Den første paragrafen i den islandske loven om fiskeriene er slik i egen oversettelse: ”Utnyttbare fiskestammer i islandsk farvann er det islandske folkets felleseie. Målet med denne loven er å bidra til bevaring og effektiv utnyttelse av fiskestammene og med det sikre arbeid og bosetting i landet.

Tildeling av fangstkvoter ifølge denne loven danner ikke eiendomsrett eller varig råderett for de enkelte instansene over fangstkvotene.” Teksten er på islandsk her nedenfor.

Nå er det slik at de enkelte rederiene som fikk fangstkvotene tildelt gratis av myndighetene ser på kvotene som sin eiendom. Det har ført til at de har solgt kvoter og leid ut som om dette var deres eiendom. Om rederiene ikke ønsker å bruke sin kvote eller ikke klarer å fiske opp den mengden som kvoten tilsier så har ikke rederiene plikt til å levere kvoten tilbake til staten som forvalter folkets eiendom.

For unge folk som vil bli fiskere er det en mindre sak å kjøpe en båt enn å kjøpe fiskekvote. Det er derfor blitt slik at største delen av kvoten er disponert av få store rederier. Disse har kjøpt opp de små. De store er siden blitt så store at de har ikke lenger forpliktelser til lokalsamfunn eller region. De ble til og med borte fra næringen med sine kvoteverdier. Fiskerikapitalen var en viktig del av finanskapitalen som fyrte opp under bankene som gikk konkurs. Nå er det slik at fiskeriene på Island er nedsyltet i gjeld. Fiskerienes gjeld er flere ganger større enn den så mye omtalte Icesave-gjelden.

Den store debatten som nå er under oppseiling på Island handler om råderetten over fisken i havet. Regjeringen forbereder en plan for inndragning av fiskekvotene og en ny tildeling som ikke gjør det mulig å kjøpe og selge fiskekvoter fritt i markedet. Regjeringen vil gjøre som loven sier. Rederikapitalen mener noe annet og hevder sin eiendomsrett og viser til grunnlovens paragraf 72 om privat eiendomsrett.

Folket på Island mener de rike har stjålet fisken.

Paragraf 1 i fiskeriloven på islandsk:
„Nytjastofnar á Íslandsmiðum eru sameign íslensku þjóðarinnar. Markmið laga þessara er að stuðla að verndun og hagkvæmri nýtingu þeirra og tryggja með því trausta atvinnu og byggð í landinu. Úthlutun veiðiheimilda samkvæmt lögum þessum myndar ekki eignarétt eða óafturkallanlegt forræði einstakra aðila yfir veiðiheimildum.”