Islendinger har sett i flere retninger enn til Norden. I lange perioder så islandske kunnskapsfolk til Sentral-Europa. Vi vet at det var sterke bånd mellom vitenskapsakademier i Sentral-Europa og kunnskapssentret på Oddi på Rangárvellir, der bl.a. Snorri Sturluson (1178 -1241) vokste opp.

I sin tale på Austurvöllur, torget foran Alltingshuset i Reykjavík, på nasjonaldagen 17. juni sa statsminister Jóhanna Sigurðardóttir at islendingene kjemper igjen en ny selvstendighetskamp.

Regjeringspartiene på Island, Samfylkingin og Venstre-Grønne er i ferd med å bli enige om et regjeringsgrunnlag. Det viktigste området er dagens økonomiske situasjon.

En ny meningsmåling gir de rød-grønne regjeringspartiene på Island et solid flertall i valget i morgen. Det er Fréttablaðið som presenterer målingen, hvor et utvalg på 3600 ble spurt i dagene 20. til 22. april. Meningsmålingen viser at de to regjeringspartiene får 56 % av stemmene og 37 representanter av 63 i Alltinget.

Pengestøtte til islandske politikere og politiske partier har vært det store temaet i mediebildet de siste dagene før valget på Island. Den ene saken etter den andre dukker opp og stadig flere politikere blir involvert. Man diskuterer ærlighet og oppriktighet og begreper som bestikkelser er blitt brukt.

CCP er et islandsk datafirma og er blant verdensledende programvareutviklere innen spillutvikling. CCP har 300 ansatte og avdelinger i flere land som USA, Stor-Britannia, Kina. CCP har planer å bli dobbelt så store i løpet av fire år.

Underlig politikk mener mange. Ásmundur Einar Daðason ble valgt inn i det islandske Alltinget som representant for partiet Venstre-Grønne. Han var med på å etablere sittende regjering og ga samtykke sitt for regjeringsavtalen. I går stemte representanten for mistillit til regjeringen sammen med høyrekreftene i Alltinget. Han støttet aktivt Selvstendighetspartiets mistillitsforslag mot egen regjering og eget parti.

Islendingene avslo i folkeavstemningen 9. april å løse Icesave-konflikten med en avtale. Nesten 60 prosent sa nei til den foreliggende avtalen med Storbritannia og Nederland.

Den islandske Innenriksministeren har bestemt at folkeavstemningen om loven om Icesaveavtalen, som den islandske presidenten ikke ville stadfeste, skal avholdes den 9. april 2011.

Selv om det fortsatt er flere som er negative til medlemskap i EU er islendingenes holdninger til medlemskap nå mer positive enn i fjor.

I en undersøkelse som Gallup gjennomførte for EUs Eurobarometer i november 2010 viser at 38 prosent mener medlemskap i EU kan være bra for Island. I mai i fjor var et 29 prosent som mente dette. I undersøkelsen nå mener 48 prosent at Island ikke vil får det bedre med medlemskap mot 58 prosent i mai i fjor.

28 prosent av islendingene mener medlemskap vil være bra for Island mens 34 prosent mener medlemskap ikke vil være bra. Tilsvarende tall fra i mai 2010 var 29 prosent for og 45 prosent mot.

Når islendingene ble spurt om euro som valuta og tilknytning til euro-unionen svarer 66 prosent at de er for euro som valuta mens 28 prosent er i mot euro. I mai 2010 var tilsvarende tall 41 prosent for og 41 prosent mot.

Fortsatt er det en stor andel av folket på Island som ikke har gjort seg opp mening om EU. {backbutton}

Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson, besluttet i dag å sende den nye Icesave-avtalen til folkeavstemning.

I dag 16. februar vedtok Alltinget på Island å inngå en avtale med Storbritannia og Nederland om tilbakebetaling av den såkalte Icesave gjelden. Dette var minst for tredje gang at Alltinget vedtar en avtale om Icesave.

Islands Høyesterett har behandlet klager fra tre personer om uregelmessigheter ved administreringen av valget. I valget som ble avholdt 27. november stilte over 500 kandidater. Det var relativt kort valgkamp og begrenset anledning for kandidatene til å presentere seg. Hver kandidat fikk tildelt et kandidatnummer. Valget foregikk slik at velgerne kunne skrive inntil 25 kandidatnummer på valgseddelen i prioritert rekkefølge. Ved opptelling ble det tatt hensyn til velgernes prioriteringer.

I en ny meningsmåling i det islandske Fréttablaðið sier to av tre (65,4 %) at de vil at Island fortsetter forhandlingene med EU om medlemskap. Dette er noe høyere andel enn målinger siste høst ga.

Sentralstyremøte i partiet Venstre-Grønne i dag vedtok å fortsette forhandlingene med EU om medlemskap. For møtet lå det to forslag. Det ene om at forhandlingene ble stoppet og EU-søknaden trukket tilbake og det andre om at forhandlingene fortsetter som planlagt. Et flertall stemte for å fortsette forhandlingene men understreket at partiet fortsatt mener at Island bør holdes utenfor EU. Partiet mener at det er folket som skal avgjøre saken i folkeavstemning og da må et forhandlingsresultat foreligge. Partileder, Steingrímur Sigfússon, sier til mediene at han er fornøyd med resultatet i avstemningen på møtet. Han sier at partiet står samlet om standpunktet til EU, men at man er uenige om måten man bør håndtere saken.

”De mener faktisk at de eier makrellbestanden alene og at de kan derfor fordele en uvesentlig kvote til islendingene og færøyingene,” sier Tómas H. Heiðar som leder den islandske forhandlingsdelegasjonen. I forhandlingene om neste års makrellkvoter til de berørte land ble Island forespeilet en kvote på 3,1 prosent. Islands fangst i år var på 130 tusen tonn, noe som utgjorde 17 prosent av den totale makrellfangsten.

I samtale på islandsk TV – RUV.is – sa Eva Joly, som nå avslutter sitt engasjement på Island, at islandske interesser vil være best ivaretatt innen EU.

„Jeg mener dere hører hjemme der, blant oss i Europa. Dere vil bli et verdifullt medlem med deres lange demokratiske tradisjoner, deres ressurser og kunnskap,“ sa Eva Joly.

 Allting nummer 139 etter at det islandske Alltinget ble gjenreist i 1843. Da hadde tinget ikke vært aktivt fra 1800. Det islandske Alltinget ble etablert i 930 og er verdens eldste nasjonale parlament.

Det var ikke dette man tenkte på i dag når alltingsrepresentanter ble bombardert med egg og brød på vei til settingsseremonien.  Det var andre tanker som fløy ute på Austurvöllur foran Alltingshuset der hundrevis med protestanter buet på Alltinget.

”Resultatet i denne avstemningen er resultatet til bakromspolitikere. Det er helt klart at Geir H Haarde, denne ærlige mannen, er ofret for å holde livet i regjeringen. Dette er helt klart,” sier Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir, tidligere nestleder og statsråd for Selvstendighetspartiet.

Ingen enkelt sak i finanskollapsen på Island har tatt så mye plass som Icesave. Alltinget brukte flere dager og uker på diskusjoner om Icesave. Presidenten brukte sin vetorett i saken og sendte den til folkeavstemning. Fortsatt står Icesave uløst.

I april 2010 leverte et utvalg, nedsatt av Alltinget, en rapport om kollapsen i den islandske økonomien. Rapporten som er på over 3500 sider i ni bind er en troverdig beskrivelse av årsakene til krasjet og hvordan det gikk til.  Mer om granskningsrapporten her og her.

Det er snart 2 år siden det islandske finanssystemet raste sammen. Våren og sommeren 2008 var det blitt klart for mange at det islandske finanslokomotivet kjørte rett mot stupet. Flere tunge fagmiljøer publiserte analyser og kritiserte de islandske finansvikingene. I stedet for å lytte til advarslene fortsatte finansvikingene sin dramatiske ferd og fikk det politiske systemet på Island med seg i kjøret mot de som advarte.

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir presenterte i dag endringer i den islandske regjeringen. Fire statsråder slutter og to nye kommer. Med dette oppnår regjeringspartiene sitt mål å redusere antall statsråder.

De formelle medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU er nå startet. Det har ikke gått stille for seg på Island. Med Selvstendighetspartiet i spissen vil motstandere av EU at Island trekker søknaden og avslutter forhandlingene før de er begynt. De viser til at motstanden er stor i befolkningen og at forhandlingene vil koste mye. Den enkeltgruppen som har veid tyngst i motstanden mot medlemskap er Rederiforbundet – LÍÚ (Landsamband íslenskra útvegsmanna). Denne gruppen er også sentral i støtten til Selvstendighetspartiet.

Hovedeier av Magma Energy, som kjøpte det kommunale islandske energiselskapet HS Orka sier til Financial Times at selskapet muligens utsetter eller kansellerer kjøpet av HS Orka på Island. Årsakene er at det er oppstått en politisk vanskelig situasjon på Island, hvor mange protesterer mot kjøpet. Selv om Magma Energy har avsluttet kjøpet og det er blitt godkjent av et departementalt utvalg, som vurderer utenlandske investeringer, så er det mye som tyder på at saken vil bli tatt opp på til ny vurdering.

Ledermøte i Eu har i dag 17. juni vedtatt Islands søknad om medlemskap i EU. Beslutningen ble tatt i dag. Før møtet var det spørsmål om Island ikke oppfylte EUs vilkår som søkerland eller at noen av medlemslandene ville stå i mot. EUs leder mener Island oppfyller vilkårene for søknad, selv om det i øyeblikket er turbulens i det økonomiske systemet. EU regner med at Island oppfyller sine forpliktelser overfor andre land slik at det ikke gjenstår uløste tvister når landet blir medlem. I denne sammenhengen er Icesave-saken det man sikter helst til.

