I 2005 og 2006 hadde finansdepartementet på Island store planer om å konkurranseutsette offentlig tjeneste. Dette var etter at staten hadde solgt det meste av statlige virksomheter og alle statsbankene. Nå var turen kommet til å privatisere offentlig service.

I e-poster fra kontorsjefen i finansdepartementet til flere ledende finansfolk angående ”útvistun“ (outsource) ber han om assistanse til å „markedsføre statsdriften“. De som fikk brevet denne gangen var sjefene for Baugur Group, Milestone og forsikrings- og finansselskapet Sjóvá. To av disse hadde tidligere vært ansatte finansdepartementet. I brevet til finansfolka sier: ”Hei kamerater. Da er vi kommet til at dere finansgigantene retter oss byråkratene en hjelpende hånd i markedsføring av statsdriften. Det ville være fint om dere ga dere tid til å lese dette dokumentet over og sende kommentarer til meg. Noen av dere har fått dette på et tidligere stadium og er kanskje blitt litt lei av dette men nå er vi kommet så langt at vi må sette punkt over i-en og handle. Jeg og Arnar jobber også med et notat om gjenreisning av en nyordning, muligens under tittelen ”forenkling av statsdrift”, og det ville være fint å få deres støtte i den saken.”

Det er ikke nødvendig å presisere at de selskapene som departementet søkte råd hos var alle sammen interessenter. Alle hadde store forventninger til at „útvistun“ (outsourcing) skulle bringe dem store nye oppdrag. Dette kommer også fra i den videre korrespondansen mellom departementet og finansfolka.

Korrespondansen bærer med seg at skillelinjene mellom den private forretningsvirksomheten på Island og de politiske myndighetene var borte. Det var ikke bare de private som presset på for å få både statlig eiendom og oppgaver privatisert. Dette var også myndighetenes politikk. Korrespondansen viser også at det, så langt i fra, var en normal forretningsmessig saksgang, men en diskusjon i vennegjengen, i interessegruppen.

Fortsatt bærere det islandske samfunnet preg av de forholdene som skapte ”krasjet” i 2008. Det er fortsatt for mange som ikke forsto og ikke har forstått at korrupsjon undergraver. Daglig kommer nye eksempler på korrupsjon og uærlighet i offentlig administrasjon. Kritiske journalister mister jobben, ubegrunnede oppsigelser og ansettelser på politiske grunnlag, vennetjeneste eller ut i fra interesserforhold er vanlige.