Staten og kommunene vil få betalingsbyrde på drøye 350 milliarder ISK neste år – avdrag og renter av lån. Året 2011 vil samtidig bli det vanskeligeste året og alle årene fram til 2022 vil være tyngre enn året 2010. Dette bygger på beregninger som Vilhjálmur Þorsteinsson IKTþekspert og blogger har gjort og flere økonomer bekrefet at er ikke langt fra det de har beregnet.

Det er først i 2023 at det begynner å lysne.

Av den totale gjeldsbyrden vil Icesave utgjøre i underkant av 13 prosent. I sine beregninger legger Þorsteinsson inn at konkursboet etter Icesave vil dekke 88 prosent av gjelden og han regner med reell rente på 4 prosent.

Guðmundur Ólafsson, økonomiprofessor, mener opplegget til Þorsteinsson er i nærheten av det han regner med. ”Kanskje litt i overkant, men det stemmer fint”, sier Ólafsson. Island vil klare disse avdragene, dersom Island får lån til å spre gjelden over tid, eller inntil man får økonomisk vekst på Island. ”Dersom vi regner med 3,5 prosent økonomisk vekst, slik det var i årene 1945 til 2000, så vil nasjonalproduktet bli dobbelt så stort i løpet av 20 år. Mange har sett dårligere kort på hånda enn det. Det man ofte glemmer er at, hvis alt er som det skal være, så øker inntektene våre veldig raskt,” sier Guðmundur Ólafsson.

I dag er det nåværende statsgjeld som er den store baggen. ”Den største delen av gjelda er det oppsamlede underskuddet i tillegg til det som Sentralbanken har overlatt etter krasjet. Den minste delen er Icesave,” sier Ólafsson og legger til at dersom man ikke klarer å løse Icesave så er det fare for at staten ikke klarer å betjene avdrag. ”Dersom avtalen om Icesave blir stemt ned og vi ikke klarer å samarbeide med IMF så er det meget sannsynlig. Gjeldssikringspålegget kan økes veldig hvis vi feller Icesave. Det betyr at vi ikke får de lån som vi trenger. Da kan vi be Gud velsigne oss. Vi vil overleve, men det kommer til å bli meget vanskelig,” avslutter økonomiprofessoren.