Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir skriver i The Guardian om Icesave. (Artikkel HER). I sin artikkel spør Sigurðardóttir: ”People ask themselves: why do we, as taxpayers, have to shoulder the burden of problems caused by the behaviour of irresponsible bankers? Taxes should be used for public services, for the welfare of ordinary citizens, but not because of huge losses of financial institutions.”

Svaret er å finne i en av kommentarene. Det er slik: ”The Icesave referendum?
I had a similar altercation with my young son the other day.
He refused to eat his greens so I withdrew TV rights. He then threw them on the floor.
After 5-10 minutes of huffing and puffing he was watching TV and I was clearing the floor.”

Hvis vi graver i møkka vil vi få møkk på hendene. Når ikke de private finansvikingene og deres politiske venner vil rydde opp i rotet etter seg må vi gjøre det. Å slippe dem til på ny vil bare skape mer rot og større tap. Ideologen under finansbobla sa det slik: ”Vi tjener penger om dagen og griller om kvelden”, og med ”vi” mente han finansvikingene og deres regjeringsvenner.

I stedet har regjeringen til Jóhanna Sigurðardóttir brukt tid og krefter til å rydde opp. Det har ikke vært grillet om kvelden og det har kostet store kutt i budsjettene. Folk liker ikke kutt i budsjetter like lite som det liker å betale andres regninger. Regjeringen er ikke populær. Den kan heller ikke skryte på seg grilling om kvelden eller store gaver for lånte midler som tidligere makthavere gjorde seg populære av.

I dag angriper opposisjonen enda en gang regjeringen med mistillitsforslag i Alltinget. I de fleste land i verden ville politikerne ha sluttet rekkene og forsøkt i felleskap å jobbe landet ut av uføret. På Island er man mest opptatt av å banke hver andre i hodet med usaklige anklager. I dette har alle noen skyld, men opposisjonen overgår alle grenser.

Stillingen er uklar. Regjeringen har mistet støtten til flere av representantene til Venstre-Grønne (tilsvarer SV i Norge). Det ville vært en sørgelig avslutning på den første rene regjering fra venstre siden å bli felt av representanter fra ytterste venstre.