I disse dagene behandler Alltinget på Island en rapport som et utvalg av alltingsrepresentanter har laget og levert til Alltinget. Utvalget ble ledet av Venstre-Grønne representanten Atli Gíslason.

Rapporten inneholder en rekke forslag til endringer på det islandske lovverket, statsadministrasjonen. Utvalget foreslår også at Alltinget innkaller en spesiell domstol – ”Landsdómur“ – eller riksrett for å rette over tidligere statsråder.

En spesiell domstol
 „Landsdómur“ er en spesiell domstol som bygger på grunnlovens paragraf 14. Den skal brukes i saker hvor Alltinget beslutter å saksøke statsråder for deres embetsføring. „Landsdómur“ ble etablert ved lov fra 1905 og ble sist endret i 1963. Domstolen har aldri blitt innkalt.

Statsrådsansvaret
Ifølge paragraf 14 i grunnloven bærer statsråd ansvar overfor Alltinget. Dette statsrådsansvaret er delt i to – politisk ansvar og juridisk ansvar. Med det første mener man at statsråd skal ha et sikkert flertall alltingsrepresentanter bak sine beslutninger. Om det ikke skjer kan Alltinget vedta mistillit til statsråden som da må gå av. Med juridisk ansvar mener man at statsråd kan anklages og dømmes for embetsføring. Dette gjelde for tre områder. a) om statsråd i sin embetsføring bryter mot grunnloven, b) om statsråd bryter mot andre lover og c) om statsråd misbruker sin makt eller gjør noe eller forårsaker at noe blir gjort som utsetter staten for skade eller fare.

Det er bare „Landsdómur” som kan dømme i slike saker. Strafferammen i henhold til denne lover er fratredelse av embete, bøter eller fengsel i inntil to år. En dom er endelig og kan ikke ankes. I „Landsdómur“ sitter 15 dommere: De fem av dommerne i Høyesterett som har sittet lengst. Lederen av Høyesterett er også leder for ”Landsdómur“. Leder for områdedomstolen i Reykjavík, en professor i konstitusjonsrett ved Islands Universitet og åtte dommere valgt av Alltinget.

En foreldet ordning?
Den første loven om „Landsdómur“ er fra 1905. Lovendringen som kom i 1963 dreide seg mest om form, bl.a. at dommerne skulle ikke være 30 men 15. Flere ganger siden har det vært snakket om å revidere loven. Siste gan det kom fram et forslag om å sette i gang revidering var i 2001. Forslaget fikk ikke behandling i Alltinget.

Mange mener at forbildet til „Landsdómur“ er den danske „Rigsretten“. Rigsretten har 30 medlemmer, 15 dommere og 15 medlemmer som er valgt av Folketinget.  Rigsretten har også den rolle at Folketinget kan bruke Rigsretten til å behandle anklager fra tinget på ministere som er mistent for å ha gjort feil i sin embetsføring. 

Allerede foregår det intense og følelsesladede diskusjoner om denne spesielle domstolen. De som mener domstolen er avleks og problematisk i forhold til mer moderne juss anklages av andre for å stille til forsvar for de som stod i spissen for politikken som førte til bankkrasjet i 2008. Det er påfallende at mange av de som er siktet og granskes for delaktighet i det som førte til krasjet mener at lovene som brukes ikke passer for dem. I denne forbindelse har forfatteren Illugi Jökulsson hentet fram et sitat fra Halldór Laxness storartede verk ”Islands klokken”. Et sted i fortellingen, som handler om forholdet mellom Island og Danmark sent på 1600 tallet, ber Snæfríður Íslandssól en av kongens hirdmenn om hjelp til å få tatt opp dommen over sin far, som var en av landets overklasse og hadde blitt dømt for korrupsjon og maktmisbruk og slik rette opp hans ære. Hirdmannen, Gullinló, svarte på følgende måte (oversettelse; islandsk.no): ”Om noen har dømt islendingene fra deres ære så har de gjort det selv, ma chére madame … Islendingene lar aldri en stein ligge stille for å bevise at den lovparagraf som de er blitt dømt etter kommer fra en lovbolk som en eller annen norsk tosk av en konge gjorde ugyldig for mange hundre år siden; eller at den ikke passer til noen viktige tilordninger fra deres gamle hundhedenske oppstilling Grágás. De sier at bare de lov gjelder for dem som frifinner dem fra all kriminalitet.”

”De sier at bare de lov gjelder for dem som frifinner dem fra all kriminalitet.”
Det er påfallende at ingen av de over 170 sentrale aktørene under finanskollapsen som Alltingets granskingsutvalg innkalte til avhør innrømte at de hadde gjort feil, at de var skyldig på en eller annen måte.  I dag er mange opptatt av å bevise at lovene ikke passer, at de er gamle og foreldet, at lovene ikke er i samsvar med menneskerettighetene, at de kun vil bruke de lover som frifinner dem.

I neste uke vil Alltinget stemme over et forslag om tre eller fire tidligere statsråder blir stilt for retten. Folket på Island vil følge godt med hvordan de enkelte representantene stemmer.