Islandske medier og journalister har det ikke lett. Avisene, de få som er igjen, og mediene ellers er anklaget for å gå eiernes ærend. Gjentatte ganger brukes mediene av samfunnsaktører til deres spesielle private oppgaver. I perioden før bankkrasjet eides de største avisene, TV og radio av de store og sterke finansselskapene. Ingen vil si at mediene ikke var preget av eierskapet.

Islandske RUV – Ríkisútvarpið – som tilsvarer NRK i Norge er også anklaget for å være for underlagt myndighetene, som bevilger penger til RUV.

I de siste ukene har avisen DV satt søkelyset på en sak der lederen for Selvstendighetspartiet er sterkt involvert. Selskapet ”Vafningur”, som ble etablert av holdingsselskapet Milestone, kjøpte eiendommer i Macao i Asia og i Storbritannia av det islandske forsikringsselskapet Sjóvá. Sjóvá var samtidig den største eieren i ”Vafningur” foran selskapet N1 og brødrene Einar og Benedikt Sveinsson.

Partilederen i Selvstendighetspartiet Bjarni er sønn til Benedikt og satt tidligere som styreleder i selskapene BNT og N1. Bjarni Benediktsson fikk fullmakt fra brødrene til å pantsette aksjene i tre av holdingsselskapene som de eide for to lån fra Glitnir bank i februar 2008. Pengene ble brukt til å investere i luksusleiligheter i Macao. Benediktsson benekter at han har vært med på å beslutte investeringene, men kun vært behjelpelig med å pantsette aksjene. I avisa DV er denne saken rullet opp og bl.a. med intervjuer med Benediktsson. I intervjuene anklager alltingsrepresentanten og partilederen journalisten for ufaglighet og uansvarlighet og at avisa og journalisten er ute etter Benediktsson personlig.

For å gi et bilde av hvordan det går til i medieverden på Island i disse førjulsdagene 2009, gjengis her en samtale mellom journalisten i DV, Ingi F Vilhjalmsson og partileder Bjarni Benediktsson. Samtalen er på trykk i avisa DV 17. desember 2009.12.17

