Biskop over Island i perioden 1989 – 1997, Ólafur Skúlason, (1929 - 2008) ble mens han fortsatt var biskop anklaget av flere kvinner, som jobbet innen kirken, for seksuell trakassering og misbruk. Anklagen ble satt fram innen kirken og ikke til politiet. Biskopen klaget derimot kvinnene til politiet for å forsøke å ødelegge han gode navn og rykte. Politiet besluttet å frafalle saken.

I dag er det bevist at biskopen ikke bare misbrukte disse kvinnen som jobbet innen kriken men også sin egen datter. Selve misbruket er tydelig beskrevet og dokumentert. Det dreide seg ikke kun om enkel berøring og antasting men fullbyrdelse av seksuell omgang.

Når kirkens institusjoner fikk vite om biskopens seksuelle aktiviteter viste kirken seg fullstendig maktesløs. I ettertid forsøker kirkens ledere å beklage dette med at kirken ikke har institusjoner som kan ta på slike saker. I flere uker nå har nåværende biskop, Karl Sigurbjörnsson, og flere av kirkens ledere blitt drevet fra skanse til skanse. Særlig yngre prester kritiserer kirkens ledere for å forsøke å la kirkens regler, eller mangel på regler, gå foran islandske lover. Selvfølgelig skulle biskopen anmeldes til politiet for å misbruke andre mennesker.

Det som satte fart i saken nå var at biskopens datter har beskrevet sin fars misbruk av henne. Selv etter dette har kirkens ledere forsøkt å bagatellisere og bortforklare saken.

Reaksjonene i samfunnet er sterke. Det er masseflukt fra kirken. Mange krever at kirken skilles fra staten. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir, sier til mediene at hun vurderer sterkt å melde seg ut av statskirken. Det som opprører folk er at kirken ikke reagerte, at kirkens institusjoner ikke reagerte når de fikk saken inn på sitt bord. I stedet for å tro det kvinnene fortalte valgte kirken å tro på misbrukeren. Dette hadde kirkens institusjoner ingen grunn til å gjøre siden de hadde fått både hint og klare meldinger om at biskopens seksuelle aktiviteter ikke var normale. Bl.a. kom en av kirkens tjenere inn i et av kirkens lokaler der biskop lå oppe på en kvinne og ikke alle klær var på plass. Biskop ble sint og kirkens tjener fikk klare beskjeder om og ikke melde saken.

Det antydes i mediene på Island at saken i sin tid ble stoppet på høyt politisk hold.

 I 2008 sto det islandske energiselskapet Landsnet hf, i samarbeid med den islandske arkitektforeningen Arkitektafélag Ísland, for en internasjonal arkitektkonkurranse om design av nye høyspentmaster. Det kom inn nesten 100 forslag som ble vurdert.

Et forslag kom fra det amerikanske arkitektkontoret Choi + Shine Architects. Deres forslag som er inspirert av de store skulpturene på Påskeøya har nå fått en pris fra Boston Society of Architects for en utmerket „ubygget arkitektur“ (unbuilt architecture).

Det er klart at høyspentmaster trenger ikke å være bare en stålkonstruksjon. Konstruksjonen kan også ta på seg akseptable form. Historisk sett er det mange former, skapt av mennesker, som har overlevd og blitt til attraksjoner og kulturelle skatter. I Norge har man løst kommunikasjonsutfordring med brosystemet „Atlanterhavsveien“, noe som ikke bare er et gode for de som trenger forbindelsen men som også trekker mange turister. Alternativet kunne vært å legge veien i rør, en tunnel.

Vår hensikt med å fortelle om den islandske arkitektkonkurransen er ikke å vise at problematikken rundt store og synlige konstruksjoner i naturen ikke bare er et norsk fenomen. Dette er man også opptatt av på Island, som i motsetning til Norge ikke har mange trær for å skjule konstruksjonene i mellom.

Bildene er lånt fra Choi + Shine Architects.

De formelle medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU er nå startet. Det har ikke gått stille for seg på Island. Med Selvstendighetspartiet i spissen vil motstandere av EU at Island trekker søknaden og avslutter forhandlingene før de er begynt. De viser til at motstanden er stor i befolkningen og at forhandlingene vil koste mye. Den enkeltgruppen som har veid tyngst i motstanden mot medlemskap er Rederiforbundet – LÍÚ (Landsamband íslenskra útvegsmanna). Denne gruppen er også sentral i støtten til Selvstendighetspartiet.

Lederen for LÍÚ, Adolf Guðmundsson, sier til islandsk radio (RUV) at det ikke er realistisk å trekke søknaden og at det er viktig å fullføre prosessen med forhandlinger. ”Det er viktigst for oss å forsøke å få så god avtale som mulig for Island. Vi vet selvfølgelig nå at folk er i mot, men det kan svinge. Det betyr at det er avgjørende at vi forsøker å få våre viktigste krav i gjennom”, sier lederen for LÍÚ.

Landsmøtet til Selvstendighetspartiet nå før sommeren vedtok en resolusjon om å arbeide for at Island trakk søknaden om medlemskap i EU. Partiets ledelse stemte for resolusjonen. Dette skjedde til tross for advarsler om at med dette kunne partiet ha malt seg ut i et hjørne, at dette var ikke realistisk og at det til syvende og sist ville medføre enda større isolasjon for Island å trekke seg ut.

Selv om motstanden mot medlemskap måles stor i meningsmålinger for tiden så mener tilhengerne at løpet ikke er kjørt. Resultatet i forhandlingene vil spille en avgjørende rolle for om islendingene støtter medlemskap eller ikke. I en periode for noen år tilbake ville nesten 90 prosent stemt for medlemskap dersom Island fortsatt hadde råderetten over fiskeressursene. Motsatt ville nesten 90 prosent stemt mot medlemskap dersom råderetten ble overført til EU. Det er ikke grunn til at dette har endret seg vesentlig.

Hovedeier av Magma Energy, som kjøpte det kommunale islandske energiselskapet HS Orka sier til Financial Times at selskapet muligens utsetter eller kansellerer kjøpet av HS Orka på Island. Årsakene er at det er oppstått en politisk vanskelig situasjon på Island, hvor mange protesterer mot kjøpet. Selv om Magma Energy har avsluttet kjøpet og det er blitt godkjent av et departementalt utvalg, som vurderer utenlandske investeringer, så er det mye som tyder på at saken vil bli tatt opp på til ny vurdering. Utvalgets konklusjon er ikke bindende for staten og dersom det finnes argumenter som tyder på at salget er ikke i tråd med lovverket så vil etter alt å dømme statsråden gjøre salget ugyldig.

FT peker også på at det er sterke krefter og populære som jobber mot at islandske energiselskaper selges til utlendinger, bl.a. har Björk arrangert en stor pressekonferanse og underskriftskampanje for å påvirke opinionen og politikerne.

Salget av HS Orka er i tråd med den politikken som ble fulgt i perioden før bankkrasjet. For å trekke til seg utenlandsk kapital blir de mest verdifulle juvelene i den islandske skattekista gjort tilgjengelige.

Argumentene for å selge er som før – Island må henge med i den globaliserte økonomien.

Om Magma Energy trekker seg helt ut vil vise seg. Allerede nå er de som ikke vil selge Island begynt å feire.