Det har ikke skjedd i et vestlig demokratisk land at et landsomfattende valg er blitt underkjent og dømt ugyldig av landets høyesterett.
Det skjedde på Island.

Den 27. november 2010 gikk islendingene til urnene for å velge personer til Grunnlovsting. Over 500 kandidater stilte til valg. Etter en kort men ærlig og demokratisk valgkamp hvor mange kandidater satte sin lit til gratis presentasjon på internett mens andre påkostet seg annonser i aviser. De fleste gjorde ikke stort annet enn å bruke Facebook. Noen av kandidatene var mer kjent fra før enn andre. Slik er det og ingen kunne gjøre noe med det. Aktive politikere stilte ikke – dette var folkets tur. Ifølge lov om Grunnlovsting skulle tinget forfatte en ny grunnlov for republikken. Det er siden Alltinget som ifølge eksisterende grunnlov vedtar ny grunnlov.

I prosessen før grunnlovsvalget og allerede når Alltinget vedtok loven viste det seg å være grunnleggene uenighet om saken. Se

 lvstendighetspartiet støttet ikke loven om Grunnlovsting og gjorde siden sitt for å dempe interessen for valget av kandidater.

I flere årtier har forskjellige utvalg av Alltingsrepresentanter drøftet ny grunnlov uten å lykkes med å få resultat. Den eksisterende grunnloven er opprinnelig av dansk avstamning fra 1800 tallet. Den har undergått diverse endringer, bl.a. fra monarki til republikk, fra koloni til selvstendighet, fra samfunn i fattigdom til samfunn i rikdom. De fleste har innsett for lenge siden at det er behov for en ny grunnlov. Mange mener at en av grunnene til at det gikk slik det gikk i økonomien ut på 2000 tallet og at den kollapset i 2008 kan spores til en mangelfull grunnlov.

Den sittende regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet (senter), hadde det som en sentral sak i sin regjeringserklæring å arrangere et Grunnlovsting slik at Island endelig fikk en ny grunnlov.

Under valgkampen kom det klart fram at et av de sentrale temaene som mange kandidater ville få inn i en ny grunnlov var at islandske naturressurser ble i nasjonal eie og at de aldri kunne selges. Dette betydde bl.a. at nåværende kvotesystem i fiskeriene, hvor rederiene påstår at de eier fiskekvotene, måtte tas opp og fiskekvotene fordeles på nytt. Som kjent er de sterkeste kreftene i Selvstendighetspartiet kretsen rundt fiskerikapitalen, som nå så sine interesser truet.

Valget til Grunnlovsting ble gjennomført 27. november. 25 kandidater ble valgt, slik planen var. Grunnlovstinget skulle tre sammen i februar 2011 og arbeide i 3 – 4 måneder. Forberedelsene var i full sving.

Etter valget klaget tre personer valget. Klagepunktene var ikke av det tyngste laget. Valgsedlene var nummererte, men skulle være merket med strekkode. Valglokalene hadde skillevegger av papp. Representanter for kandidatene var ikke invitert til å overvåke tellingen og valgurnene var ikke låst med lås, men forseglet.

Det er klart at gjennomføringen av valget kunne vært mer til punkt og prikke. Til tross for at så ikke var har ingen kunnet påpeke at manglene har hatt noen som helst innvirkning på valget i den ene eller andre retningen.

Det var Islands Høyesterett som på grunnlag av klagene besluttet at valget ikke kunne godkjennes. I noen av klagepunktene hadde Høyesterett ikke bevis å støtte seg til men at retten ble fortalt at det var slik. I dag mener mange, også anerkjente professorer i juss, at Høyesterett har gått over streken, at dommen var for streng, at det ikke var skjellig grunn til å underkjenne valget.

Landsvalgstyret, som Alltinget setter, har nå gått av som følge av dommen i Høyesterett. Flere Alltingsrepresentanter fra Selvstendighetspartiet og tidligere justisminister fra samme parti krever at sittende justisminister går av. Det virker som man vil gni salt i såret mens det er åpent.

Nå rettes søkelyset stadig mer mot selveste Høyesterett. Tre dommere erklærte seg inhabile på grunn av forskjellige relasjoner til parter i saken. Nå mener mange at minst fire andre dommere – av gjenværende seks – skulle også ha erklært seg som inhabile. Flere av disse har i årerekker vært iherdige forkjempere for interesser som ville vært sentrale i forhandlingene om en ny grunnlov. En av dommerne er bror til en av de store kvoteeierne, altså en tung interesseaktør. Flere av dommerne har en lang fartstid som aktive politikere innen Selvstendighetspartiet før de ble dommere i Høyesterett.

At Høyesterett løper politiske ærend er umulig å hevde. Det er likevel mulig å hevde at Høyesteretts dom kom særdeles beleilig for Selvstendighetspartiet og partiets sterke kapitalinteresser. Kvotesaken er en av Islands store sak, den dreier seg om vitale interesser og i bunn og grunn om prinsippene for eierstrukturen av naturressursene.

Nå har Høyesterett talt. Regjeringen har besluttet at Grunnlovstinget skal avholdes om det så skal koste et nytt valg. Høyesteretts rettferdighet har allerede bidratt til å blåse opp større uenighet i samfunnet. Var det Høyesteretts målsetning? {Backbutton}