I sin tiltredelsestale i bystyret i Reykjavík den 15. juni understreket lederen for Det Beste Partiet, Jón Gnarr, at ingen trengte å frykte Det Beste Partiet fordi det var det beste partiet. Det beste Partiet ligner Muminpappa. ”Det er ikke alle som forstår ham, men alle vet at han ikke er slem selv om han av og til er litt utenfor. Han passer på å ha flinke folk rundt seg,” sa borgmester Gnarr.

I går vedtok EUs utenriksministere å starte formelle forhandlinger om Islands medlemskap i EU. Dette ble stadfestet av Spanias utenriksminister Moratinos. Det formelle vedtaket i EU vil skje i møte i EU-kommisjonen på torsdag.

Det er klart at Det Beste partiet og Samfylkingin (sos.dem.) danner et flertall i bystyret i Reykjavík, med Jón Gnarr, Det Bestes leder, som en ny borgmester. Leder for Samfylkingins bystyregruppe, Dagur B Eggertsson, blir ny byrådsleder. Etter kommunevalget var det bare fire partier som fikk representanter i bystyret. De to andre, som nå danner opposisjonen, er Selvstendighetspartiet (høyre) og partiet Venstre-Grønne.

Etter at flertallspartier i alle de største kommunene på Island falt i kommunevalget lørdag har det oppstått en helt ny situasjon også for rikspolitikken. Statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, sier at dette betyr et vendepunkt i politikken.

I kommunevalget på Island, lørdag 29, ble resultatet en knusende dom over det islandske politiske systemet. De etablerte tradisjonelle politiske partiene fikk en knusende dom. I Reykjavík ble Det Beste Partiet (Besti Flokkurinn) størst av alle og nesten 35 prosent av stemmene. I de andre store kommunene der forskjellige uavhengige lister stilte får disse stor oppslutning. I Akureyri fikk den nye listen ”Folkets liste” 45 prosent av stemmen og 6 representanter av 11 i bystyret. Andre fem lister fikk en representant hver.

Kommunevalget på Island i morgen 29. mai er tydelig preget av at det politiske Island er i krise. Velgerne har ikke tiltro til de etablerte partiene – fire-partiet – og signaliserer sterkt at stemmene vil gå til ”Det Beste Partiet” i Reykjavík eller „Det Nest Beste Partiet“ i nabokommunen Kópavogur og man frykter dårlig valgdeltakelse.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har konkludert med at Island er forpliktet til å betale garantibeløpet for alle Icesave-kontoene. Det er dette EU-direktivet om innskuddsgaranti sier. Direktivet er en del av EØS-avtalen. Direktivet sier at alle innskytere er garantert opp til 20 tusen euro.

Er det tegn på anger at Alltingsrepresentanter trekker seg midlertidig som folkevalgte? Er det av respekt for velgerne, for Alltinget og for det politiske klimaet at de trekker seg, eller er det fordi lunta er tent bl.a. i rapporten til granskningsutvalget og de kommende rettssakene som starter sener i denne måneden.

Folkeavstemningen på Island er over. Resultatet er som ventet et NEI. Over 90 prosent krysset av ved NEI. Deltakelsen var lav – betydelig mindre enn ved valget i 2009.

Hverken statsminister Jóhanna Sigurðardóttir eller finansminister Steingrímur J Sigfússon, akter å delta i folkeavstemningen i morgen, lørdag 6. mars.

Folkeavstemningen på Island, i morgen lørdag 6. mars, skal ta standpunkt til om den loven som Alltinget vedtok 30. desember 2009 skal fortsatt gjelde eller ikke.

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir vil ikke delta i forkeavstemningen i morgen, lærdag 6. mars. “Jeg syns dette er meningsløst og jeg syns det er sørgelig at den første folkeavstemningen etter opprettelsen av republikken skal handle om lov som allerede er utgått på dato. Av den grunn ser jeg ikke mening med å delta i denne avstemningen,” sa Sigurðardóttir i et intervju med avisen “Fréttablaðið”.

Landsbankinn, en av de tre store islandske bankene, etablerer Icesave-nettbanken i Storbritannia i 2006 og i Nederland i 2008. Ved å tilby rekordhøy rente på innskudd fikk Icesave raskt over 400 tusen kunder i disse landene. Ivesave var en islandsk registrert bank.

Det kommer meldinger om at Storbritannia og Nederland vil legge fram et tilbud til Island om løsning på Icesave-konflikten. Den islandske forhandlingsdelegasjonen er tilbake på Island og det er ingen planer om nye møter.

Mandag 15. februar dro delegasjonen fra Island til London for å snakke med britiske og nederlandske representanter om Icesave. Det første målet var å få motpartene til å sette seg ved forhandlingsbordet og forhandle fram en ny avtale om Icesave. Med seg fra Island hadde den islandske delegasjonen nye forhandlingsmål og for første gang enighet mellom regjering og opposisjonen, i hvert fall på overflaten.

I sitt møte 24. februar vil EU-kommisjonen anbefale å starte forhandlinger om islandsk medlemskap i EU. Alltinget på Island vedtok den16. juli 2009 å søke om medlemskap i EU.

Professor i økonomi Thorolfur Matthiasson publiserte den 2. februar en artikkel om Icesave i Aftenposten. Der argumenterer Matthiasson for at det vil koste Island dyrt å si ne til Icesave avtalen i folkeavstemningen 6. mars. I en svarartikkel 11. februar argumenterer jurist og korrupsjonsjeger Eva Joly for det motsatte.

Formelle forhandlinger mellom Island på den ene side og Storbritannia og Nederland på den annen side kan starte til uka. Dette har Islands motparter gått med på. Det er bestemt at amerikaneren Lee C. Buchheit skal lede den islandske delegasjonen.

Det er ikke hver dag at høytstående embetsmenn anklager embetsmenn i andre land for å lyve. Dette skjer nå i det nederlandske paralmentet. Nout Wellink, Nederlands sentralbansjef, forklarte seg for Wit granskningskommisjonen i dag.

De to samarbeidspartiene på Island, Samfylkingin og Venstre-Grønne, måles med lik støtte blant velgerne – 25 prosent hver. Regjeringen støttes dermed av halvparten av velgerne. Selvstendighetspartiet er det største partiet i meningsmålingen med 32 prosent. Fremskrittspartiet måles med 13 prosent og andre får ca 4 prosent.

Fortsatt opptar Icesave saken tid og oppmerksomhet på Island. Etter at Islands president nektet å stadfeste loven om Icesave i begynnelsen av januar har islandske myndigheter vært samtaler med myndigheter i Storbritannia og Nederland. Nå før helgen hadde den islandske finansministeren og 2 ledere for opposisjonspartiene i Alltinget møte med folk fra finansdepartementene i Nederland og Storbritannia.

Det er mulig at den planlagte folkeavstemningen om Icesave blir utsatt. Grunnen er at det Alltingsoppnevnte utvalget for å granske finanskollapsen skulle ha levert sin rapport den 1. februar. Nå har utvalget meldt i fra at de trenger litt mer tid og at rapporten kommer først i slutten av februar.

Regjeringen har snakket med flere regjeringer om å mekle i Icesave konflikten. Det har også vært kontakter mellom den islandske regjeringen og myndighetene i Storbritannia og Nederland om muligheten for at landene kan settes seg ned ved forhandlingsbordet på nytt.

De siste ukene har regjeringen og opposisjonen hatt flere møter om Icesave og hvordan eventuelle nye forhandlinger skal organiseres. Opposisjonen har presset på og vist at den er ikke særlig opptatt av å gjennomføre en folkeavstemning. Alle meningsmålinger viser at Icesave loven ikke vil bli godtatt av folket. Det betyr at Island må forhandle på nytt.

Etter at den islandske presidenten nektet å stadfeste loven om statsgaranti for Icesave-avtalen har regjeringen forberedt en folkeavstemning om saken. Regjeringen besluttet i dag at avstemningen blir 6. mars. Forhåndsavstemning kan starte allerede 28. januar.

Dagen etter at Island president nektet å underskrive loven om Icesave har vinden snudd. I desember mente nesten 70 prosent at han burde ikke stadfeste loven om Icesave. I første meningsmåling etter at han sendte loven til folkeavstemning sa kun 56 prosent at de støttet presidentens avgjørelse.

Advarte mot følgene av det å ikke stadfeste loven

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir sendte et brev til Islands president mandag den 4. januar der han ble advart mot følgene av det å ikke undertegne Icesave loven som Alltinget vedtok den 30. desember. Ifølge radiostasjonen Ruv skrev statsministeren at britene og nederlenderne ville tjene mest på at islendingene forkaster loven.

Det er viktig å korrigere feilaktige oppfatninger av det som har skjedd på Island. Mange medier forteller at den islandske presidenten ikke vil betale Icesave gjelden. Det ser ut som om islendingene ikke vil betale og ikke vil stå ved sine internasjonale forpliktelser.

Nå etter at Islands president Ólafur Ragnar Grímsson har valgt å sende Icesave saken til folket for en avgjørelse har det oppstått et vakuum på Island. Icesave saken har vært den tunge og store saken som har preget all politisk debatt. Mange forventet at denne debatten skulle nå ta slutt slik at andre saker fikk plass og prosess.

Det islandske finanssystemet kollapset i oktober 2008. Alle de store bankene på Island gikk konkurs i løpet av seks måneder. De fleste av de store selskapene innen finans gikk også konkurs. Den islandske konkursen er den absolutt største i verdenshistorien, hvis man tar i betraktning størrelsen på befolkningen og uten den betraktningen fikk Island æren av å ha den fjerde største bankkonkursen i verden og verdens største personlige konkurs. Ikke dårlig det, men neppe noe å skryte av.

Leder for Selvstendighetspartiet, Bjarni Benediktsson, ba hovedeieren til avisa DV om å stoppe avisas skriv om Benediktssons finanser.

