Fortsatt sitter flere representanter på Alltinget som ikke bare er folkevalgte men også pengevalgte.

I islandsk politikk er det slik at kandidatene må konkurrere om plassene på partilistene. Dette gjelder kommunevalg med særlig i valg til Alltinget. Kandidater fra samme parti går ut i beinhard valgkamp mot de andre fra samme parti for å sikre seg plass og sikre seg potensielle sikre plasser på partiets liste. I mange tilfeller bruker kandidatene store pengebeløp på reklame, kampanjer og image. Pengene som kandidatene bruker er ikke alltid egne penger, men ofte penger som støttegruppene samler.

Det er ganske sikkert at flere kandidater ville ikke ha fått plass på partiets liste dersom de ikke hadde en velsmurt kampanjemaskin til å drive valgkampen. Det er altså ikke evnene det kommer an på men relasjonene – og i slike tilfeller kan det fort bli korrupte relasjoner. Virksomhet, en bank, et finansieringsselskap, støtter en kandidat med en god sum penger. Ofte under bordet, i det stille. Kandidaten nådde opp på listen, fikk sikker plass, og er nå representant i Alltinget. Pengevalgt?

I dagens Island er det nå et hett tema om disse skal trekke seg fra Alltinget. Partilederen i høyrepartiet, Selvstendighetspartiet, forsvarer sine og mener de ikke har jort noe ulovlig ettersom det ikke fantes noen lover eller regler om slike saker. Det var altså ikke ulovlig å ta i mot millioner av kroner for å drive personlig valgkamp. Partilederen mener likevel nå, i etterpåklokskapens lys, at dette var en praksis som gikk ut over alle grenser. Konsekvenser – nei! Ikke ulovlig, men hva med etikk, hva med troverdighet til vedkommende representanter og til de partiene som tillater representanter som er pengevalgte?

Dette er Island i dag. Dette er toppen av isfjellet, toppen av korrupsjonen. Representanter i Alltinget som ikke forstår hvor de etiske grensene ligger har ikke folkets tillit og bør heller ikke ha partienes tillit. Når de i tillegg har bidratt, med sin politikk, til at tusenvis med familier ikke klarer å få endene til å møtes, så burde de forlate posten som folkevalgte.