(Islandsk.no tar gjerne i mot artikler og innlegg til publisering.
Alle innlegg som publiseres må ha forfatterens navn.)

Karvel Strømme:
Island vil leva !

Det islandske reisebyrået ”Landsyn” melder om enorm interesse for Island som reisemål, og det er dei – og islendingar elles - glade for, men ikkje heilt udelt. For dei veit at ein del av interessa berre skuldast den låge prisen på islandsk valuta. På ei anna side har landet bruk for alt som kan hjelpa til med å få landet på fote att, for at landet vil koma gjennom denne krisa , eller ”kreppan” som det heiter på islandsk, er dei ikkje i tvil om.

Det ser ut til at islandsk politikk har falt ned på et nivå som vi aldri vill ha trodd kunne skje i et tradisjonelt demokratisk samfunn. Når hele det økonomiske systemet i landet krasjer og den islandske staten må ta over hele banksystemet og flere nøkkelfunksjoner i samfunnet skulle man tro at det politiske systemet valgte å samarbeide om å trekke landet opp av hengemyra. Slik er det ikke.

Mistillitsforslaget ble nedstemt med 32 stemmer mot 30, en representant var avholdende.
Forslag om å skrive ut et nytt valg ble nedstemt med 36 stemmer mot 22.
5 representanter var avholdende.

Den islandske regjeringen til Samfylkingin og Venstre-Grønne forsvarte seg mot angrep fra høyre og venstre i gårdagens debatt i Alltinget om mistillit.

Det er først gang at riksrett er satt for å rette over statsråd. I debatten på Island har mange ment at lovparagraf 14. i grunnloven som handler om riksrett er rett og slett antikk. Lov om riksrett er opprinnelig satt inn i islandske grunnloven etter dansk forbilde i 1905. Da var Island fortsatt under Danmark. Lov om riksrett ble revidert i 1963 uten andre endringer enn at dommere ble da 15 i stedet for 30. Det er flere som påpeker at lov om riksrett ikke har vært revidert ordentlig eller helt avskaffet og erstattet av andre lover skyldes at man ikke så at den ville bli brukt i moderne tider.

Kronikk av Helga Gunnarsdóttir: 

Helga Gunnarsdóttir er islending, forsker, bosatt i Norge. I to kronikker, publisert i Klassekampen henholdsvis 21. april og 10. mai gir Helga en meget god innsikt i granskningsrapporten om bankkrasjet på Island, som ble offentliggjort 12. april.
Rapporten, som er utarbeidet av et utvalg nedsatt av Alltinget i desember 2008, er på omlag 2300 sider.

Her er den andre kronikken. Den første kronikken er HER.

I min forrige kronikk som bygget på rapporten til Islands sannhetskommisjon var jeg innom hvordan bankene på Island ble privatisert og solgt til politiske støttespillere, samt presidentens rolle. I dagens kronikk skal jeg belyse hvordan sannhetskommisjonen har gransket Icesavesaken, samt deres omtale av presidentens nok så naive teorier.

 Kronikk av Helga Gunnarsdóttir:

Helga Gunnarsdóttir er islending, forsker, bosatt i Norge. I to kronikker, publisert i Klassekampen henholdsvis 21. april og 10. mai gir Helga en meget god innsikt i granskningsrapporten om bankkrasjet på Island, som ble offentliggjort 12. april.
Rapporten, som er utarbeidet av et utvalg nedsatt av Alltinget i desember 2008, er på omlag 2300 sider.

Den første kronikken kommer her. Den andre er HER.

Ingolfur Arnarson og Peter Ørbech skriver en kronikk i Klassekampen 17. mars med det budskapet at Island ikke skal betale Icesave. Hvor ofte man snur på dette er virkelighet og teori to forskjellige ting.

Resultatet i folkeavstemningen på Island foreligger. Nesten 94 prosent sa NEI og mindre enn 2 prosent sa JA. Det er ikke dette som er resultatet – dette er kun tallene fra meningsmålingen. Folkeavstemningen forandret ikke på noe, folket tok ikke noen beslutning med 94 prosent JA. Icesave-gjelden er der fortsatt og fortsatt strides politikerne.

Flere personer og medier i Norge forsøker å gi et bilde av den såkalte Icesave-saken at de virkelige skurkene er Storbritannia, Nederland og IMF. I tillegg er det EØS som må bære et tungt ansvar.