Bjarni Benediktsson, leder for Selvstendighetspartiet sa i en samtale på islandsk radio Rás 1, programmet „Í vikulokin“, at det hadde ikke spilt noen som helst rolle for bankkollapsen, hvem som hadde fått eie bankene i privatiseringen. „Det som skjedde var at banksystemet vokste lang utover det som man kan si er normalt. Det hadde ikke noe med det å gjøre hvem som fikk eie bankene etter privatiseringen.“

Sent i går kveld ble regjeringspartiene og opposisjonen enige om å utsette diskusjonen om Icesave til tirsdag og avslutte den med avstemning på tirsdag. Om regjeringen får det slik er umulig å si.

Dette er ikke spøk – dette er en helt virkelig farse. Det islandske Alltinget fortsetter å diskutere Icesave. Det er stort sett bare opposisjonen som snakker. Representantene har laget timeplaner for taler og replikker. Inn i mellom tar representantene for opposisjonen god tid til å stille spørsmål om forretningsorden og klage på presidentens måte å styre Alltinget.

En gruppe islendinger som har kritisert IMF, Det Internasjonale Pengefondet, ønsket å møte IMFs leder Dominique Strauss-Kahn. Det var ikke mulig ifølge Dominique Strauss-Kahn, som i et skriftlig svar til gruppe påpekt at IMFs representant på Island til hver tid ville være tilgjengelig.

Det islandske utenriksdepartementet har valgt forhandlingsdelegasjon for forhandlingene om medlemskap i EU. Forhandlingsleder er Stefán Haukur Jóhannesson Islands ambassadør i EU. Nestledere for forhandlingsutvalget er Björg Thorarensen leder av juridisk institutt ved Islands Universitet og Þorsteinn Gunnarsson tidligere rektor ved Akureyri Universitet og ekspert ved Rannis.

Det er ikke mulig å snakke om et nordisk velferdssamfunn uten at skattene settes opp til et tilsvarende nivå og ellers i Norden. Han mener også at det er utelukket annet enn å øke skattene for dersom man forsøker å nå ned underskuddet i statsfinansene ved å låne penger i utlandet så vil det få et forferdelig resultat.

I dag undertegnet den islandske finansministeren avtalen om Icesave, sammen med vilkårene som nå er blitt fremforhandlet med Storbritannia og Nederland. Til stede ved undertegnelsen var representanter for regjeringene i Storbritannia, Nederland og Island.

I sommer forhandlet partiene i Alltinget om vilkårene for å godta statsgaranti for Icesave-avtalen. Vedtaket ble forelagt motpartene, Storbritannia og Nederland, som ikke kunne akseptere Alltingets vilkår. Det motpartene ikke kunne akseptere var at dersom Island ikke hadde klart å nedbetale avtalebeløpet i 2024, dvs. om 15 år, så skulle resterende beløp falle ned.

Det foreligger en formell invitasjon fra det norske Senterpartiet om å komme for å diskutere det norske lånet. Dette sier alltingsmann Höskuldur Þórhallsson og partileder Sigmundur Davíð Gunnlaugsson.

Dersom man ikke klarer å løse Icesave-saken er EØS i fara mener eksperter på Europapolitikk. Island klarer ikke å oppfylle vilkårene for EØS og har ikke gjort det helt fra de økonomiske unntakslovene ble satt høsten 2008. Dette sier dosent Eiríkur Bergmann, leder for Europastudiene ved høyskolesentret på Bifröst.

Partiet Venstre-Grønne er i ferd med å sprekke i to. Det er kjent at to fløyer kriger om makten i partiet. Dersom det skjer sprekker regjeringen som Venstre-Grønne deltar i sammen med sosialdemokratene i Samfylkingin. Dersom regjeringen sprekker oppstår det en alvorlig politisk krise på Island, mener professor i statsvitenskap Gunnar Helgi Kristinsson.

Islands finansminister, Steingrímur J Sigfússon, er nå i Istanbul i Tyrkia på årsmøtet til IMF. Der skal statsråden og sentralbanksjefen, Már Guðmundsson, ha møter med ledelsen i pengefondet for bl.a. å fremlegge sin kritikk av fondets manglende oppfyllelse av programmet overfor Island.

Regjeringen til sosialdemokratene i Samfylkingin og de Venstre-Grønne opplever enda en gang turbulens i farvannet. I sommer jobbet regjeringen med å få opposisjonen med på et vedtak om statsgaranti for Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland.

Leder for det islandske senterpartiet, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, sier at det norske Senterpartiet har åpnet for at Norge låner inntil 100 milliarder NOK til Island. Dette er større lån en det de nordiske landene har vedtatt å låne i samarbeid med Det Internasjonale Pengefondets program.

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir sier til Bloomberg nyhetsveven at Island ikke kan vente mye lenger på IMFs låneprogram. “Vi håper fortsatt på at låneprogrammet blir revidert i oktober. Det er likevel klart at IMF ønsker å se at Icesave-saken blir løst før man reviderer låneprogrammet for Island,” sier Sigurðardóttir.

Høsten vil bli avgjørende tid for Island. Selv om IMF, Det Internasjonale Pengefondet, mener bunnen er nådd for den kriserammede økonomien, så vil det ta lang tid å reparere det som er blitt ødelagt. Både eksperter og politiske myndigheter mener at man igjen vil se tall som tyder på økonomisk vekst i 2011.

Alltingsgruppen til Borgerbevegelsen har forlatt Borgerbevegelsen og etablert Bevegelsen. Borgerbevegelsen fikk 7 % av stemmene i valget 25. april og fire representanter. I sommer sa en av de fire farvel til partiet og står nå som uavhengig. Dette skjedde når de tre forlot partiets standpunkt i EU-saken, som i gjennom valget var å stemme for EU-søknad med etterfølgende folkeavstemning.

I en ny undersøkelse som Capacent-Gallup gjorde i månedsskiftet august til september for Industriforbundet sier om lag 50 % at de er i mot medlemskap i EU. Bare ca. 33 % sier ja til medlemskap. 17 % tar ikke stilling til medlemskap. På Industriforbundets hjemmeside kommer fram at nesten halvparten av uttaket på 1649 svarer på spørsmål.

Nettsiden FISHupdate.com skriver at der er blitt klart at islendingene ikke trenger å gi etter når det gjelder EU- landenes tilgang til fiskefeltene ved medlemskap i unionen. Det er mest sannsynlig at reelle medlemsfohandlinger om Islands medlemskap i EU startet over nyttår.

Vi registrerer at Mona Sahlin sender en melding inn i den norske valgkampen. ”Ingenting tyder på at høyresidens løsninger fungerer i et nordisk velferdsland,” står det på forsiden i Dagsavisen 11. september, signert Mona Sahlin. Vi overlater det fult og helt til Sahlin å trekke slutninger fra Sverige til Norge.

Olli Rehn, leder for EUs utvidelsesprosess, har vært på Island. Rehn hadde med seg over 2000 spørsmål som EU vil ha svar på før man innleder formelle forhandlinger om medlemskap. I går, 9. september, hadde Rehn et møte med utenrikskomiteen i Alltinget og han deltok også med et foredrag på møte arrangert av Universitetets internasjonale forum og utenriksdepartementet.

Nesten et århundre etter etableringen av Islands Universitet og 65 år etter republikkens proklamering utfordres det islandske folket av den største finanskatastrofen som har rammet et folk de senere årene.

Det islandske Alltinget har i dag stemt over regjeringens forslag om å gi statsgaranti for avtalen om Icesave. Etter både vanskelige og lange forhandlinger ble resultatet at regjeringspartiene Samfylkingin og Venstre-Grønne stemte for at staten garanterer avtalen, mens opposisjonen enten stemte i mot eller valgte å ikke bruke sin rette til å stemme.

Icesave-saken ble ferdigbehandlet i finanskomiteen i Alltinget i natt. Alle partier unntatt senterpartiet Framsóknarflokkur, støtter lovforslaget om statsgaranti med fremforhandlede vilkår.

I et intervju med det islandske fjernsynet, RUV, sier finansminister Kristin Halvorsen at Island må avslutte avtalen om Icesave før Norge utbetaler lån til Island. Norske skattebetaler skal ikke betale regningen for høyreeksperimentet på Island.

Under tittelen ”Islendingene er sinte, men vil bære sine byrder" (Icelanders are angry but will make sacrifices) skriver Islands statsminister en artikkel i Financial Times.

I et intervju med det islandske “Netvarpið”, sier Russlands ambassadør at den islandske regjeringen har sagt nei takk til et lån på 4 milliarder US dollars i oktober 2008.

Dersom Alltinget ikke godkjenner IceSave-avtalen oppstår det en dyp politisk krise på Island. Dette mener professor i statsvitenskap ved Islands Universitet, Gunnar Helgi Kristinsson.

I den danske avisen Børsen sier den islandske finansministeren Steingrímur J Sigfússon at situasjonen på Island kommer til å bli verre før den blir bedre.

Den første og kanskje korteste etappen i søknadsprosessen er over. I dag besluttet ministermøtet i EU å be EU-kommisjonen å utrede Islands posisjon i forhold til medlemskapsforhandlinger.

Island har levert søknad om medlemskap i EU. Søknaden vil bli behandlet av EUs ministerråd i morgen og det er forventet at den vil bli sendt videre til EU-kommisjonen, som lager en innstilling til ministerrådet. For å starte forhandlinger må ministerrådet enstemmig vedta medlemskapsforhandlinger. Forhandlingene skjer formelt mellom medlemslandene på den ene siden og søknadslandet på den andre siden.

Sveriges justisminister, Beatrice Ask, sier at om islendingene ønsker å få svensk assistanse i forhandlingsprosessen burde medlemsskapssøknad komme snart. Det hadde vært ønskelig at søknad kommer før ministerrådets møte i slutten av juli.

I flere uker har partene i arbeidslivet og regjeringen forhandlet om en avtale som kan bidra til å stabilisere økonomien på Island og motvirke enda større tilbekegang og arbeidsledighet. Flere ganger har forhandlingene vært på randen av brudd.

