Folkeavstemningen på Island, i morgen lørdag 6. mars, skal ta standpunkt til om den loven som Alltinget vedtok 30. desember 2009 skal fortsatt gjelde eller ikke.

Loven gir statsgaranti til det islandske Bankgarantifondet for et lån som fondet har tatt hos britiske og nederlandske myndigheter. Myndighetene i Storbritannia og Nederland har lagt ut penger for å dekke innskuddene til britiske og nederlandske kunder i den konkursrammede Icesave.

JA – loven skal gjelde: Folket på Island velger å gi statsgaranti til en dårligere avtale en det som nå foreligger i tilbud fra Storbritannia og Nederland. Det dreier seg om mellom 70 og 80 milliarder ISK.

NEI – loven skal ikke gjelde. Folket på Island velger å gi statsgaranti til en dårligere avtale en det som nå foreligger i tilbud fra Storbritannia og Nederland. Det dreier seg om mellom 70 og 80 milliarder ISK.

Resultatet NEI betyr at loven om Icesave fra slutten av august vil gjelde. Denne loven har samme avtale til grunn som endringsloven som valget står om. I tillegg gjenstår å forhandle om nye vilkår for lånet.

Uansett hva som skjer vil resultatet bli et dårligere utfall enn det som allerede nå foreligger i tilbud fra motpartene.

- Det er feil at Icesave-gjelden forsvinner dersom resultatet blir nei.
- Det er feil at landene kan oppta nye forhandlinger med et rent bort, dvs. starte helt fra begynnelsen. Der er det klare meldinger fra både Storbritannia og Nederland og lite sannsynlig at Island kan endre på det.
- Det er feil at resultatet i folkeavstemningen vil kunne sende saken til domstolene for å få avklart om Island overhode har ansvar til å betale. Å få tatt opp en slik sak for domstolene krever at partene er enige om å gjøre det. Storbritannia og Nederland har avvist dette kontant.

Uansett resultat i folkeavstemningen vil Icesave-saken fortsette å prege islandsk politikk og hverdag. Folkeavstemningen avklarer ingen ting. Et ja vil muligens avslutte prosessen raskere, men med et dårligere resultat enn det forhandlingene nå er kommet fram til.