Island er fullt med paradokser. I oktober 2008 gikk de islandske bankene konkurs. Dette var private banker som på mange måter hadde tatt det islandske samfunnet som gissel. Myndighetene besluttet å la bankene rulle og etablerte nye banker som overtok mye av oppgavene til de kollapsede bankene. De nye bankene er på full fart inn i en lignende spiral som de gamle var inne i. Det er kanskje ikke å undre siden de nye bankene ledes til stor del av de samme personene som hadde ledende posisjoner i de gamle. Det observeres også at mange av de som kjørte fort i finansrallyet har satt seg bak rattet i nye selskaper og støtter seg til det nye banksystemet.

Det er et stort spørsmål om finansvikingene fra tiden før 2008 som brukte de islandske bankene som vaskemaskiner for kapital ikke er i ferd med å etablere lignende vaskerutiner i det nye systemet. Det nye banksystemet går så det suser. Bankene leverer store fortjenester og mens de ansatte i bankene og ellers i samfunnet ikke har hatt anledning til å ta ut noe utbytte har bankdirektørenes lønninger gått opp med opp til 145 prosent. Direktøren i Arion bank (tidligere Kaupthing) legger beslag på lønn til 26 vanlige arbeidere. Hvem eier Arion bank? Ifølge en avtale om eierskapet til Arion bank er det kreditorene til gamle Kaupthing bank som eier 87 prosent av Arion og den islandske staten eier 13 prosent. Hvem kreditorene er, er ikke sikkert. I hvert fall er situasjonen slik at islandske myndigheter ikke har neon som helst kontroll med verken Arion bank eller de andre bankene som oppsto på ruinene til de gamle. Statsministeren og finansministeren står og måper over bankdirektørenes grådighet som forsyner seg grovt uten hensyn til at det tross alt er mange familier på Island som virkelig sliter som følge av nettopp bankkrasjet i 2008. Myndighetene har ikke mulighet til å gjøre noe, det er bankenes styrer som bestemmer.

Avisene, særlig DV, skriver om at krisen er over for bankene. Bankene tjener penger som aldri før. Det er kanskje bare tidsspørsmål før bankene får lov til å operere i utlandet? Om få år får Island en ny ”útrás“!

Et viktig hinder for at slikt skjer er at noen andre enn islendinger står på bremsen. Dette hinderet kan være islandsk medlemskap i EU. Det er derfor interessant å se at nettopp konstellasjonene rundt de tunge kapitalkreftene på Island er mot medlemskap. Et medlemskap vil bety at de ikke får det frie spillerommet de vil ha for å pantsette islandske naturressurser for lånepenger.

Krisen på Island er forskjellig om du ser ut av bankvinduet eller om du står utenfor og ser inn.