Pengestøtte til islandske politikere og politiske partier har vært det store temaet i mediebildet de siste dagene før valget på Island. Den ene saken etter den andre dukker opp og stadig flere politikere blir involvert. Man diskuterer ærlighet og oppriktighet og begreper som bestikkelser er blitt brukt.

Det er klart at flere av politikerne har beveget seg tett opp til det landskapet som vanligvis ellers ville blitt kalt for korrupsjon.

Det er TV-kanalen Stöð 2 som opplyser at seks politikere har fikk store pengebeløp fra selskapene Baugur Group og FL-Group i valgkampen i 2006. Disse seks politikerne kjempet om plasser på partienes valglister til Alltingsvalget i 2007. Kanalen sier at halvparten av alltingsrepresentantene ikke vil opplyse om måten de finansierte sine private valgkamper på i forkant av valget i 2007. Av de seks representantene som kanalen opplyser navn på er tre fra Selvstendighetspartiet, to fra Samfylkingin og en fra Fremskrittspartiet. Ingen av de nevnte har bekreftet at de har fått pengene.

Nettstedet DV.is opplyste i går at 17 politikere hadde tatt i mot pengestøtte fra finansselskapet Baugur Group i 2006. De største beløpene var på 2 millioner ISK, som etter datids valutakurs utgjør ca 200 tusen NOK og de minste var på 200 tusen ISK eller ca 20 tusen NOK. I 2006 kjempet politikere for sikre plasser på partilistene før Alltingsvalget i 2007. Over lengre tid har det utviklet seg en kultur for individuelle valgkamper for gode plasseringer på listene. Partiene har organisert dette på forskjellig måte, også forskjellig for de enkelte partiene i de ulike valgkretsene. Noen partier har fortsatt tradisjonelle nominasjoner og bruker ikke ressurser på individuell valgkamp. I de store partiene derimot bruker kandidatene relativt store ressurser fra ”egen lomme”. Det viser seg at det er store forskjeller på kandidatenes tilgang til penger. Minst to av de 17 som DV.is opplyser om fikk også 2 millioner ISK fra et annet finansselskap. Det er lite sannsynlig at alle opplysninger er kommet fram og det skjer da først når alle regnskaper blir offentliggjort, også regnskaper for individuelle valgkamper.

Island opplever den verste krisen i moderne tid. Befolkningen skal velge landet en ny ledelse. I full offentlighet innrømmer nå mange av de som ber om å bli valgt at de har tatt i mot penger fra de som bl.a. beskyldes av folket for å ha rasert økonomien på Island. Når politikerne og de ulike politiske partiene skal debattere og klargjøre hvilken politikk de står for og som kan bidra til å løfte Island ut av hengemyra, så brukes både tid og energi til å diskutere pengestøtte fra finansselskaper til politikerne. De store sakene som gjelder framtida viker for de store sakene som gjelder fortida. Det er alltid vanskelig å planlegge framtida når fortida ikke er gjort opp.

Det er stor forskjell på 200 tusen og 2 millioner ISK, men den største forskjellen er om den støtten som politikerne mottar skjer i full offentlighet eller i det skjulte. I og for seg er det ikke noe som forbyr kandidater å ta i mot pengestøtte. Forskjellige innsamlinger og kronerulling skjer i alle valgkamper og er en del av spillet. Om store beløp går ad bakveier fra mektige samfunnsaktører så er de ikke en del av det demokratiske spillet, men bygger opp til det motsatte av intensjonen med demokrati.

Kandidater og partier som offentliggjør hvem de får støtte fra og hvor mye, gir dermed velgerne mulighet til å vurdere hvor deres stemme skal gå. Om man ikke opplyser om pengestøtten beveger man seg skrekkelig nær grensen til korrupsjon. I dette landskapet har mange islandske politikere beveget seg de siste årene.