemme på julekvelden for å passe på ilden mens alle andre gikk til kirken.

Det var mye som måtte gjøres før den store høytiden inntraff. De voksne var opptatt med gjøremål og de unge skulle ikke stå i veien eller forstyrre arbeidet.

Julenissene og deres foreldre Grýla og Leppalúði spilte en stor rolle i forberedelsene til jul. Barna skulle gjøre slik foreldrene ville. Om de ikke gjorde det fikk det konsekvenser. De ble forbigått av nissene eller nissene gjorde dem noe. Barna ble til og med truet med den skrekkelige Grýla. Grýla er stor og stygg. Hun orker ikke artige barn eller barn som gråter. Da hender det at hun kommer med den store sekken sin og henter slemme barn, eller barn som gråter, og tar dem med opp i fjellet. Grunnen til at Grýla og Leppalúði ikke orker slemme barn er at de har fått nokk av sine egne nisser. Nissen er nemlig ustyrlige og ville. For Grýla og Leppalúði er julen en skikkelig høytid når de sender sine barn på besøk til menneskene.

 Julematen på Island er nå etter hvert blitt ganske internasjonal. Men fortsatt har man tradisjonell mat slik som røkt lammelår som spises på juledagen og svið som er den islandske utgaven av smalehoder. Mange steker det spesielle ”laufabrauð“, tynne kaker av hvetemel som er stekt i smult og som opprinnelig var fattigmannsbrød. På juleaften er det vanlig at man spiser ”möndlugraut“, som er risgrøt med knuste mandler i og en hel. Den som får den hele mandelen får også mandelgaven. Ettersom mandelgaven ofte er noe godteri strekker barna seg langt og spiser mye grøt i håp om å få mandelen.

Dagen før juleaften kalles ”Þorláksmessa“. Dette er en viktig dag i juleforberedelsene. Det er da man pynter juletreet og pynter stua. De siste julegavene pakkes inn og man henter det siste som må til før julekvelden. I den siste tiden er det blitt mer vanlig å spise ”kæsta skötu” (raket skate) på Þorláksmessa. Dette har vært tradisjon på Vestfjordene lenge og er nå blitt vanlig over hele Island. Skata skal lukte sterkt og den spises sammen med mye fett og poteter.

Den 12. desember sender Grýla og Leppalúði den første nissen av gårde. Han heter Stekkjastaur. Hver dag fram til juleaften kommer en nisse. Alle har de navn som forteller noe om hva de driver med. ”Hurðaskellir“ smeller i dørene og skremmer folk. „Gluggagægir“ titter inn i gjennom vinduene (gluggi) til folk. „Ketkrókur“ er berømt for å snike seg inn for å stjele litt kjøtt. Før i tida brukte han kroken sin for å hale opp kjøtt fra skorsteinen, som man hadde hengt opp der for røyking.

På juleaften den 24. desember kommer ”Kertasníkir” (han som tigger lys). Da har alle tatt fram de fineste stearinlysene, i alle farger, som nissen prøver å få med seg.  Dagen etter, på juledagen, drar Stekkjastaur tilbake, hjem til Grýla og Leppalúði. En etter en drar nissene tilbake inntil den siste dra på trettende dagen. Det er den 6. januar og da er jula over.