Journalist: ”Samme dag, den 8.februar 2008, kjøper Vafningur et britisk investeringsfond av datterselskapet til Sjóvá for 5,4 milliarder (ISK). Investeringsfondet heter KCAJ LLP og drev i detaljsalg i Storbritannia. Vet du noe om dette?”
Benediktsson: ”Vet du, Ingi, at jeg syns du er en dårlig journalist. Jeg stoler ikke på deg og jeg vil ikke ha noen kontakt med deg.”
Journalist: ”Hvorfor er jeg dårlig journalist?”
Benediktsson: ”Fordi du farer med feil og ikke bryr deg om det.”
Journalist: ”Som hva, hva er feil?”
Benediktsson: ”Fordi du hevder at jeg har gjort noe som vil koste islandske skattebetalere 10 tusen kroner per pers. Dette er bare tull, dette selskap koster ingen noe som helst, de vil si av vanlige skattebetalere.”
Journalist: ”Men den islandske staten måtte legge inn 12 milliarder kroner til Sjóvá for å redde selskapet fra konkurs?”
Benediktsson: ”Det er en annen sak godeste Ingi. Jeg ringer deg her forleden og du taper intervju med meg. Hvorfor fortalte du ikke meg at du intervjuet meg, intervju som du skulle publisere i avisa?”
Journalist: ”Var ikke det helt klart?”
Benediktsson: ”Nei, nei, nei. Du må respektere journalistenes etiske regler.”
Journalist: ”Jeg gjør jo det.”
Benediktsson: ”Nei, derfor er du en dårlig journalist.”
Journalist: ”Men du sier at det er feil …”
Benediktsson: ”Du fortalte ikke meg at vi var i et intervju. Det burde du ha gjort.”
Journalist: ”Jeg trodde at det var helt klart. VI snakket sammen i en halv time.”
Benediktsson: ”Nei, nei, nei. Jeg gjorde bare bemerkninger til det du allerede hadde skrevet.”
Journalist: ”Ja, og forklare din sak og din befatning til dette selskapet, som er sentralt i denne saken.”
Benediktsson: ”Vi snakket aldri om at jeg ble intervjuet av deg.”
Journalist: ”Beklager, men jeg trodde at det var ganske klart siden vi snakket saklig om disse sakene.”
Benediktsson: ”Det var det bare slett ikke. Forklar for meg hvorfor islandske skattebetalere vil behøve å betale 10 tusen kroner per pers på grunn av dette selskapet?”
Journalist: ”Den islandske staten måtte legge 12 milliarder inn i Sjóvá siste sommer.”
Benediktsson: ”Det er feil.”
Journalist: ”Er det feil?”
Benediktsson: ”Ja, ja. Den islandske staten lånte Glitnir penger som den vil få tilbake. Den islandske staten har ikke lagt til noe. Dette er bare tull hos deg. Du burde gjøre jobben din som en mann.”
Journalist: ”Sjóvá” tapte drøye 3 milliarder på denne investeringen i Macao ...”
Benediktsson: “Når la staten til penger som den ikke får tilbake? Forhåpentlig vil ikke staten få noen skade av dette. Når du sier at staten taper pengene så må det komme fram at staten ikke vil få pengene tilbake. Når man taper noe så får man ikke tilbakebetalt det man låner. Er ikke det riktig?”
Journalist: “Ja, det er riktig.”
Benediktsson: “Nettop. Det er nå bekreftet at du ikke kan fortelle meg hvordan den islandske staten taper 10 tusen kroner per person på grunn av investeringene til Sjóvá i Macao. Derfor kan jeg ikke stole på deg siden du har hevdet det i avisen at jeg har gjort noe som gjør at staten må legge fram beløp på 10 tusen kroner for hver islending. Dette er bare tull hos deg. Du liker ikke meg og du er ute på tokt for å få et slag mot meg. Jeg vil ikke hjelpe deg med det.”
Journalist: ”Jeg er ikke slem mot deg, godeste Bjarni, slett ikke og det er også bare tull at jeg skal være ute på tokt for å få et slag mot deg. Det er ikke riktig. Hva skal jeg gjøre? Jeg har klare opplysninger om denne saken. Jeg bestemmer ikke hvilke opplysninger jeg får opp i armene. Det samme vill ha skjedd dersom …”
Benediktsson: ”Du er bare en stakkars journalist som ruller deg opp i gjørma for å forsøke å selge avisa.”
Journalist: ”Er jeg hva, sier du?”
Benediktsson: ”Du er bare en stakkars journalist som prøver å få et slag mot meg i den hensikt å selge avisa.”
Journalist: Det er ikke sant.”
Benediktsson: ”Dessverre min godeste Ingi, du bare ser ikke det selv.”
Journalist: ”Hvis jeg hadde fått sånne opplysninger om en annen politiker så ville det samme gjelde. Det er slik det er. Jeg bestemmer ikke hvilke opplysninger jeg får.”
Benediktsson: ”Det står ikke stein over stein i det du sier. Og jeg har bare ingen ting å snakke med deg.”
Journalist: ”Godeste Bjarni, står ikke stein over stein?”
Benediktsson: ”Fortell meg hvordan islandske skattebetalere taper på denne investeringen i Macao?”
Journalist: ”Det har jeg gjort. Du mener at jeg tar feil. Jeg skal undersøke det bedre. Jeg har forklart for deg hvordan jeg mener det har skjedd. Men du sier at det ikke er riktig.”
Benediktsson: ”Du skal rette på dette. Du skal skrive over hele forsiden at ingen har tapt noe som helst.”
Journalist: ”Det er mulig at du har rett og at jeg tar feil. Jeg skal undersøke det bedre. Hvis jeg sier noe som er feil så vil jeg rette på det. Det er bare slik. Det forandrer likevel ikke at du er knyttet til dette selskapet (Vafningur, journalistens bemerkning). Det er sakens kjerne."
