Det er ikke lenge siden at Høyesterett dømte valget til Grunnlovsting ugyldig. (Se mer HER) Dette er første gang, så vidt vi vet, at et helt valg i et demokratisk land er dømt ugyldig av Høyesterett. Merkelig nok er dette ikke en sak som utenlandske medier bryr seg om. Årsaken til at valget er dømt ugyldig er en rekke mindre formfeil ved gjennomføring av valget. Liknende formfeil dukker opp i neste alle valg, på Island og i andre land, uten at det har dramatiske følger. Bemerkningene bidrar til at man gjør det riktig neste gang.

 Ingen kan påpeke at formfeilene ved valget til Grunnlovsting har påvirket valget eller at resultatet kan trekkes i tvil. Det Høyesterett sier er at feilene kunne ha endret valget. M.a.o. mener Høyesterett at om noen bevisst hadde planlagt å sabotere og misbruke valget så var muligheten der tilstede. For å gjennomføre en slik sammensvergelse måtte man ha mange aktive medarbeider rundt om i landet med seg. Disse måtte da være aktive i å spionere på velgerne mens de fylte ut valgseddelen, de måtte ha god tilgang til sedlene etterpå for å skrive av. Høyesterett mener at valget ikke kan betraktes som hemmelig så lenge det var en smule mulighet, noen steder, til å se over skulderen på de som stemte eller over skilleveggen mellom bordene der velgerne satt med stemmeseddelen sin. Det er riktig å nevne at i domsordene til Høyesterett finnes ingen bevis for at noe slikt skjedde. Det er nok at det var mulig. Det er også riktig å nevne at i valget skulle velgerne skrive ned inntil 25 tallrekker, kandidatenes tallkode, på valgseddelen. Selv for de klokeste er det å huske en tallrekke på 5 tall en utfordring for ikke å snakke om mange slike og å huske 25 slike tallrekker fra en valgseddel er praktisk talt umulig.

Det er mange på Island som er skuffet over dommen til Høyesterett og mener den er politisk motivert. Der også flere av dommene til Høyesterett den siste tiden.

For en stund siden ble avisa DV dømt i Reykjavik tingsrett til å betale en bot til fotballspilleren Eiður Smári Guðjohnsen. Avisa hadde skrevet om finansene til Guðjohnsen. Dette likte ikke Guðjohnsen som mente at hans økonomiske eventyr var hans private saker. DV skrev om at Guðjohnsen hadde tatt opp store lån til investeringer og siden tapt store beløp. Avisa mente Guðjohnsen var en offentlig person og som slik en aktør i samfunnet og av interesse for publikum. At avisa nå er dømt til å betale bot til Guðjohnsen og i tillegg legger domstolen ned et forbud til avisa om å skive om Guðjohnsens økonomi.

„Om denne dommen får bestå og Høyesterett ikke snur den så betyr det at all mediebehandling om kjentfolks økonomiske saker blir ytterst vanskelig. Med denne dommer legges unaturlige hindringer i veien for ytringsfriheten og domstolen legger ikke vekt på hvor viktig ytringsfriheten er for demokratiet i landet og forbildene som vi har i Europa“, sier Hjalmar Jónsson leder for Den Islandske Journalistforeningen. ”Dette er ren og skjær skandale og dessverre ser det ikke ut for at islandske domstoler forstår medienes rolle i et demokratisk samfunn”, legger Jónsson til.

Det siste er at nå har flere kjente personer som har fått sine økonomiske saker skrevet om i avisa DV satt fram krav om å få økonomisk erstatning på lik linje med Eiður Smári Guðjohnsen. Det lederen i Journalistforeningen fryktet ser ut til å være i ferd med å skje. Avisa DV og andre medier skal skremmes fra å skrive om kjendisenes og finansvikingenes økonomi.