Islandske rederier fikk fiskekvotene tildelt gratis av staten. Kvotesystemet ble satt for å bevare fiskebestanden. Det har kvotesystemet klart, men misbruk av systemet har ført til at de fleste fiskebåtrederiene er teknisk konkurs. Rederiene har drevet med kjøp og salg av fiskekvoter. De har ført markedsverdien av fiskekvoten inn i regnskapet slik at selskapene så ut til å være mer verdt enn de i virkeligheten var. På grunnlag av oppblåste regnskapstall fikk rederiene store lån i bankene, som de så brukte igjen til å kjøpe bankaksjer. Dermed ble bankene tilsynelatende rikere og kunne dra ut på det internasjonale pengemarkedet for å fiske store lån. Med lånte penger kjøpte så bankene aksjer hos hver andre og det så ut som om ferskt kapital ble tilført bankene. Når dette spillet tok slutt i 2008 fikk mange rederier en smell, de tapte store beløp. Det var fiskekvotens verdi de tapte. Det er viktig å ha i tankene at fiskekvote er ikke fanget fisk, men fisk som fortsatt svømmer i havet. Ifølge den islandske grunnloven er dette en nasjonal eiendom.

Fiskebåtrederiet Skinney-Þinganes er et selskap som eies av arvingene til Ásgrímur Halldórsson. Dette selskapet eier igjen fiskebedriften Nóna hf på Höfn i Hornafjörður på sørøst Island. Den islandske avisen Fréttablaðið hadde en sak om Nóna hf i desember i fjor. Der kommer fram at selskapet hadde en gjeld på 5,3 milliarder ISK i slutten av 2008.

Programmet Kastljós på TV-kanalen RUV hadde et innslag om dette selskapskomplekset 30. september. Ifølge programmet viser selskapenes årsregnskap at Nóna hf har fått gjeldssanering på 2,6 milliarder ISK. Det er Landsbankinn som har slettet gjelda. De som leder Nóna hf er de samme som leder Skinney-Þinganes.

Skinney-Þinganes var et av de selskapene som for noen år tilbake sto bak S-gruppen, en finansgruppe som overtok den statlige banken Búnaðarbankinn (Landbruksbanken) når den ble privatisert. Banken ble siden ble til Landsbankinn ved sammenslåing. Privatiseringen av bl.a. Búnaðarbankinn ble sterkt kritisert i den store granskningsrapporten. Mange mener privatiseringen av statsbankene på Island var korrupt. Bankene ble delt opp mellom grupperinger i nær tilknytning til de to partiene som da satt i regjering.

På denne tiden satt en av arvingene og medeier til Skinney-Þinganes som statsråd i regjeringen og partileder for det ene av regjeringspartiene. Under prosessen med privatisering av Búnaðarbankinn ble det snakket om habiliteten til vedkommende statsråd og partileder.

Året før rederiets gjeld ble sanert av Landsbankinn utbetalte selskapet 600 millioner ISK i utbytte til sine aksjonærer.

I dag sender bankene boligene til folk som ikke klarer avdrag til tvangsauksjon. For 2,6 milliarder ISK kunne man lette gjeldsbyrden til mange tusen folk som sliter med sine lån, folk som har mistet jobb og inntekt bl.a. på grunn av hvordan finansredere har stelt det til i islandsk økonomi.