Benediktsson: ”Jeg eier ingen ting i dette selskapet og jeg har ikke tatt noen beslutninger for dette selskapet.”
Journalist: ”Men du er knyttet til dette selskapet, Bjarni. Du pantsetter aksjene i selskapet for to lån fra Glitnir, som ble innvilget i slutten av februar 2008.”
Benediktsson: ”Nei, det er eierne av aksjene som pantsetter de.”
Journalist: ”Ja, men du gjorde det på vegne av dem.”
Benediktsson: ”Nettopp.”
Journalist: ”Og faren din er en av eierne av disse aksjene. Og ifølge det som faren din fortalte meg i forrige uke, så har han sluttet med forretninger. Det ser ut for meg, også fordi du tok sete i styret i Máttur i siste halvdel av 2008, antakelig på vegne av ham …”
Benediktsson: ”Jeg har ingen ting å si om dette, fordi jeg ikke har vært i nærheten av disse beslutningene.”
Journalist: ”Jeg bare prøver å si det, Bjarni, at enten er det du eller faren din, han er andelseier i selskapet…”
Benediktsson: ”Faren din er leder i denne banken. Spør bare ham.” (Vilhjálmur H Vilhjálmsson far til journalisten, er leder i bankrådet i Islandsbank. - Journalistens bemerkning.)
Journalist: “Han vet ingenting om dette, som du vet. Jeg vet at han har snakket med deg.”
Benediktson: “Ikke jeg heller.”
Journalist: “Vet du ikke noe?”
Benediktsson: “Jeg vet ingen ting om dette. Jeg tok ingen beslutninger angående finansiering av dette selskapet. Jeg vet ingenting om hvordan denne handelen gikk til.”
Journalist: “Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor dere deltok i dette.”
Benediktsson: “Men likevel har du skrevet lange artikler i avisen og publisere bilde av meg på forsiden. Likevel vet du ingenting og forstår ingenting. Derfor er du en dårlig journalist. Derfor må jeg fortelle deg det.”
Journalist: “Bjarni, er ikke dette unødvendig.”
Benediktsson: “Nei dette er ikke noen unødvendighet. Jeg har bare fått et meget dårlig forhold til deg. Jeg har bare ikke noe å snakke med deg om.”
Journalist: “Bjarni, prøv å se dette fra min synsvinkel. Hvis du hadde bestemte opplysninger og du jobbet som en journalist ...”
Benediktsson: “Du har ikke noe som er viktig. Det er det som du ikke har fått med deg. Snakk med de som tok disse beslutningene. La meg være i fred.”
Journalist: “Men Bjarni, viste du at dette selskapet hadde investert i dette britiske investeringsfondet samme dag som du fikk fullmakt til å pantsette aksjene i selskapet?”
Benediktsson: “Jeg har sagt det flere ganger at jeg ikke tok noen som helst beslutninger på vegne av dette selskapet...”
Journalist: “Ja, men viste du det? Det er det jeg vil vite. Viste du at dette selskap holdt på med investeringer i Macao? Viste du at dette selskap var i ferd med å investere i dette britiske investeringsfondet?”
Benediktsson: “Jeg hadde ingen ting å gjøre med de beslutningene som ble tatt denne dagen.”
Journalist: “Hvorfor kan ikke du bare svare meg med ja eller nei? Viste du eller viste du ikke?”
Benediktsson: “Selvsagt ikke.”
Journalist: “Viste du ikke at dette selskapet som du er knytett til holdt på med en handel på 10 milliarder?”
Benediktsson: “Jeg hadde ingen ting med noen som helst beslutning om den refinansiering som var i ferd med å skje på denne tid. Derfor viste jeg ikke hvilken handel lå der bak. Jeg hadde kun med det å gjøre at pantsette aksjene på vegne av de som eide obligasjonene. Andre jobbet med refinansiering i samarbeid med banken. Punkt. Og nå skal du slutte med dette tullet.”
Journalist: “Men Bjarni, jeg snakket med faren din, spurte han om dette og han sa at han ikke kjente noe til dette selskapet.” (Vafningur. - Journalisens bemerkning).
Benediktsson: “Godeste Ingi. Hvorfor ringer du til meg? Hvorfor snakker du ikke med de mennene som tok lånet, som kjøpte tårnet? Snakk med de menn som tok disse beslutningene.”
Journalist: “Men Bjarni ...”
Benediktson: “Ha det, godeste Ingi. Jeg har ingen ting mer å si til deg. Du har fortsatt ikke korrigert det som du har løyet på meg. Du har kalt problemer over meg. Jeg vil ikke ha kontakt med deg. Jeg stoler ikke på deg.”
Journalist: “Bjarni, jeg har sagt til deg at dersom det du har sagt til meg (om at drøye 3 milliarder ikke vil falle på statskassa på grunn av tapet i Macao hvis lånet som bostyret i Glitnir fikk på grunn av Sjóvá blir betalt tilbake etter planen, - bemerkning; journalisen) viser seg å være riktig ...” (Her skulle journalisten fortelle Benediktsson om igjen at det ville bli korrigert at hver og en islending måtte betale 10 tusen kroner på grunn av investeringene til Sjóvá i Macao, forutsatt at man kunne betale lånet på 12 milliarder tilbake. – journalistens bemerkning).
Benediktsson: ”Ha det godeste Ingi. Jeg vil ikke snakke mer med deg.”
Jourfnalist: ”Helt i orden.”
Benediktsson: ”Ha det.”
Journalist: ”Ha det.”