Norske medier skriver av og til om økonomien på Island. I det siste året har man fokusert på bankkrasjet og nedturen i økonomien. I årene før det ble fokus rettet mot det man kalte ”útrás“ - ekspansjonen av islandske virksomheter til utlandet. Plutselig ble islandske banker og virksomheter i utlandet eksponert som noe helt utenom det vanlige.

Det ser ut til at den islandske regjeringen klarer å seile skuta i gjennom brottsjøen, ikke den første men kanskje hittil den største. Det skaper ikke bare irritasjon i rekkene til opposisjonen men også sinne og vrede. Der hadde man satset alt på splitt og hersk i motstandernes rekker.

I tidligere tider ble eliten i Sovjet karakterisert som nomenklatur, en liste med navn over de som var inne i nettverket. De som var inne hadde en betydelig makt og frihet til å handle.

I en ny meningsmåling på Island sier nesten 70 % at de er i mot at Alltinget godkjenner statsgaranti for IceSave-avtalen. Bare ca 20 % mener Alltinget bør gi statsgaranti for beløpet som kan fort dreie seg om flere titalls milliarder norske kroner. I og for seg er det ikke overraskende at så mange er i mot, men at så mange som en av fem er for å ta på seg stor gjeldsbyrde som følge av finansvikingenes herjinger.

I disse dagene diskuteres Icesave i alle kroker på Island. De fleste har en mening og mange er blitt verdensmestere i internasjonal juss, økonomi og politikk. Det er et ordtak på Island som sier ”eftir höfðinu dansa limirnir” (etter hodet danser armer og ben). Hvis man med hode mener myndighetene og den nasjonale ekspertisen eller kunnskapseliten så har man der den fulle og hele bredden i argumentasjonen som befolkningen blir badet i av mediene.

Godt beskyttet av et politisk embetsmannssystem har finansvikinger herjet med islandsk økonomi. Mange hundre milliarder kroner veltes over vanlige folk på Island. Det er følgene av et spill og sannsynligvis også et systematisk og organisert ran.

Islands økonomi var høyt oppe før den krasjet i oktober 2008. De islandske bankene Glitnir, Landsbankinn og Kaupthing hadde i løpet av noen få år vokst til relativt store finansinstitusjoner. Kaupthing og Landsbankinn vokste ut i fra to statlige banker, mens Glitnir vokste ut i fra mindre private banker og finansinstitusjoner.

Den nye islandske regjeringen starter i et veikryss. De to regjeringspartiene har i utgangspunktet valgt hver sin vei. Dersom ingen av partiene gir etter vil regjeringen neppe leve til over sommeren.

EU-medlemskap er en av de store sakene i den islandske valgkampen, til tross for at saken hittil ikke opptar stor plass i valgdebatten. Årsaken til at EU-saken ikke er framtredende ligger i at flere av partiene er internt splittet i saken. Selv om Selvstendighetspartiet, på sitt landsmøte, vedtok et fortsatt nei-standpunkt så er det klart at internt i partiet er det stor støtte til medlemskap.

Det islandske Alltinget holder fortsatt på, selv om det bare er 10 dager til valget. Flertallet ønsker å få viktige saker i gjennom før tinget avslutter. Mindretallet, Selvstendighetspartiet, har trenert og truet med å snakke tinget til taushet.

Vi har tidligere skrevet om den politiske krisen på Island. I de siste årene har det vært skrevet og snakket om hvor tette bånd det har vært mellom politiske representanter og finansvirksomhetene, som til slutt satte den islandske økonomien over styr.

Island er et demokrati - sier man.

Islandsk samfunn bygger på demokratiske tradisjoner – det er frie valg og det er pressefrihet og det er en utstrakt ytringsfrihet. Det finnes nesten ikke noen hindringer for en demokratisk utfoldelse.

Island er et demokratisk samfunn – sier man.

Av Bente Aasjord, statsviter og skribent.
bente@ordinord.no

Selv kvotebaroner trenger tillit.

”Vårt største problem er at et flertall av befolkningen ser på oss fiskere som tyver og kjeltringer”. Dette uttalte ledelsen for begge de to eksisterende fiskeriorganisasjonene på Island, LIU (Landssamband íslenskra útvegsmanna )og LS (Landssamband Smábátaeigenda), på en fiskeri-workshop i det islandske kystsamfunnet Grindavik i september i år. 