Etter bankrastet i oktober brukte den britiske regjeringen terrorlovene til å fryse fast all eiendom til Landsbankinn i Stor-Britannia. Samtidig ble Landsbankinn ført på britenes liste over terrorister.

Om islendingene er forpliktet til å betale de britiske og nederlandske IceSave-kontoeierne deres innskudd er fortsatt et stridens eple på Island. Islandske myndigheter har valgt å tolke lover og regler dit hen at det ikke vil føre til positivt resultat å ta saken inn til domstolene.

Alltinget diskuterte før pinsehelgen to forslag om EU-søknad. Regjeringens forslag handlet om at Alltinget vedtar at regjeringen sender en søknad om medlemskap i EU og at resultatet av forhandlingene forelegges i folket i en folkeavstemning.

Når EU kom på programmet i Alltinget så var det ikke bare et forslag til proposisjon men to. Det første var regjeringens forslag om at Alltinget ber regjeringen om å søke medlemskap og at et forhandlingsresultat stemmes over i en folkeavstemning.

I går vedtok EUs fiskeriministere vesentlig redusert sentralstyring av fiskeriene innen unionen. Medlemslandene skal ha større rom til å forme sin egen fiskeripolitikk.

Statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, redegjorde i dag for endringer i statsadministrasjonen, noe regjeringspartiene ble enige om i partienes samarbeidsgrunnlag. Målet med endringene er å gjøre administrasjonen mer effektiv og mindre ressurskrevende.

Den nye islandske regjeringen ble klar for en uke siden. Den har hatt sitt første regjeringsmøte og det ble satt i Akureyri nord på Island. Det er første gang at Islands regjering samles andre steder enn i Reykjavik og på Þingvellir.

I dag tar en ny regjering over på Island. Det er de samme partiene, Samfylkingin (sosialdemokrater) og Venstre-Grønne, som nå tar over med økt styrke, etter at de fikk flertall sammen i valget 25. april. Den nye regjeringen har store oppgaver foran seg.

Statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, sa onsdag, at regjeringspartiene vil be Alltinget om å godkjenne at Island søker om medlemskap i EU. Dette er regjeringspartiene enige om.

Det ser ut til at regjeringspartiene på Island, Samfylkingin og Venstre-Grønne er blitt enige når det gjelder den største hindringen for fortsatt samarbeid, EU-saken. Forslag om å søke om medlemskap skal fremmes i Alltinget og resultatet av eventuelle forhandlinger skal forelegges folket i en folkeavstemning.

Islendingene burde benytte anledningen mens svenskene har formannskapet i EU og søke om medlemskap, sier Olli Rehn, som styrer EUs utvidelsesprosess. Rehn tror ikke noen av de nasjonale parlamentene i EU kommer til å nekte Island medlemskap. Dette til tross for at Islands ordspor har blitt skadet i det siste.

Regjeringspartiene fortsetter forhandlingene om en ny samarbeidsavtale. Talsmenn for partiene sier at forhandlingene går bra og at man regner med å fullføre arbeidet i løpet av uka.

Opptellingen i Alltingsvalget er over og fordelingen av mandatene i Alltinger er slik:

Samfylkingin (sosialdemokrater) – 28, 8 % og 20 representanter
Selvstendighetspartiet (høyre) – 22, 9 % og 16 representanter
Venstre-Grønne (sosialister) – 20, 9 % og 14 representanter
Fremskrittspartiet (senter) – 14, 3 % og 9 representanter
Borgerbevegelsen (ny) – 7, 0 % og 4 representanter

Andre lister får ikke representanter.

I en artikkel i avisa Morgunblaðið i dag skriver tidligere utenriksminister Ingibjörg Sólrún Gísladóttir at i hennes tid som statsråd ble det lagt ned stort arbeid i å forberede at Island kunne søke om medlemskap i EU umiddelbart etter at en beslutning om søknad forelå.

Britiske myndigheter har uttalt at de vil gjøre det de kan for å sørge for at en avtale om Islands medlemskap i EU blir klar i løpet av et år, dersom islandske myndigheter bestemmer seg for å søke.

Venstre-Grønnes leder, Steingrímur J Sigfússon, sier at det ikke er særlig fornuftig av representantene for Samfylkingin å male seg helt ut i hjørnet med sine uttalelser om EU-søknad og regjeringssamarbeid med Venstre-Grønne.

I en ny meningsmåling fra Capacent Gallup får den nye Borgerlisten 4 representanter på Alltinget. Dette er første gang Borgerlisten måles med representanter.

Statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, sa i et intervju på Z-TV, Morgunblaðið sin TV-kanal, at Samfylkingin setter EU-medlemskap på spissen og at medlemskapsforhandlinger kan starte i juni. Hvis alt går etter så kan Island være medlem etter 1 – 1,5 år og medlem av valutaunionen inne fire år.

Endelig kunne alltingsrepresentantene ta fri fra arbeidet i Alltinget for å kaset seg ut i valgkampen. Det er bare en uke til valget og for mange alltingsrepresentanter, som stiller til gjenvalg, blir det en hektisk uke.

Alle forslag om endringer i grunnloven blir ikke behandlet i Alltinget før valget. Partiene klarte ikke å oppnå enighet om formuleringer og innhold.

En meningsmåling for Fréttablaðið fra 14. april viser at Samfylking og Venstre-Grønne får nesten 60 % av stemmene, dersom det var valg nå.

En ny meningsmåling som Capasent-Gallup har gjort for statskanalen RUV i valgkretsen Nord-Reykjavik viser at Selvstendighetspartiet raser.

Det er valgkamp på Island. Likevel er Alltinget fortsatt i arbeid med å fullføre nødvendige oppgaver. Aldri tidligere har Alltinget vært i arbeid så tett opp til et valg. Alltingspresidenten, Guðbjartur Hannesson, opplyser at man tar sikte på å avslutte i løpet av uka, men at det fortsatt er store saker som gjenstår.

På samme tid som Geir H Haarde, tidligere statsminister og leder for høyrepartiet Selvstendighetspartiet, var første forslagsstiller for et lovforslag i Alltinget om de politiske partienes finanser, tok han i mot store pengebeløp til partiet fra FL-Group, et av holdingselskapene til finansvikingene, som bl.a. hadde store interesser i en av de tre store banken og fra Landsbankinn. Haarde har i mediene innrømmet at partiet tok i mot ISK 30 millioner fra FL-Group og tilsvarende beløp fra Landsbankinn.

Steingrímur J. Sigfússon, leder for partiet Venstre-Grønne mener at de klare og tydelige vedtektene om Islands medlemskap i EU på landsmøtet til Samfylkingin, ikke vil legge stein i veien for videre regjeringssamarbeid etter valget.

Samfylkingin og Selvstendighetspartiet - Islands to største partier gjennomførte sine landsmøter i helgen. I begge partier ble det valgt nye ledere. Begge partier brukte landsmøtene til å forberede Alltingsvalget 25. april. Det ene partiet, Samfylkingin gjorde et klart vedtak om at partiet vil søke om medlemskap i EU. 

 - som en standup komiker

På lørdag ble Selvstendighetspartiets tidligere leder, Davíð Oddsson, uventet innvilget taletid på partiets landsmøte. I sin tale, som av mange ble karakterisert som tragisk, slengte Oddsson med leppa.

Landsmøtet til Samfylkingin valgte nå i dag en ny leder og en ny nestleder. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir, var eneste kandidat til ledervervet og ble valgt med 97 % av stemmene. Nestleder ble bystyrerepresentant i Reykjavik, Dagur B Eggertsson, Han fikk 66 % av stemmene mens alltingsrepresentant Árni Páll Árnason fikk 34 %. Etter valget sa Dagur B Eggertsson – ”vi skal samle folket som det eneste partiet som har en plan. Vi vil søke om medlemskap i Eu umiddelbart etter Alltingsvalget og inviterer til samarbeid om det."

- sier statsminister Jóhanna Sigurðardóttir

Det er ikke noen tid å miste når det gjelder EU. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir mener Island må søke om medlemskap i EU og arrangere en folkeavstemning mye tidligere enn i slutten av neste Alltingsperiode, dersom det er en seriøs tanke bak det å søke.

I en ny meningsmåling, når det er 4 uker til valget på Island, har regjeringspartiene et solid flertall. Oppslutningen til partiene svinger noe. Framsóknarflokkurinn (senter) får nå 7,5 % som er 5 prosentpoeng mindre enn i målinger for et par uker siden.

Ledelsen i islandske LO gjorde en feil, som satte organisasjonenes anseelse og status i vanry overfor medlemmene, når LO ikke satte en stopper for regjeringen til Geir H Haarde i begynnelsen av desember 2008. Dette sa LO leder, Gylfi Arnbjörnsson, i åpningstalen sin på organisasjonens ekstraårsmøte i dag 25. mars.

Valgkampen for Alltingsvalget 25. april er så vidt i gang. Alltinget sitter fortsatt, slik at representantene, som søker gjenvalg, har hatt begrenset med tid til å drive egentlig valgkamp. Partiene er ikke alle ferdige med å stille opp lister og noen steder er det etterdønninger etter “prevalg” innen partiene. De sakene som preger valgkampen hittil preges av prosessen i Alltinget. Regjeringen – den islandske rød-grønne regjeringen – som tok over i februar forsøker å få i gjennom tinget saker som kan stabilisere økonomien og forhindre at den blir enda verre. Samtidig ønsker regjeringspartiene og støttepartiet Framsoknarflokkurinn (senter) å tilrettelegge slik at arbeidet etter valget kan gå bedre. Det dreier seg bl.a. om endringer i grunnloven.

I februar 2008 hadde representanter for den islandske Sentralbanken møter i London med representanter for flere internasjonale banker og eksperter fra finansvurderingsselskaper som Fitch og Moodys. Rapporten eller notatet som ble forfattet etter møtene har vært unndratt offentligheten til nå, at det er blitt offentliggjort etter press fra mediene.

Statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, har erklært at hun stiller som lederkandidat for Samfylkingin. Partiets nåværende leder, Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, stiller ikke til gjenvalg på landsmøtet 27. – 29. Mars. Gísladóttir måtte trekke seg på grunn av alvorlig sykdom. Jóhanna Sigurðardóttir sier i en pressemelding i dag at hun har bestemt seg for å stille etter et massivt press fra partimedlemmer i alle landsdeler. „Jeg er meget takknemmelig for den tillit som folk viser og jeg vil derfor bidra til å lede partiet i et av det viktigste valget i republikkens historie,“ - heter det i pressemeldingen.

En ny meningsmåling viser at regjeringspartiene på Island, Samfylkingin og Venstre-Grønne, ville fått 37 representanter til sammen dersom meningsmålingen var resultatet i valget den 25. april. Det sitter 63 representanter i Alltinget.

Haarde i et intervju med BBC:
"Ikke mitt ansvar - ikke klar for å si unnskyld."

Som våre trofaste lesere merket ble det en brå slutt på artikler og innlegg etter sommerferien i fjor. Hjemmesiden islandsk.no har vært drevet på idealistisk grunnlag uten noen som helst inntekt. Slikt tærer på krefter og økonomiske ressurser. I tiden etter de dramatiske hendelsene på Island i oktober 2008, når det islandske finanssystemet kollapset, har det blitt publisert nær daglig informasjon og synspunkter fra og om islandske saker. Det er etter hvert mange som har gitt uttrykk for at islandsk.no har vært nyttig. Siden har gitt informasjon og bakgrunnsmateriale om relativt kompliserte saker til norske lesere som ellers ikke ville hatt mulighet til å følge med. Det er ikke mange norske journalister som forstår islandsk og følger med i islandske medier, noe som gjør Island er relativt lite i nyhetene.

I månedene som kommer vil siden bli oppdatert av og til med nyhetsstoff fra Island. {backbutton}

Islandsk statsadministrasjon er nå satt under lupen. Etter at dommere i Høyesterett underkjente valget av representanter til Grunnlovsting høsten 2010 vedtok Alltinget å utnevne de som ble valt til et eget grunnlovsutvalg. Alle, unntatt en av de som ble valgt, ønsket å bli med i grunnlovsutvalget. Utvalget har for en stund siden startet sitt arbeid og jobber svært åpent. Mange representanter presenterer arbeidet i avisartikler og utvalget ber folket om innspill.

I nabolaget mitt er et stort og fint åpent område, plen og gode muligheter til å høste frukt og grønt. Selvfølgelig bruker befolkningen området til både rekreasjon og til å plukke litt frukt og grønt. Det er klart at området kunne gi mye mer av seg, om man bare fikk regulert det. Etter noe om og men i bydelsutvalget fikk et forslag om å styre høstingen ved et kvotesystem støtte hos flertallet. Kvotene ble siden delt ut til de som søkte. En del av de som søkte gjorde det egentlig bare for å søke, de var lite

Grímsvötn, vulkanområdet midt inne i Europas største isbre, er nå i ferd med å gi seg for denne gang.

Det har vært interessant å følge med medieomtalen omkring vulkanutbruddet i Grímsvötn. Det er ikke å forvente at alle journalister og kommentatorer har orienteringssans eller forstår vulkaner. Vi hører om islendinger som bor i nærheten, eller like ved, vulkanen. Vi hører kommentatorer som forteller om lavaen som velter ned fjellsidene og nærmest treffer folk.

Resultatene fra vårturen til Havforskningsinstituttet viser at torskestammen er sterk. Indeksen har økt på fjerde året og er nå på samme nivå som i 1998 og 2004.

Ti rike amerikanere og kanadiere forsøker nå med hjelp av islandske venner å skaffe seg islandsk statsborgerskap. I fjor høst gikk det ut at man kunne kjøpe islandsk statsborgerskap uten å bo på Island. Dette førte til at innenriksdepartementet måtte ut med en melding som bekreftet at det ikke er innført noen endring i forhold anskaffelse av statsborgerskap.

Tidligere har islandske domstoler felt dom mot at medier omtaler finanskjendiser og finansfolk. Domstol i Reykjavík la ned forbud mot at avisa DV omtalte finansene til fotballkjendis Eidur Smari Gudjohnsen. Domstolen la til grunn at det dreise seg om hans privatøkonomi.

Årsmøtet til Norsk Islandsk Handelskammer den 8. mars 2011 vedtok å gjenopprette NIH.

NIH ble etablert i mars 2006. Den gangen svevde Island på den økonomiske bølgen som siden førte til den dype krisen som landet nå er på vei opp fra. Av flere grunner ble aktiviteten i NIH liten slev om man mente at behovet for NIH var til stede. Etter etableringen ble det for eksempel ikke avholdt årsmøter, slik at årsmøtet 2011 er det første etter etableringen i 2006.

Initiativet til å gjenreise NIH kommer fra flere hold, med Steinunn K Þórðardóttir og Þórhallur Guðmundsson i spissen.  

Før årsmøtet hadde tegnet seg 17 medlemmer – store som små bedrifter og enkeltmannsforetak og enkelt individer. Målet er å fordoble medlemsantallet innen neste årsmøte.

På møtet redegjorde Steinunn K Þórðardóttir for arbeidet med gjenopprettelsen av NIH og trakk opp linjer for mulig aktivitet. Þórhallur Guðmundsson redegjorde for historikken til NIH. Begge har en solid erfaring fra arbeid i lignende organisasjoner, Steinunn i det britisk-islandske handelskammeret og Þórhallur i det norsk-latviske handelskammeret.

Tómas Orri Ragnarsson fra den islandske ambassaden applauderte initiativet med å gjenreise NIH. Han mente NIH kunne være en viktig støtte til en allerede belastet ambassade, som har fått betydelige strammere vilkår de siste årene på lik linje med den islandske statsadministrasjonen generelt. Tómas Orri mente det var tegn på at ting gikk bedre på Island. Fortsatt står saker som Icesave som hindringer for en raskere utvikling. Om det islandske folket sier ja til Icesaveavtalen i folkeavstemningen 9. april vil man kunne legge den saken bak seg. Andre store saker som angår forholdet Island og utlandet, også Norge, er forhandlingene om islandsk medlemskap i EU. My av forarbeidet, et analysearbeid, for de virkelige forhandlingene er nå så godt som unnagjort. Å få forholdet til EU avklart er også viktig sak for det islandsk-norske forholdet. Tómas Orri inviterte NIH til samarbeid med ambassaden der det skulle være passende.

Initativtakerne til årsmøtet hadde laget en innstilling til ledelse for NIH, som ble enstemmig vedtatt. Ny leder for NIH er Steinunn K Þórðardóttir.

I styret er det både islandske og norske medlemmer og det vil være 2 – 4 styremedlemmer bosatt på Island.

En av de første oppgavene til det nye styret er å få laget en ny hjemmeside for NIH. Hjemmesiden blir etter hvert presentert på islandsk.no

For kontakt med NIH: skt(at)akton.no  {backbutton}

I 2010 flyttet 7 759 personer fra Island og 5 625 flyttet til Island. Dette er noe mindre fraflytting enn i 2009 når 10 612 flyttet fra Island og 5 777 til landet. Det var flere islendinger enn utlendinger som flyttet bort i 2010.

Skal islandske naturressurser fortsatt være islandske? Dette er et stort spørsmål som opptar mange islendinger.  

Island i 2010 har på mange måter vært en skjebnetid for land og folk. Det ble gjennomført to valg og en folkeavstemning. Vulkaner satte Island inn i nyhetsbildet i en lang og hektisk periode. Mange mener vanskelige oppgaver ble beveget framover i retning av en løsning, mens andre mener man kiler seg faster i uføret.

En stor gruppe islendinger sliter med å betjene avdrag på lån. Før bankkrasjet lånte mange store beløp, inversterte i nye og større hus og flottere biler. Utsiktene var slike at man trodde det ville ikke bli noen problemer med avdrag. Dette gjaldt særlig de som hadde tatt lån i utenlandsk valuta eller lån i islandske kroner bundet til gjennomsnittsrentenivå til et utvalg utenlandske valutaer. På samme tid som renta var på rundt 10 prosent på Island bar valutalånene kun et par prosent i rente. Den islandske krona stod sterkt og gjorde det lettere for islendingene å betale avdrag av de utenlandske lånene. I en

Resultatet i valget til Grunnlovsting foreligger. 25 representanter er valgt. I alfabetisk rekkefølge (på fornavn etter islansdsk navneskikk) vil Grunnlovstinget bestå av følgende representanter:

Valget til Grunnlovstinget som skal tre sammen i februar 2011 er overstått. Kun 36 prosent deltok i valget. Dette er selvfølgelig en stor skuffelse for de som hadde forventninger om at nettopp dette valget skulle vise styrken til demokratiet. Ca 40 prosent stemte i Reykjavík mens bare 30 prosent stemte i valgkretsen Sør-Island.

På lørdag er det valg på Island. Folket velger sine egne representanter til et Grunnlovsting som skal samles i februar 2011 for å forberede en ny grunnlov for republikken Island.

Rundt 500 islendinger stiller opp som kandidater til Grunnlovstinget. Det ble vektlagt at profesjonelle politikere ikke stilte og at dette var folkets mulighet til å lage grunnlov for folket. Det skal velges mellom 25 og 31 representanter til Grunnlovsting.

Som en av meget få norske medier bringer ABCnyheter av og til nyheter fra Island. Det er bra, bortsett fra at det bildet ABCnyheter skaper av Island ofte ikke stemmer med virkeligheten. Under en overskrift ”Fortsatt vanskelig hverdag for islendingene” forteller ABCnyheter den 14. november om flere tvangssalg av boliger og lange køer utenfor matstasjonene. Det er riktig at dette er tilfellet, men det er feil at det gjelder alle islendinger. Den vanskelige hverdagen gjelder altså noen islendinger.

