Etter at den norske nettavisen ABC Nyheter brakte svar fra Micael Barnier, en representant i EU Kommisjonen, angående statsgarantier til bankgarantifond, har islandske myndigheter nå skrevet brev til Kommisjonen og bedt om forklaringer. Micael Barnier sa til ABC Nyheter at bankgarantifond ikke hadde statsgarantier og var helt på bankenes eget ansvar.

Når den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs gikk Storbritannia og Nederland fram og krevde den islandske staten om tilbakebetaling på utgifter som landene hadde tatt på seg når de utbetalte Icesave-kundene deres innsludd. Mange mente allerede da at bankenes garantifond ikke var garantert av staten. I dag mener flere eksperter at Barniers svar styrker Islands posisjon i Icesave-konflikten. Tidligere har vurderinger innen EU kommet fram til at bankgarantifond er statlig ansvar. Saken er derfor uklar og nå ber islandske myndigheter om forklaringer.

Dersom det blir klargjort at bankgarantifond ikke er på statens ansvar vil Storbritannias og Nederlands krav overfor Island ikke stå like sterkt.

Et annet moment som svekker derimot Island sak er at etter bankkrasjet på Island besluttet islandske myndigheter å utbetale til islandske kunder alle deres innskudd, ikke bare garantibeløpet. Siden beslutningen bare gjaldt islandske kunder og ikke utenlandske kunder i islandske banker har myndighetene forskjellsbehandlet kundene, noe som ikke er akseptert innen EØS og EU. PÅ dette grunnlaget gjorde Storbritannia og Nederland det samme som Island og utbetalte deres lands kunder i islandske banker (Icesave) innskuddene. Regningen for det garanterte beløpet på drøye 20 tusen euro ble så sendt til Island. Konflikten som har pågått dreier seg om vilkårene for tilbakebetaling av dette.

Barnier sier også i sitt svar til ABC Nyheter at direktivet om innskuddsgaranti ikke ble riktig innført på Island. Hva som gikk feil og hvilke bemerkninger har kommet i forbindelse med dette må bli opplyst. Dette mener flere eksperter på Island og videre at saken kan få et bedre utfall for Island i Icesave-konflikten.

Vi har skrevet om det tidligere at Icesave-konflikten kan fort bli integrert i søknadsprosessen om Islands medlemskap i EU. Om det er tvil om både regelverket og innføringen av det på Island, uten at det har vært gjort bemerkninger, så betyr det at det ikke bare er Island som har sviktet men også EU. En korrigering av regelverket og skjerping av kontrollen med innføring av regelverket fra EUs side vil telle til fordel for Island. Det beløpet det dreier seg om i Icesave-saken er ikke den store summen for EU, men for Island kan det bety en sterk svekkelse av mulighetene for Island å komme raskt tilbake økonomisk. For EU er det viktig at land kommer seg raskt tilbake fra krisen. Island har den muligheten dersom man klarer å løse Icesave-floken. Å se bort i fra Icesave i forhandlingene og utelukkende betrakte dette som bilateralt problem mellom Island og de to EU-medlemmene Storbritannia og Nederland må nødvendigvis bygge på at det ikke er noen som helst tvil om at verken regleverket eller innføring av direktivet på Island har mangler som har påvirket utfallet av saken.

Det er ikke sannsynlig at EU innrømmer at regelverket er så mangelfullt at det kan ha så dramatiske følger som i tilfellet Island. EU kan innrømme at regelverket er modent for gjennomgang og for å slippe å ha tilfellet Island som grunnleggende årsak vil tilfellet Island få en tilfredsstillende løsning i forhandlingsprosessen. Begge parter får løst sitt problem. Det er klart at Island har et stort problem, men pr. i dag gjenstår å se om forklaringene fra EU Kommisjonen kan tyde på at også EU har et problem når det gjelder regelverket.

Mens EU og Norge mener makrell er en vandrefisk som må forvaltes i fellesskap av de land som grenser til Nord-Atlanterhavet, mener Island og Færøyene at de kan fiske så mye de vil av fisk som kommer inn i landenes 200 mil økonomiske sone. Island har ikke lang tradisjon i makrellfiske.

I år har fiskeridepartementet på Island bestemt at kvoten skal være 130 tusen tonn. Det følger også med at mest mulig av fangsten skal gå til matproduksjon. Likevel blir stor del av fangsten levert til fabrikker som lager olje og mel. EU og Norge mener islendingene tar seg urettmessig for stor del av den total mengden som eksperter mener makrellstammen tåler. Maria Damanaki som leder EU-kommisjonens fiskeripolitikk krever at man løser denne konfliktene mellom landene slik at makrellfangsten blir bærekraftig igjen. Til avisen The Independent sier Damanaki at dersom man ikke klarer å holde styr på fangsten og landene opprettholder sine urealistiske krav må Kommisjonen vurdere alle nødvendige tiltak for å beskytte makrellstammen og EUs interesser.

I går landet tråleren Ásbjörn 80 tonn makrell til fabrikken i Akranes. Vilhjálmur Vilhjálmsson hos rederiet Grandi, som driver tråleren sier til islandske DV at de hittil i sommer har frosset drøye 4000 tonn makrell. „Denne sommeren har i det hele vært et eksperiment i bearbeidelse og markedsføring av makrellprodukter. Det kan sies at salget ikke har gått som forventet hittil i sesongen“. Videre sier Vilhjálmsson at de har testet fangsten og på grunnlag av prøvene bestemt å levere den til fiskemelfabrikken.

