Fortsatt opptar Icesave saken tid og oppmerksomhet på Island. Etter at Islands president nektet å stadfeste loven om Icesave i begynnelsen av januar har islandske myndigheter vært samtaler med myndigheter i Storbritannia og Nederland. Nå før helgen hadde den islandske finansministeren og 2 ledere for opposisjonspartiene i Alltinget møte med folk fra finansdepartementene i Nederland og Storbritannia.

For islendingene var det viktig at opposisjonen fikk høre direkte fra britiske og nederlandske myndigheter hvilke krav de stiller for eventuelt å inngå mye forhandlinger om Icesave.

Storbritannia og Nederland anser i prinsippet saken som avsluttet. Det foreligger en avtale som der de to landene mener de har strukket seg langt i mot islandske interesser. Islendingene er sin i mellom om avtalens innhold og dens konsekvenser. Derfor vedtok Alltinget mange vilkår for at det kunne godta avtalen. Motpartene ville ikke akseptere vilkårene. Det ble derfor en runde til i Alltinget og som resulterte i at Alltinget vedtok en lovendring og endrede vilkår. Det var denne endringsloven som presidenten ikke ville stadfeste.

Storbritannia og Nederland har ikke vist særlig stor vilje til å forhandle om en ny avtale. Etter møtet siste fredag mellom partene ble deres standpunkter og vilkår for nye forhandlinger understreket. Det er ufravikelige krav at islendingene blir enige sin i mellom om prosessen og at islendingene anerkjenner at de islandske forpliktelsene er likelydende beløp som minstegarantien til innskuddsgarantiordningen i EØS, på 20.887 euro per hvert enkel konto.

Det kommer også fram at britene og nederlendingene frykter at nytt forhandlingsresultat vil få samme skjebne som det forrige, det vil ta lang tid i Alltinget og deretter vil presidenten nekte å stadfeste loven fra Alltinget. Kilder som islandske medier har blant europeiske parlamentarike sier at mange er enige i denne vurderingen til britene og nederlenderne. Disse bekymringene har kommet fram når europeiske politikere har snakket om den økonomiske planen til Island og IMF.

Dersom islendingene blir enige sin i mellom om en prosess og nye forhandlinger kommer i gang vil den bebudede folkeavstemningen bli trukket til bake, eventuelt utsatt.

Av intervjuer med islandske opposisjonspolitikere de siste dagene er det umulig å trekke noen som helst slutning om de er villige til å gå sammen med regjeringen inn for forhandlingsmål. Det høres helst ut som de tar sikte på forhandlinger der partene starter med rene ark og at deres mål skal styre ele prosessen. Det er ikke dette som britene og nederlenderne vil gå inn for. De vil legge nåværende avtale til grunn og gi muligheter til å diskutere rentemodell – fast eller flytende rente og andre slike saker. Dersom islendingene ikke går med på dette vil ikke nye forhandlinger komme i gang og den bebudede folkeavstemningen blir gjennomført.

Tidligere saker:
Folkeavstemningen utsettes – eller stoppes 
En norsk mekler i Icesave konflikten? 
Folkeavstemning om Icesave – hva skjer hvis …?