I en artikkel som Jón Steinsson lektor i økonomi ved Colombia University i New York skriver i Fréttablaðið i dag hevder han at det islandske skattesystemet er langt til høyre for det systemet som eksisterer i USA. Han mener at ikke engang George W. Bush våget å foreslå endringer i skattesystemet i USA i den retning som hans meningsfeller på Island hadde realisert.

For Alltinget ligger et lovforslag om endringer i det islandske skattesystemet. Den største endringen er at man vil ta opp flertrinnssystem. I stedet for at alle skatteytere er på samme trinn skal trinnene bli tre, 24 %, 27 % og 33 %, etter inntekt.

De siste tjue årene har myndighetenes skattepolitikk vært å øke andelen skatt for de med lave og middels inntekter i den totale skatten for å kunne senke periferskatt og senke kapitalskatten. Island har på mange måter blitt et meget gunstig land for de rike og de som tjener penger på kapital. Kapitalskatten var kommet ned til 10 %. Nåværende myndigheter ønsker å reversere og øke skatt på de som har mer å rutte med. Forslaget til et nytt skattesystem har møtt en solid motstand fra de som tidligere satt med makta.

Et av argumentene mot forslaget om et nytt skattesystem er at flertrinnssystem vil være meget komplisert og vanskelig å administrere. I sin artikkel peker Steinsson på at den islandske debatten er forskjellig fra alle andre steder. “Det forholder seg nemlig slik at andre rike land i OECD har flertrinns skattesystem. Island er bokstavelig det eneste landet i Vest-Europa som ikke har et slikt skattesystem. I de fleste OECD-land er det flere skattetrinn enn tre. I USA er det for eksempel seks skattetrinn,” skriver Steinsson.

Når skattesystemer konstrueres er det stort sett to synsvinkler som betraktes. “Det ene er at man vil ha skattesystemet så flatt som mulig med det som mål å minimalisere periferskatt og den arbeidsreduserende virkningen av skatt. Dette er ofte synspunktet til de til “høyre” i politikken. Den andre synsvinkelen er at skattene skal “legges på de som er bedre i stand til å bære de”, for å sitere nåværende myndigheter. Dette er ofte synsvinkelen til de til “venstre” i politikken. Høyreorientert skattesystem vektlegger å “forstørre kaka”, men bryr seg lite om hvor ulikt kaka blir delt. Venstreorientert skattesystem vektlegger mer lik fordeling av kaka på bekostning av kakas størrelse. Denne valgkosten mellom økonomisk effekt og likhet er et av de viktigste og mest grunnleggende valgene i politikken når det gjelder økonomisk politikk og store ideologer har argumentert for forskjellige holdninger ut i fra etiske synspunkter (f.eks. Robert Nozick fra høyre og John Rawls fra venstre). Det skattesystemet som vi har hatt på Island de siste årene er det mest høyreorienterte av alle skattesystem blant de rike landene i OECD.”

På Island har man kun hatt et skattetrinn. Personlig fratrekk har vært lite, virksomhetsskatt og kapitalskatt har vært ekstrem lav og eiendomskatt og arveavgift er borte. Største delen av statens inntekter kommer via indirekte skatter som moms. Steinsson påpeker at “dette skattesystemet er resultatet av den målrettete politikken til Selvstendighetspartiet i over 18 års periode ved makta. Under det siste kom det store markedsliberalistiske guruer på besøk til Island for å berømme systemet.”

Nå skal skattesystemet endres til venstre. Selv om endringene møter stor motstand så er de ikke større enn at de fortsatt vil ligge betydelig til høyre for skattesystemet i USA, sier Steinsson. På dette området ligger islandske høyrepolitikere til høyre for de som er lengt til høyre i USA.

Steinsson reflekterer over forslaget til nytt skattesystem: “Det som stikker i øynene angående det nye skattesystemet er hvor lavt inntektsnivået er på det øverste skattetrinnet. I det nye skattesystemet regner man i realiteten ikke med et eget skattetrinn for de virkelig høye inntektene. Det virker som det strider mot intensjonene med endringene. Dersom myndighetenes målsetning er virkelig er å flytte skattebyrden over på de som har mest å rutte med er det vanskelig å forstå hvorfor forslaget ikke tar med et fjerde skattetrinn for inntekter over 1 million ISK i måneden og eventuelt et femte skattetrinn for inntekt over ca. 2,5 millioner ISK i måneden. Et annet som virkelig stikker i øynene er at inntektsnivåene ikke er indeksregulerte. Ved å ikke gjøre det skyter venstrefolka seg i foten på sikt. Alternativet er at Alltinget endrer inntektsnivåene hvert år med lovendringer for å hindre at inflasjon og økning i kjøpekraft flytter folk oppover i skattetrinnene.”

“I det store og hele vil de foreleggene endringene være et markant skritt på veien til det målet som myndighetene har satt seg og ble valgt for å føre fram. Det viktigste er at skatt på kapital er økt mer enn skatt på lønn slik at forskjell i skatt etter opprinnelse blir mindre, eiendomskatt blir innført med et høyt frinivå for eiendom og at det innføres et flertrinnssystem for lønnskatt,” skriver Steinsson. Han mener også at forslaget kan bli bedre dersom man legger til et eller to skattetrinn for høy inntekt og at inntekstnivåene blir indeksregulert.

(Kilde Visir.is og Fréttablaðið 4.12.2009)