Flertallet av islendingene sa NEI til Alltingets lov om Icesave. Betyr det at Island ikke skal eller vil betale? Betyr et nei at saken er ute av verden?

 NEI til loven om Icesave betyr at Island ikke kan løse saken med en avtale, med enighet mellom stater. Saken går nå til domstolene for avgjørelse. Om domstolene feller en dom mot Island vet vi ikke, men det er større sannsynlighet for at Island blir dømt til å betale enn at Island blir frikjent. Det er også større sannsynlighet for at Island blir dømt til å betale hele Icesavebeløpet og ikke kun den delen som den nedstemte avtalen hadde inne. Resultatet kan derfor bli at Island må betale større beløp enn det beløpet man sa nei til i folkeavstemningen.

Det hørtes ut som et prinsipp fra nei-siden. ”Vi betaler ikke gjelda til private banker som rotet det til”. Oppriktig og sikkert vel ment. Det er bare at dette skulle da gjelde for alle – ikke kun islendinger. Når den islandske staten besluttet å garantere for innskudd til alle kunder i de private bankene på Island ble kundene i Icesave nettbanken i Storbritannia og Nederland ikke tatt med. Myndighetene i Storbritannia og Nederland gikk da inn og garanterte for disse kundene. Regningen ble sendt til Island. Det er den man har forhandlet om.

I denne saken er det ingen rettferdighet. Mener de som sa nei at kundene i Icesave ikke skal behandles på lik linje med islandske kunder i private banker på Island? Er det skattebetalere i Storbritannia og Nederland som skal betale?

Det er ikke et radikalt standpunkt å si nei, men et reaksjonært og nasjonalistisk standpunkt. Det å akseptere avtalen og loven fra Alltinget var en vanskelig, men mulig, vei ut av uføret. I tillegg ville det ha hjulpet noe på tilliten til Island ute i den store verden.

I en lengre periode brukte flertallet av islendingene sin demokratiske rett til å velge regjeringer som stimulerte til et økonomisk system som siden kollapset. Det var islandske myndigheter som tillot Icesave og som spilte på lag med udugelige finansfolk. Det er ikke mulig for det islandske folket å løpe vekk fra dette ansvaret. Ikke engang ved å stemme NEI.

EFTAs kontrollorgan ESA har nå bedt islandske myndigheter om å respondere på ESAs vurdering av Icesave saken fra mai 2010. Island får to måneder til å reagere. Etter det vil ESA vurdere fortsettelsen. Om svaret fra Island ikke endrer på foreliggende konklusjoner hos ESA vil Island få en siste advarsel. ESA mener Island er forpliktet til å utbetale minstegaranti til kundene i Icesave i tråd med EU direktivet om innskuddsgarantier. Dersom Island ikke svarer vil saken gå rett til EFTA-domstolen.