Mange lurer på hvordan islendingene har det i det kriserammede samfunnet. Det er ikke sjelden at vi er spurt om det er tomt for varer i butikkene, at folk ikke har penger til å kjøpe nødvendigheter, om de viktige samfunnsordningene fungerer o.s.v.

Det er ikke den lange veien mellom Norge og Island, men likevel er det uendelig langt når det gjelder å informere om de daglige ting. Vi har forsøkt å gjøre så godt vi kan. Det er likevel rart at oppegående medier, aviser og etermedier, ikke klarer å formidle og ofte snur ting op hodet eller rett og slett formidler noe som ikke eksisterer i det hele tatt. Dersom man går i gjennom de norske medienes formidling fra Island etter bankkrasjet vil man fort se et bilde som ikke stemmer med virkeligheten.

Virkeligheten er, at Island fortsatt er et av verdens rikeste land. På Island fungerer både helsevesen, skolesystem og alle samfunnsordninger som bidrar til å opprettholde og vedlikeholde et normalt samfunn. Det som kanskje må sies og ikke å fungere så bra er en del av banksystemet. Dette skyldes selvsagt at det var dette systemet som brøt sammen. Den forretningsmessige delen av bankenes funksjoner fungerer utmerket og hadde ikke mer en noen timers hikk i de hektiske dagene i oktober 2008. At bankenes virksomhet ikke brøt sammen, når finanssystemet kollapset, skyldes bl.a. at Island har meget godt utdannet folk som klarte å omstille seg raskt, at Island har teknologi som er i verdenstoppen og at man sørget for at den forretningsmessige delen av systemet ikke ble rammet. Ellers er samfunnet helt i orden.

Som følge av krasjet har man blitt nødt til å kutte og skjære ned. Det rammer folk selvfølgelig, men kuttene trekker samfunnet ikke lenger ned enn at både velferd og kjøpekraft er fortsatt blant det beste i verden.

For å ta noen få eksempler, som kanskje berører litt oss som bor i Norge og ser på Norge som et samfunn som fungerer bedre enn det islandske.

Islandske svømmebasseng er fortsatt med vann i. Selv om kommunene har måttet kutte, så har det ikke berørt bassengene. Nå tenker sikkert noen at dette er ikke noen sak for islendingene som bare pumper opp varmt vann fra undergrunnen. Det er riktig, men ikke selvfølgelig. Det koster mye og borre brønner og hente opp vannet og lede det i ledninger, ofte mange titalls mil. Den norske oljen er også en energikilde som hentes ned i undergrunnen og i motsetning til det islandske varme vannet kan oljen oppbevares og transporteres over hele verden. De fleste av norske svømmebassen er uten vann. Islandske basseng er godt besøkt og i mange tilfeller en fast del av det daglige livet. I nabokommunen til Reykjavík, Kópavogur, finnes det to store anlegg med flere baner for svømming, kulper med varierende varmt vann (heitur pottur), vannsklier, etc. Barn under skolealder og eldre over 67 år får gratis adgang. Barn betaler drøye 5 norske kroner for enkeltbillett, men med klippekort går prisen fra om lag 2.50 kroner. Voksne betaler 13 norske kroner for enkeltbillett og med klippekort går prisen ned til 6.50 kroner. Voksne kan kjøpe årskort til om lag 800 norske kroner og studenter får årskort til 650 kroner.

Det andre eksemplet er at alle skoler tilbyr mat til elevene. Varm mat og noe å bite i tidligere på dagen. Ifølge loven er det obligatorisk med mat. De aller fleste velger å kjøpe mat på skolen, et lite mindretall tar med seg matpakke. Skolemat er ikke helt gratis, men prisene er overkommelige. For et varmt måltid betaler man mellom 15 og 20 norske kroner. Til tross for at de økonomiske tidene ikke er de samme som før oktober 2008 har man valgt og ikke kutte ut skolemat.

Det er viktig at det kommer fram at selv om krisen på Island er stor er samfunnet fortsatt levende og vitalt. Arbeidsledigheten er nå oppe under 10 prosent. Det betyr at 90 prosent av arbeidsstokken er i arbeid. Lønn har gått ned, særlig den delen av inntekten som kom via overtid. Lange arbeidsdager, ofte to jobber, preget Island. For å klare seg bedre har folk gått over til forbruk av islandske varer, som er billigere enn de importerte. Folk har også kuttet i forbruk på områder der man kan unnvære ting. Det er færre turer til utlandet og det er mindre omsetning i diverse luksus. De fleste klarer dette utmerket og plages ikke av å gå litt lenger i klærne som ble kjøpt i fjor. Flere nevner at islendingene begynner å ligne mer på nordmenn når det gjelder forbruk. Litt mer nøktern og flere planlegger mer enn før.

For å avslutte denne gangen lister vi opp prisen på noen matvarer og forbruksvarer i butikkene i Reykjavík: (priser er omregnet til norske kroner)
Lammesadel – hel: 65 kr. kg
Lammefilet: 125 kr. kg
Lammelår i skiver: 65 kr. kg
Kylling – fersk – hel: 32 kr. kg
Kyllinglår: 73 kr. kg
Kyllingfilet: 78 kr. kg
Svin indrefilet: 70 kr. kg
Suppekjøtt – fårikålkjøtt: 25 kr. kg
Hakk – okse: 115 kr. kg

Bensin: 9 kr. l
Diesel: 9 kr.

l Prisene varierer fra butikk til butikk og noen har tilbud som gir gode priser.