25. oktober er kvinnefridagen på Island. Klokken 14.25 stoppet kvinnene å jobbe for å feire dagen. Dette er for fjerde gang at kvinner på Island demonstrerer denne dagen – streiker denne dagen. Første gang kvinner arrangerte en generalkvinnestreik var i 1975.

Den 16. juni 2010 vedtok det islandske Alltinget lov om grunnlovsting. Grunnlovstinget skal samles i februar 2011 og arbeide i to til fire måneder. Tinget skal bestå av i det minste 25 og i det meste 31 representanter som velges i personvalg der hele landet utgjør en valgkrets.

Det er mange som lurer på hvordan krisen påvirker hverdagen til folk på Island. Mens noen fortsatt har det like bra som før er andre hardt rammet. Grunnen til at noen har fått det verre enn før er også forskjellig. De som har mista jobb og inntekt etter at virksomheter har gått konkurs utgjør en stor gruppe.

Biskop over Island i perioden 1989 – 1997, Ólafur Skúlason, (1929 - 2008) ble mens han fortsatt var biskop anklaget av flere kvinner, som jobbet innen kirken, for seksuell trakassering og misbruk. Anklagen ble satt fram innen kirken og ikke til politiet. Biskopen klaget derimot kvinnene til politiet for å forsøke å ødelegge han gode navn og rykte. Politiet besluttet å frafalle saken.

 I 2008 sto det islandske energiselskapet Landsnet hf, i samarbeid med den islandske arkitektforeningen Arkitektafélag Ísland, for en internasjonal arkitektkonkurranse om design av nye høyspentmaster. Det kom inn nesten 100 forslag som ble vurdert.

Det har vært sagt her før at den islandske krisen er ikke bare økonomisk krise men også politisk krise. Det har også vært antydet at den politiske krisen er betydelig større problem enn den økonomiske. Det islandske samfunnet ser ut til å gå bra økonomisk. Det er store mangler og den store misfordelingen viser seg nå bedre enn før – nå er det legitimt og greit å snakke om den. Under liberalismen var det ikke lov, ingen hadde det dårlig, alle fikk del i godene – slik ble samfunnet presentert.

Islandsk.no er nå tilbake etter ferie. Vi er i gang - de første ukene på lavgir men så etterhver med full styrke. Vi ønsker våre lesere velkommen tilbake.

 {backbutton}

17. juni er Islands nasjonaldag. Island ble republikk 17. juni 1944. I en folkeavstemning våren 1944 valgte islendingene en løsrivelse fra Kongeriket Danmark og at landet skulle bli republikk. Nesten hundre prosent av islendingene sa ja til løsrivelse og republikk.

Den 29. mai går islendingene til val av kommunestyre i sine 77 kommuner.

Island har bare to administrative nivåer, stat og kommuner, mens Norge har fylkesnivå i tillegg. I dag er det 77 kommuner på Island. I 1990 var de 204 og i 2002 var de 105. Det har derfor foregått en dramatisk utvikling på Island i retning større administrative enheter.

I ukene før Kaupthing Bank gikk konkurs i oktober 2008 vedtok bankstyret å annullere personlige garantier til omkring 80 ledere og nøkkelpersoner i banken. Mange av disse hadde fått lån hos egen bank for å kjøpe aksjer i egen bank. Garantien for lånene var aksjene de kjøpte og deres ”gode navn og rykte”.

(Tekst: Ómar Ragnarsson, på blog.)
1. Fra året 1961 har det vært 23 vulkanutbrudd på Island. Utbruddet i Eyjafjallajökull er det eneste som har hatt følger i utlandet. Årsaken er først og fremst at asken er meget finkornet og lett og svever derfor meget høyt opp og bæres over lange avstander med vind. I tillegg har man vært uheldig med luftstrømmer oppe i atmossværen.

President Ólafur Ragnar Grímsson sa på BBC programmet Newsnight tirsdag at verden ikke har sett noe. Presidenten sa at vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull er som en lett trening for det store Katla-utbruddet. Det er ikke spørsmål om et utbrudd i Katla, men når. Videre sa presidenten at det er på tide at flyselskaper i Europa og luftfartsmyndigheter forbereder seg for et utbrudd i Katla, som blir et fryktelig katastrofeutbrudd.

Myndighetene på Island har etablert en samarbeidsgruppe for å koordinere nyhetsformidling i forbindelse med vulkanutbruddet. Det er særlig at nyheter fra flere internasjonale nyhetskanaler har vært både upresise og overdramatiske.

Det er ikke å undre at mange stiller spørsmål om samfunnet på Island har vært et demokrati de siste årene. I granskningsrapporten til det Alltingsoppnevnte utvalget trekkes fram utallige saker som kunne vært hentet fra land som vanligvis ikke betraktes som demokratier.

Del 8. i Granskningsutvalgets rapport handler blant annet om etikken i embetsverket og finansverden før og under bankkrasjet. Utvalget som utredet det etiske spørsmålet har satt fokus på den rollen som Island president spilte. Uten tvil var presidenten en markant person i det som man har på islandsk kalt „útrás“ og vi kaller her finansekspansjon.

Som ventet er kommentarene til den omfattende rapporten om bankkrasjet på Island meget forskjellige. Flere av de sentrale personene som rapporten berører benekter fortsatt alt ansvar for det som skjedde. Alt var andres skyld. Det var systemet som sviktet. Politikerne (tidligere statsminister Haarde) mener det var bankenes skyld at det gikk galt. Bankene skylder på finanskrisa.

Pressekonferansen der det Alltingsoppnevnte utvalget la fra sin store rapport er akkurat avsluttet. Utvalgets leder understreket at den korte redegjørelsen som han og de andre i utvalget ga ikke er nok for å beskrive bankkrisen, årsakene og omfanget. Lederen oppfordret pressen til å lese hele rapporten før man tok fram de store ordene. Rapporten er ikke domfellende men beskriver roller og relasjoner.

Rapporten om bankkrasjet på Island blir endelig lagt fram i morgen 22. april kl 10.15 islandsk tid – 12.15 norsk tid. Hva rapporten, som er laget av et utvalg som det islandske Alltinget satte til oppgaven, inneholder vet foreløpig ikke offentligheten. Lite som ingen ting har lekket ut fra de ca 6000 sidene i ni bind.

Icesave-saken er som et åpent sår i den islandske samfunnskroppen. Av og til drypper det salt i såret. Folket skal stemme over saken i en folkeavstemning den 6. mars. Resultatet kan bli en foreløpig smertelindring eller at såret fortsatt står åpent for nye porsjoner salt.

Av meldinger i norske medier kan man trekke den slutning at krisen i den islandske økonomien har ført islendingene inn i fattigdom og elendighet. Sannheten ligger ganske langt i fra dette.

Hva er det Icesave dreier seg om?
Mange medier omhandler Icesave saken på Island på en omtrentlig måte. Det er både mye feil og det er mye som ikke kommer fram og som kunne forklare saken. Her er et forsøk på å rette opp noe:

Hva handler Icesave saken om?

På en pressekonferanse i dag presenterte Islands President at han ikke vil stadfeste lov nr. 96/2009, som hjemler finansministeren å gi statsgaranti for et lån som skal dekke minstegarantien til Icesavekundene i Storbritannia og Nederland. Alltinget vedtok loven 30. desember 2009. Ifølge islandske grunnloven vil loven likevel være gjeldende, men skal forelegges folket i en folkeavstemning så snart som mulig.

Året 2009 vil bli husket lenge. Noen få saker preget islendingene og det islandske samfunnet. Island fikk en kalddusj i slutten av 2008 og har ikke greid å komme seg over sjokket.

Den britiske økokrim – Serious Fraud Office (SFO) har nå startet formell etterforskning av Kaupthing Bank. Etterforskningen retter seg mot Kaupthings aktiviteter i dagen før banken gikk konkurs i oktober 2008. SFO vil særlig se om banken har klart å unndra store pengebeløp like før banken kollapset.

I de første 11 månedene i 2009 har nesten 8500 personer flyttet fra Island. Dette er noenlunde like mange som i samme periode i fjor. Forskjellen er at i år flytter mye flere islendinger. I 2008 flyttet mange av de utlendingene som dro til Island for å jobbe.

Den tidligere direktøren for Landsbankinn på Island har blitt anklaget for å ha trukket til seg 120 mllioner ISK av bankens penger når han jobbet der som direktør for driftsavdelingen. Mannen ble anklaget til politiet når underslaget ble oppdaget i forbildelse med granskningen av bankkrasjet.

Forretningene om Icesave saken i Alltinget har nå pågått i dagevis med noen få avbrekk. For å hindre at saken får en ordinær behandling har opposisjonen i Alltinget organisert uthaling. Avisa Fréttablaðið har fått tak i opposisjonens timeplan over hvem av representantene som skal snakke og hvem som skap stille spørsmål. Slik har de fortsatt i flere dager uten at noe nytt har kommet fram som har innvirkning i saken.

I dag er 1. desember.
Den 1. desember 1918 ble Island en suveren stat i statsfellesskap med Danmark. Selvstendighetskampen hadde da gått i nesten hundre år. Island fikk egen grunnlov i 1974 og egen minister i 1904. Suverenitetsavtalen med Danmark i 1918 skulle vare i 25 år og da kunne landene beslutte om statsfellesskapet fortsatte eller at de skilte lag for godt.

Den spesielle statsanklageren for finanskriminalitet på Island har lagt beslag på eiendommen til den forhenværende departementssjefen i finansdepartementet Baldur Guðlaugsson. Som høytstående embetsmann i statsadministrasjonen hadde departementssjefen flere møter med folk fra bank og finans i inn og utland i tiden før de islandske bankene kollapset.

Eva Joly er rådgiver for den spesielle etterforskeren for finanskriminalitet på Island. I et intervju med det britiske Financial Times 13. november sier Joly at etterforskningen rundt det islandske finanskrakket er av et mye større omfang enn Elf-saken i Frankriket.