Av
Albert Einarsson

I sin ORIENTERING I Klassekampen 20. november skriver Dag Seierstad om Island og krisen. Seierstad kan mye om Island og har selvfølgelig sterke meninger om Islands samarbeid med IMF og regjeringens arbeid med å gjenreise økonomien på Island. I han artikkel er det flere feil og unøyaktigheter som spiller stor rolle for å forstå hendelsesforløpet på Island.

Her kommer del 2 av professors Stefán Snævarrs omhandling av det norsk islandsek forholdet. Stefán Snævarr er professor ved Høyskolen på Lillehammer.

Stefán Snævarr:

ISLAND, DEL AV NORGE?

Den norske drømmen om å få Island ”heim ins Reich”(Del II: Nåtiden)

Moderne islandsk nasjonalisme og skepsis til Norge

Det er ikke nok med at mange nordmenn tror at islendingene var norske i sagatiden, de tror gjerne at moderne islendinger har norsk identitet. Men det har de definitivt ikke, de føler ingen spesiell samhørighet med nordmenn. Nordmenn snakker jo et språk som islendingene ikke forstår og bor i et land tusen kilometer vekk fra deres forblåste øy.

I to artikler handler professor Stefán Snævarr om det norsk-islandske forholdet.
”Mange nordmenn tror at islendingene i sagatiden var norske, nordmenn som senere ble skilt fra "moderlandet".”

Den første artikkelen kommer nå og den andre om kort tid.

Stefán Snævarr er professor ved Høyskolen på Lillehammer.

For de som mener og tror at Island i dag er et fattig land med en underutviklet administrasjon og viktige samfunnsfunksjoner ute av stand, så kan det bekreftes at så er ikke. Island er fortsatt et av verdens rikeste land og et godt fungerende samfunn. Det siste året har vært et unntak fra de siste årene på grunn av bankkrasjet og utviklingen i forkant av det.

I mange år hadde norske medier lite eller ingenting å bringe fra Island. Kun inn i mellom dukket opp nyhet om et jordskjelv eller vulkanutbrudd. Til og med politiske valg og store samfunnsendringer fikk foregå i fred for norske medier, der oppe på Sagaøya, som de ynder å kalle denne forblåste Djeveløya. Så skjedde noe. Islandske finansfolk begynte å røre på seg i Norge og andre land. De kjøpte banker og meglerforetak. De kjøpte forretnninger og flyselskap.

Icesave-saken og håndteringen av den er historien om feil fra de første dagene etter bankkrasjet. Med bankkrasjet og vedtaket om unntakslovene blir Icesave til en bilateral sak. Med de islandske myndighetenes erklæringer om ”at venner har sviktet”, at ”man søker etter nye venner”, at Island ”ikke skal betale gjelda etter økonomiske rotekopper”, at Island vil forsøke å få prøvd for domstolene om Icesave forpliktelsene er rettmessige – så blir Icesave-saken til en mellomstatlig tvist.

I 2011 er det gått 100 år siden Islands Universitet ble etablert. I den nasjonale selvstendighetskampen ble etablering av et Universitet ansett som ikke mindre viktig ledd i det å styrke nasjonens selvstendighet og suverenitet enn det å styrke næringslivet og utvikling.

Det er nå over 7 måneder siden bankene og økonomien på Island krasjet. Mange har mistet både hus, bil og arbeid. Pensjonister, som kjøpte verdipapirer for sparepengene sine for å sikre seg i alderdommen, har mistet alt.

- historien om en finansboble 

Denne kavalkaden bygger på Jón Gerald Sullenbergers lysbildevideo som ligger på YouTube. Siden kavalkaden til Jón Gerald er på islandsk er den gjengitt her i en løs oversettelse og en annen redigering. Jeg håper Jón Gerald tilgir meg dette. Vi har også tilføyet en del informasjon.

Islands politiske ledelse ruinerte landets grunnleggende næring – fiskeriene.

I løpet av 15 år ble økonomien på Island gjort om til et pengespill, med befolkningens eksistensgrunnlag som spillebrikker. Det var penger over alt. Folk ble lurt til å tru at spillet var også for dem.