Kapitalkreftene på Island bruker domstolene til å kneble pressefriheten PDF Skriv ut E-post
torsdag 31. mars 2011 16:46

Avisa DV

Avisa DV er pålagt forbud av politimyndighetene til å skrive og informere om finansielle forhold i samfunnet. I to tilfeller har avisa skrevet om tydelige samfunnssaker som er av interesse for allmennheten.

 Fotballstjernen Eiður Smári Guðjohnsen har tjent store beløp i løpet av sin karriere og sikkert fortjent for han har vært en flink fotballspiller. Sammen med andre har han ikke vært like flink til å forvalte sine penger og sitter nå igjen med stor gjeld. Dette mener Guðjohnsen er hans private sak, mens avisa DV mener at Guðjohnsen er en offentlig person og aktør i et offentlig marked. Avisa fikk påbud om ikke å skrive om saken og samtidig at avisa skulle betal en bot til Guðjohnsen. Saken kommer snart opp for retten i Reykjavík.

Avisa DV har skrevet om selskapet Horn som Landsbankinn har tatt over. Der har avisa angivelig brukt interne dokumenter, bl.a. møtereferater som grunnlag for sin omtale. Sysselmannen i Reykjavík har nedlagt et forbud mot at avisa skriver om saken og at avisa leverer tilbake alle dokumentene som de skal ha brukt som grunnlag. Dette har avisa ikke gjort og nå krever banken at avisa skal betal dagbøter inntil de leverer tilbake dokumentene. Avisa mener saken har en allmenninteresse, siden banken er i statlig eie og samme gjelder om selskaper som banken styrer og forvalter. Dessuten vil avisen risikere å ramme en eventuell kilde.  

Avisa DV har som en av få medier på Island skrevet mye om skyggesidene av bankkrasjet. Der har avisa ikke latt seg styre av streke kapitalinteresser.  

De to tilfellene kan tyde på et samspill mellom sterke kapitalinteresser og politimyndigheter og domstoler. Om avisa blir kneblet, journalistene dømt og kilder avslørt vil det bety et slag mot den frie journalistikken.Landsbankinn

Island i dag er et samfunn med dype sår. Sterke kapitalkrefter fikk i lang tid lov til å spille en rolle i samfunnet som ofte ble betraktet som urokkelig. Alltingets granskningsrapport dokumenterer tydelig hvordan de private bankene og finansselskapene spilte på lag med det offentlige finanstilsynet. Noen mener de hadde myndighetene i sin hule hånd. Etter krasjet kom opp et sterkt krav om større innsyn. De lukkede rommene måtte åpnes for innsyn og tilsyn. De to sakene mot avisa DV er ikke et tegn på større innsyn. Der ønsker finansfolk å bruke domstolene til å lukke dørene.

De nærmeste dagene og ukene vil vise om de får som de vil eller om den frie journalistikken får fortsette å informere folket om hva som skjer i finansverdenen.

Relatert artikkel: Enda et angrep på pressefriheten.