I dag 14. november, arrangeres det et nasjonalt møte på Island. Det kalles Þjóðfundur. Til møtet er invitert et representantivt utvalg av den islandske nasjonen.

To av tre islendinger mener at korrupsjon i islandsk administrasjon er stor eller meget stor. I en undersøkelse som Høyskolen på Bifröst har gjennomført for Borgerbevegelsen mener 67 % av de som svarte i undersøkelsen at den islandske administrasjonen er korrupt.

Det islandske tidsskriftet ”Skírnir” publiserer en artikkel av fysikeren Páll Theodórsson om bosetningen av Island. Ifølge sagalitteraturen og andre historiske kilder skal det islandske landnåmet ha vært rundt år 870 og for å være mer nøyaktig brukes året 874 som det året at Ingólfur Arnarsson kom til Island for å slå seg ned for godt.

Ifølge nettavisen Icenews har tidligere bankansatte oppnådd en suksess med strikketøy på nettet. Etter at bankene gikk konkurs og mange ansatte mistet jobben kjøpte noen av tidligere bankansatte butikken.

Alle anklagene fra Kredittilsynet på flere kritiske journalister er avvist av Statsadvokaten. Journalistene ble anklaget for brudd på taushetsplikt i forbindelse med informasjon om bankkrasjet. Noen saker er avvist av formelle grunner, mens i andre saker mener statsadvokat, Björn L. Bergsson, at det ikke dreier seg om lovbrudd.

Direktør for det islandske Kredittilsynet, Gunnar Andersen, sier til islandske medier at sakene som tilsynet har behandlet etter bankkrasjet og oversendt til den spesielle statsanklageren, er etter tilsynets vurdering klare lovbrudd. Av uklare grunner ble de ikke avslørt når de ble begått.

I en rapport fra OECD sier at Island har store muligheter til å spare i både helsesektoren og utdanningssektoren uten at det reduserer kvaliteten på helsetjenester eller utdanning.

Rapporten er HER på engelsk.

Ifølge opplysninger fra Hagstofan – det islandske statistiske sentralbyrået – regner man med netto fraflytting fra Island i 2009 på ca 4800 personer. I 2010 vil 3800 flere personer flytte fra Island enn til øya.

Det har skjedd en kraftig reduksjon i kjøpekraften til den islandske befolkningen. Sjefsøkonomen i islandsk LO sier at de siste syv års økning i kjøpekraft er blåst vekk. I tillegg vil kjøpekraften gå ytterligere tilbake de neste to årene. Dette er den meste nedgangen i kjøpekraft de siste 20 årene.

Már Guðmundsson har tatt over sjefstolen i den islandske Sentralbanken etter nordmannen Svein Harald Øygard, som ble engasjert til å lede Sentralbanken etter at Davíð Oddsson ble sparket i kjølvannet av bankkrasjet.

Krisen på Island rammer vanlige folk på forskjellig måte. Ikke er det bare at det er mindre arbeid og lavere lønninger. Sentralbanken holder fortsatt styringsrenta på 12 %.

Tilbakegangen i den islandske økonomien fortsetter hele dette året og inn i det neste, mener ekspertene i OECD. Forbedringene i økonomien vil komme av økte investeringer i kraftkrevende industri og bedre vilkår for islandsk eksportnæring.

I dag er Islands nasjonaldag. Dagen feires på Island med folketog, korps og flagg. I Reykjavík og de største byene, rundt om på Island, går folk i tog, det arrangeres konserter og diverse underholdning for barn og voksne.

Betalingsboikott er under forberedelse på Island. Leder for ”Hjemmenes interesseorganisasjon”, Þórður Björn Sigurðsson, sier at mange har vist vilje til å gå til betalingsboikott. Stadig flere mener at det viktigste som myndighetene kan gjøre for å forbedre økonomien til de familier som nå har store problemer, er å korrigere boliglån.

I følge det islandske Energiinstituttet – Orkustofnun – er det nå større sannsynlighet for at det finnes olje og gass på Dragefeltet, nordøst for Island.

I årene før bankkollapsen på Island sto Den Danske Bank for en rekke analyser av den islandske økonomien. I sine analyser var Den Danske bank meget kritisk til finansboblen. Mange på Island mente Den Danske Bank representerte en dansk misunnelse overfor hvor godt det gikk med Island og islandske finanser.

Brødrene Tchenguiz, som var blandt de største kundeene til Kaupthing bank, Sigurður Einarsson, tidligere styreformann i Kaupthing bank og flere tidligere topper i banken er nå arrestert i London og i Reykjavik. Det er den islandske spesielle statsanklageren for finanskriminalitet og Serious Fraud Office i London som står for arrestasjonene.

Samtidig arrestasjonene foregår husgranskning hos de arresterte.

En av de arresterte er islendingen Guðni Níels Aðalsteinsson. I august 2009 mente Kredittilsynet på Island at han ikke var egnet til å sitte i styret for Kaupthings konkursbo. Aðalsteinsson flyttet da til England og skaffet seg jobb i det britiske kredittilsynet. Han er nå arrestert. I Alltingets granskningsrapport er det opplyst at Adalsteinssons holdingsselskap hadde lånt 1,3 milliarder ISK i Kaupthing bank for å kjøpe aksjer i banken. Dette var en utbredt metode i de islandske bankene for å skaffe „friske“ midler. Adalsteinsson jobb i det britiske kredittilsynet var nettop å kontrollere britiske bankers kreditter.

Britiske aviser skriver om arrestasjonene. Bl.a. BBC HER og Financial Times HER.

(Kilde: DV.is og Visir.is ) {backbutton}

I programmet ”Kastljós“ på islandsk TV sa et av medlemmene i forhandlingsutvalget som forhandlet fram den nye Icesaveavtalen at det var gode muligheter for at avtalen ikke ville koste islendingene noe.

Islands finansdepartement har levert et oppgjør for år 2010. (Kan leses på islandsk HER). Oppgjøret viser at statsfinansene står mye bedre enn man fryktet. Driftsoppgjøret viser et underskudd på 73,7 milliarder ISK for 2010 mens det var på 150,4 milliarder i 2009. Inntektene til statskassa vokste med 47,3 milliarder ISK mellom 2009 og 2010 mens utgiftene ble 20,5 milliarder ISK mindre i 2010 enn i 2009.

Islandske politikere og medier har fortalt oss at Island skylder forferdelig mye. De har forespeilet oss at Island egentlig er og har vært på randen av nasjonal konkurs. Gigantiske økonomiske byrder skal ha vært lagt på islandske skattebetalere. Icesave er ofte nevnt som eksempel på en tung bør å bære.

„Island gjorde riktig ved å sørge for at banksystemet fortsatte å fungere og på samme tid lot investorene og ikke skattebetalerne ta byrden etter bankenes fall“. Dette sier professor i økonomi ved Columbia University og nobelsprisvinner Joseph Stiglitz, og legger til „Irland gjorde på den andre siden alt feil“.

Den islandske modellen ser ut til å være det beste mens det irske ser ut til å være det verste, sier Stiglitz til Blomberg media som har en lengre artikkel om Island og bankkrasjet.

Den nye avtalen er betydelig bedre enn den gamle, som ble avvist i folkeavstemning i mars 2010. Det er ikke mulig å si hvor mye bedre, siden mye av forutsetningene som den avtalen gamle bygget på har endret seg og som da også ville ha påvirket den. Det er klart at ingenting eller et mindre beløp vil falle på den islandske staten. Mesteparten av betalingen kommer fra konkursboet til Landsbankinn, moderbanken til Icesave.

Islands finansminister Steingrímur J Sigfússon bekrefter at forhandlingene om Icesave går bra. Island skal i morgen svare EFTAs kontrollorgan angående Islands ansvar for bankgarantien til britiske og nederlandske Icesave-kunder. Kilder sier at svaret er i hovedsak klart. Forhandlingsdelegasjonene har derfor på seg press til å fullføre forhandlingene.

Det har vært stille rundt Icesave en stund. Forhandlingsdelegasjonene fra Island, Storbritannia og Nederland har hatt møter av og til hele dette året. Det ser ut til at man har endret taktikk i forhandlingene og jobbet mer i mellom forhandlingsmøtene for så å nå landing med et utkast til avtale. 

Det har vært stille rundt Icesave en stund. Forhandlingsdelegasjonene fra Island, Storbritannia og Nederland har hatt møter av og til hele dette året. Det ser ut til at man har endret taktikk i forhandlingene og jobbet mer i mellom forhandlingsmøtene for så å nå landing med et utkast til avtale.

Tillit til den islandske krona er ikke stor og den blir stadig mindre. Til tross at islandske myndigheter iherdig forsøker å styrke krona, bl.a. ved å bruke strenge valutarestriksjoner, bruker mange islandske selskaper omveier for å unngå krona. Flere islandske selskaper som for det meste jobber internasjonalt og har sine inntekter i utenlandsk valuta unngår å bruke islandske kroner. Dette gjelder selskaper som produserer varer for utenlandsk marked og selskaper innen turisme hvor hovedtyngden av turistene er utlendinger.

I løpet av nesten 20 år fikk islandske politikere og finansfolk leke med islandske nasjonalskatter. Fra 1991 ble det islandske kvotesystemet i fiskeriene utviklet til et omfattende system hvor fisken i havet ble gjort om til vare som spilte store rolle i den islandske finansverdenen. Et system som i sin tid ble innført for å beskytte fiskeforekomstene og sikre levegrunnlaget for befolkningen ble raskt et verktøy for noen få utvalgte ”kvótagreifa“ (kvotegrever).

Denne artikkelen bygger på artikkel av Trausti Hafsteinsson i islandsk DV. (trausti@dv.is).

