Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir vil ikke delta i forkeavstemningen i morgen, lærdag 6. mars. “Jeg syns dette er meningsløst og jeg syns det er sørgelig at den første folkeavstemningen etter opprettelsen av republikken skal handle om lov som allerede er utgått på dato. Av den grunn ser jeg ikke mening med å delta i denne avstemningen,” sa Sigurðardóttir i et intervju med avisen “Fréttablaðið”.

Hun la til: “Ingen snakker lenger for å godta denne loven, saken har forandret seg så mye de siste ukene og vi har allerede oppnådd en bedre løsning, som betyr sytti milliarder mindre betalingsbyrde.”

Sannsynligheten for at det kommer en ny avtale eller avtaleutkast ut av forhandlingene som pågår innen folkeavstemningen er meget liten. Statsministeren håper Storbritannia og Nederland vil forhandle videre etter folkeavstemningen. Opposisjonen på Island mener at et rungende nei i avstemningen vil styrke Island i forhandlingene. Andre ser for seg at forhandlingene kan trekke ytterligere ut. Forestående valg i Storbritannia og Nederland kan dytte saken ut av bordet. For de to landene er en løsning ikke like prekjær som for Island, siden Icesave-saken er en propp i den økonomiske planen til IMF. Det islandske LO mener at Icesave-saken har forsinket gjenreisningen av det islandske næringslivet med minst et halvt år. Denne forsinkelsen har kostet store penger, flere økonomer anslår tapt nasjonalprodukt til ca 75 milliarder ISK for hver måned.

Statsminister Sigurðardóttir mener at mange har misforstått folkeavstemningen. “Flere ser ut til å tro at saken forsvinner dersom man feller loven. Det er en stor misforståelse. Det er også misforståelse at saken går da rett til domstolene. Alle de tre landene må være enige om en slik vei, men britene og nederlenderne har avslått dette.”

Loven som Alltinget vedtok den 30. desember 2009 er endring av en lov som Alltinget vedtok i slutten av august 2009 og presidenten stadfestet med underskrift 2. september. Dersom endringsloven fra 30. desember 2009 blir avvist av folket vil loven fra august gjelde. Vilkårene som Alltinget satte for lovvedtaket i august ble ikke akseptert av britene og nederlenderne. Det betyr at et nei på lørdag sender saken inn i en tidligere fase i prosessen. Det er ikke gitt at de gevinstene som man har klart å få i de pågående forhandlingene blir til rede etter at saken sendes tilbake i tid. Det kan dreie seg om mellom 70 og 100 milliarder ISK.

(Kilde: Eyjan.is og Fréttablaðið)