I siste uke hindret fiskere i Peterhead i Skottland en færøysk fiskebåt å lande 900 tonn makrell. Dersom konflikten fortsetter mener mange at EU og Norge kan innføre handelsboykott på islendinger og færøyinger som hindrer deres fiskeskip å komme til europeiske havner. The Independent antyder at en ny „makrellkrig“ kan være i emning.

Det Island og Færøyene gjør er å tvinge fram en bedre forhandlingsposisjon for tildeling av makrellkvoter i fremtiden. Dette er noe man har holdt på med før, f.eks. når det gjelder sildekvoter i den norsk-islandske stammen. Om islendingene lykkes denne gangen er usikkert siden en strid om makrell kan lett påvirke klimaet i forhandlingene om medlemskap i EU. Det er kanskje dette den islandske fiskeriministeren fra Venstre-Grønne gjerne vil. Han er iherdig motstander av EU og ser det som fordelaktig at klimaet mellom EU og Island ikke blir så bra. Det er samtidig bekymringsfullt at nettopp fiskeriminister fra „miljøpartiet“ går så steilt ut med tildeling av makrellkvote som overskrider det eksperter mener er forsvarlig. Det virker også nokså meningsløst at Island, som mer enn noen gang før trenger støtte fra omverdenen og ikke minst Norge og Norden, ignorerer spilleregler som for alle andre virker som fornuftige og nødvendige. Meningen med ”torskekrigene” og utvidelsene av fiskerigrensen og til slutt innføring av 200 mils økonomisk sone var å sørge for en bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene. Det og ensidig å bestemme sin kvote i en vandrestamme er ikke i overensstemmelse med dette, men ligner mer på grådighet og rovdrift.

Island har nå startet forhandlingsprosessen for medlemskap i EU. Dette har skapt en debatt på Island. Om debatten er et ekempel på det som komme skal vil ikke islendingene få en oppløftende og kunnskapsrik debatt, men et trist og bitter oppgjør.

Venstre-Grønnes alltingsrepresentant og tidligere statsråd, Ögmundur Jónasson, kommenterte i en artikkel i Morgunblaðið en artikkel av Herman Van Rompuy, president for EU-kommisjonen, som avisa hadde publisert tidligere. Jónasson syntes Van Rompuys artikkel representere en fremtidssyn som minnet sterkt om kolonialismens stormaktsdrømmer, når landene i Europa utøvde brutal politikk i egen interesse overfor land i andre verdensdeler og la hele kontinent under seg, samtidig som de lovpriste sin egen fortreffelighet. Jónasson mener denne historien ikke er over. I sin artikkel bruker Jónasson kjente begreper fra den tid nazistene hersket i Tyskland og søkte herredømme. Å bruke begreper som ”Festung Island” og ”lebensraum” i en debatt om Islands medlemskap i EU har satt støkk i mange. Videre sammenligner Jónasson medlemskapsforhandlingene med EU med folkemordet på indianere i Nord-Amerika. Islendingene blir, i forhandlingene, lurt til å gi landet sitt i bytte for glassperler og ildvann. Med dette sikter Jónasson til at EU vil gi Island økonomisk støtte for å kjøre søknadsprosessen.

Jónassons innspill ser ikk ut til å føre debatten nærmere saken. I tråd med flere sentrale motstandere av EU-medlemskap blir slike innlegg en avsporing. Det er selvsagt mange bedre argumenter for å stå utenfor EU enn å beskylde landene i EU for bevisst å planlegge å ta Island i bytte for ”glassperler og ildvann”. I denne forbindelse er det også snakk om tre av de nordiske landene.

Heldigvis er det mange som ønsker en opplyst debatt om positive og negative sider ved medlemskap. Flere kommentatorer mener at ja-siden på Island vil tjene på en saklig debatt. I dag er det fordommer og bruk av sterke ord som preger debatten.

Det er først når forhandlingene er kommet godt i gang og man begynner å se konturene av en avtale at man kan vurdere hvor Island lander. Noen har allerede gjort seg opp mening, den er prinsipiell. De fleste har ikke gjort seg opp annen mening enn at den avhenger av visse vilkår. Om avtalen blir tilfredsstillende for fiskeriene og landbruket vil være avgjørende for mange. Islendingenes standpunkt kan vende raskt, det har vi sett.

Den islandske artisten Björk Guðmundsdóttir er nå i Finland i forbindelse med lansering av den nye Muminfilmen, der hun synger titellmelodien.

I et intervju med nyhetsbyrået AFP sier Björk at utlendinger er ute etter å kjøpe opp islandske energiressurser og nevner Björk spesielt det canadiske selskapet Magma Energy. Magma Energy kjøpte tidligere i år det kommunale energiselskapet HS Orka. Björk mener Magma Energy har vist interesse for i det minste fem andre energiselskaper på Island.

Avtalen mellom selger og Magma går ut på bruksrett til energikilden til 65 år og med fornyelsesrett til nye 65 år. Det syns Björk er for lang tid og så betaler de også for lav pris.

At energien skal brukes til å kjøre flere nye aluminiumverk syns Björk lite om. Island trenger ikke flere aluminiumverk. Det Island trenger er flere grønne alternativer som drivhus, men regjeringen gir ikke samme rabatt av energien til drivhus som til disse utenlandske gigantene.

Björk har stått i spissen for å hindre at den islandske energien selges til utlendinger. Björk har også vært forkjemper for at man utvikler alternative næringer i stedet for ensidig satsing på kraftkrevende storindustri.