I Alltingets granskningsrapport finner vi liste over de største gjeldspersonene i Glitnir bank, Kaupthing bank og Landsbankinn, når disse kollapset i oktober 2008. Til sammen utgjorde dette nesten 1500 milliarder ISK.
De 20 største skylderne på Island skylder omlag 1500 milliarder ISK. Dette er ikke småpenger. Av de 20 på topp er det tre kvinner. Der er også en utenlandsk motebutikkentreprenør, en russisk finansoligark, en færøysk sengetøykjøpmann og en ukjent stråmann.

Sentralbankene på Island og i Kina har undertegnet en valutaavtale. Det var assisterende sentralbanksjef i den kinesiske Sentralbanken, Hu Xiaolian og sentralbanksjef Már Guðmundsson som undertegnet avtalen på Island i går.

Den spesielle statsanklageren i finanskriminale saker har nå startet arrestasjoner og avhør over finansvikingene. Fire av toppene i Kaupthing Bank er nå arrestert og den femte er etterlyst av Interpol. Heiðar Már Sigurðsson tidligere administererende direktør i Kaupthing, Magnús Guðmundsson, sjef for Kaupthing i Luxemburg, er arrestert og det samme gjelder om to andre tidligere sjefer i Kaupthing.

Det er ikke bare at det islandske bankkollapsen og svikten i det islandske finanssystemet legger store gjeldsbyrder på det islandske folket, nå settes fokus på at finansvikingene gikk forbi skattesystemet med utrolige pengebeløp.

Islendingene sparer som aldri før. Friðrik Már Baldursson, leder for institutt for sosialøkonomi på Islands Universitet sier situasjonen er typisk for samfunnsøkonomi i deflasjon. ”Dette kan beskrives på den måte at de som har penger vil mest sannsynlig holde alle muligheter åpne og mens de gjør det og ikke bruker pengene til å investere eller til forbruk, så hoper pengene seg opp på konto i banken.”

Staten og kommunene vil få betalingsbyrde på drøye 350 milliarder ISK neste år – avdrag og renter av lån. Året 2011 vil samtidig bli det vanskeligeste året og alle årene fram til 2022 vil være tyngre enn året 2010. Dette bygger på beregninger som Vilhjálmur Þorsteinsson IKTþekspert og blogger har gjort og flere økonomer bekrefet at er ikke langt fra det de har beregnet.

I Nederland foregår det åpen høring om finanskrasjet der Icesave spiller en stor rolle. I sin forklaring i det nederlandske parlamentet sa den tidligere direktøren i det nederlandske banktilsynet, som er en avdeling i Sentralbanken, at islendingene løy systematisk om Icesave og Landsbankinn.

Sentralbankens besluttet i dag å senke renta med 0,5 prosentpoeng fra 8,5 til 8,0 prosent.

Hagstofan – statistisk sentralbyrå på Island – har publisert opplysninger om den islandske økonomien i tredje kvartal 2009. De viser at nasjonalproduktet skrumper sammen med 5,7 % i fra andre kvartal og om 7,2 % sammenlignet med tredje kvartal i 2008.

Den konkursrammede banken Kaupthing, som har vært i forvaring av et bostyre blir nå etablert som Arion bank. Det er kravinstanser som overtar 87 prosent av banken mens de resterende 13 prosentene statlige. Dermed får staten tilbake 66 milliarder ISK fra bostyret.

Islandske Hagstofan, statistisk sentralbyrå, melder at tjenesteeksport fra Island var i overkant av 90 milliarder ISK i tredje kvartal 2009, mens import av tjenester var drøye 70 milliarder ISK.

I arbeidet med statsbudsjettet har den islandske regjeringen foreslått en endring i skattesystemet som vil øke skattetrykket på de som har høyest inntekt. Samtidig skal de som har lavest inntekt betale mindre eller like stor andel av inntektene som før.

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir sier til islandske medier at det ser ut for å være bedre tider i vente. “Disse dagene har vært gode og viser at alt er på vei oppover”, sier Sigurðardóttir. Hun viser til IMFs beslutning om å sette i gang det reviderte økonomiske programmet for Island og at alle lønnsavtaler på arbeidsmarkedet videreføres. Med dette har man fått handlingsrom for å endre rentenivået og avlette noe av valutarestriksjonene. Lånet som Island får vil også styrke valutareservene og dermed styrke kronekursen. Neste milepæl hos IMF er i desember og da vil myndighetene vurdere om Island trenger alle lånene som man mente var nødvendige. Ingenting ville være bedre enn at man ikke behøvde å øke statsgjelden. {backbutton}

Det er mye som tyder på at bostyret i den konkursrammede Landsbankinn klarer å få inn verdier som dekker alle primærkrav i konkursboet. Det er det uavhengige IFS Ráðgjöf som mener dette i en rapport som kom i siste uke. IFS er noe mer optimistiske enn bostyret som mener de vil klare å dekke 90 % av primærkrava.

De islandske senterpartifolka på Island hevder fortsatt at Norge vil låne Island penger uavhengig av IMFs program på Island. Dette kom fram i en spontantdebatt i Alltinget 15. oktober. Alltingsmann for senterpartiet, Fremskrittspartiet, Höskuldur Þórhallsson, startet debatten og hevdet at et lån til Island står klart i Norge, det er bare at islandske myndigheter må be om det.

Nobelspristakeren i økonomi Joseph Stiglitz i et foredrag ved Islands Universitet mandag 7. september. Ikke alle fikk plass i salen når Joseph Stiglitz holt sitt foredrag ved Universitetet mandag 7. september. Han diskuterte situasjonen på Island og Det Internasjonale Pengefondet.

De islandske bankene flommer over av penger. Innskudd på kontoer har økt mye etter bankkrasjet. I dag har islendingene ca 2000 milliarder ISK (ca 200 milliarder NOK på dagens valutakurs) på konto. Folk vil heller oppbevare pengene sine på høyrentekonto enn å investere de i arbeidslivet.

Det hersker en stor mistanke om at under den islandske finansboblen ble betydelige pengesummer plassert på kontoer i skatteparadiser rundt om i verden. De islandske bankene etablerte om lag 250 selskaper i forskjellige skatteskjul, som på øya Tortola, den største øya i Jomfruøygruppen.

Den ene store saken avløser den andre i islandske medier. Kaupthings hemmelige rapport om egne kunder har ikke bare vakt oppsikt på Island men blitt til hovedoppslag i mange aviser rundt om i Europa. Etter at den islandske statskanalen RUV slo saken opp på Island satte Kaupthings advokater i gang en aksjon for å få all omtale om rapporten forbudt ved lov.

I en meningsmåling i det islandske Fréttablaðið, Islands ste avis, sier nesten 59 % av velgerne at de støtter forhandlinger om EU-medlemskap. Hele 57 % av velgerne til Venstre-Grønne (VG) støtter mens ca 54 % av velgerne til det konservative Selvstendighetspartiet er i mot forhandlinger.

Norge og de andre nordiske landene vil ikke låne penger til Island før IMF – Det Internasjonale Valutafondet – har godkjent en revidert økonomisk plan for Island. Dette ser ut til å drøye, bl.a. på grunn av at de islandske myndighetene ikke klarer å oppfylle IMFs krav. Island er derfor mellom barken og veden, sliter med å få orden på økonomien bl.a. fordi landet sårt trenger penger, altså lån, for å få bankene og finanssektorene til å fungere.

For noen timer siden uttalte statsminister Jóhanna Sigurðardóttir at regjeringen vil gjøre alt den kan for å sikre tilfredsstillende arbeidsvilkår for Eva Joly og hennes team i det som er den viktigste etterforskningen i Europa. Det er klar enighet om dette i regjeringen.

En hel nasjonaløkonomi gikk til grunne. Alle de største bankene er konkurs, de fleste holdingsselskapene, som også eide bankene er også over ende. I et land der arbeidsledighet ikke fantes er det nå snart over 10 % ledighet og tusener rømmer landet.

Hvor er milliardene til de islandske finansvikingene? Slik spør finansavisen til Berlinske Tidende, Business DK. In en stor artikkel går avisen i gjennom noen av dørene i det islandske finanskorthuset. Som kjent ramlet det ned i oktober 2008. Hvor nær konkursens rand kan en stat være? Les også artikkelen om hvordan islendingene har fått IceSave, med 650 milliarder ISK, i fanget.

Økokrim og den spesielle etterforskningsenheten, som regjeringen har nedsatt for å etterforske bankkrasjet, har nå arbeidet mye med grunnlagsdokumenter i flere saker hvor det er mistanke om ulovligheter. I flere tilfeller har det vært husransakelser hos eierne og virksomhetene deres.

BBC informerer om at britiske kommuner og andre offentlige instanser som hadde innestående penger i de islandske bankene som kollapset i høst vil få store deler av pengene sine tilbake. BBC antar at det kan blir så mye som 90 %.

Eva Joly ble engasjert av den islandske regjeringen som rådgiver i forbindelse med granskning av bankkrasjet og mulige ulovlige forretninger, transaksjoner av store pengebeløp til flere forskjellige bekvemmelighetskontoer i skatteparadiser rundt om i verden.

Det britiske Daily Telegraph har en artikkel om Island den 13. April. Den britiske avisen finner det i øynefallende at de rike finansvikingene ikke lenger er å se i bybildet i Reykjavik.

Økonomidosent ved Colombia University, Jón Steinsson, sier at den islandske Sentralbanken tok ubrukelige garantier, bankenes gjeldsbrev, for mangfoldige hundre milliarder ISK, like før bankene kollapset i fjor høst.

Kaarlo Jännäri, tidligere direktør for det finske kredittilsynet og en av lederne i den finske sentralbanken, ble engasjert av den islandske regjeringen for å lage en rapport om det islandske finanssystemet. Kaarlo Jännäri har også vært en av rådgiver for IMF (Det internasjonale pengefondet) og arbeidet for OECD og den europeiske sentralbanken.

Islands finansminister, Steingrímur J. Sigfússon, er positiv til at utenlandske selskaper som har krav inni i de islandske bankene gjør sine krav om til aksjekapital. Det ville føre til bedre stabilitet i den islandske økonomien, mener Sigfússon.