I løpet av nesten 20 år fikk islandske politikere og finansfolk leke med islandske nasjonalskatter. Fra 1991 ble det islandske kvotesystemet i fiskeriene utviklet til et omfattende system hvor fisken i havet ble gjort om til vare som spilte store rolle i den islandske finansverdenen. Et system som i sin tid ble innført for å beskytte fiskeforekomstene og sikre levegrunnlaget for befolkningen ble raskt et verktøy for noen få utvalgte ”kvótagreifa“ (kvotegrever).

Fiskekvotene, som i utgangspunktet ble tildelt gratis til fiskerne og rederiene av staten, ble av disse betraktet som privat eiendom og solgt eller leid for privat gevinst. De store kjøpte raskt opp kvoten til de minste. De store ble stadig større og rikere. De solgte og leide kvote til hverandre til priser som det ikke var noen som helst grunnlag for. Verdiene av kvoten ble skrevet inn i rederienes regnsskap som kapital. Med så store verdier i porteføljen fikk de ut store lån i banksystemet. Lånene gikk ikke videre til næringen, men til kjøp av finansaksjer. Når finanssystemet kollapset i 2008 ble aksjene uten verdi men rederiene skylte store lånebeløp. I dag er den islandske fiskerinæringen så gjeldstung at flåten ikke bører byrden.

I løpet av den såkalte „útrás“ – ekspansjonen – så finansfolka at enda en islandsk naturressurs kunne tas i bruk i finans, nemlig den islandske energien. Island er rikt land av energi, både vannkraft og ikke minst geotermisk kraft. Problemet er at elektrisitet er umulig å eksportere direkte fra Island. Derfor har man valgt å selge kraften til kraftkrevende industri. Det er stort sett bare utenlandske storkonserner som er kjøpere av islandsk strøm. Eierskap til land der det finnes energikilder er stort sett bare i hendene på stat og kommuner. Den tredje eieren er bønder. Ifølge lov kan ikke utlendinger eie majoriteten i islandske selskaper som innehar fangstrettigheter i havet. Utlendinger kan derimot kjøpe og eie land der det finnes vannressurser og jordvarme. Loven forbyr derimot staten og kommunene å selge slike naturressurser til private. Dette omfatter største delen av naturressursene på land.

I 2007 startet en prosess med privatisering av energisektoren. Kommunen Reykjanes, der bl.a. Keflavik flyplass befinner seg, hadde bygget et stort geotermisk kraftverk på Reykjanes, HS Orka HF (Hitaveita Suðurnesja). I begynnelsen av januar 2007 ble selskapet GGE (Geysir Green Energy) etablert. I juni 2007 kjøpte GGE tredje del av aksjene i HS Orka. Samtidig med dette var det på gang en prosess i Reykjavik kommune som gikk ut på å slå sammen selskapet REI (Reykjavik Energy) og GGE. Dette førte ikke fram og ble stoppet og skapte stor politisk turbulens i kommunepolitikken i Reykjavik. Det er interessant å se på eierforholdene i GGE. Det er tre selskaper som eier GGE: Selskapet Atorka eier 41 prosent, Glacier Renewable Energy Fund eier 40 prosent og Mannvit som eier 9 prosent. De som eier Atorka er mange selskaper som var høyt oppe i finanseventyret men ligger nå brakk eller skadeskutt (tallene er fra 30.06.2009) og har selskapet mistet mer enn 90 prosent av verdien sin. En av de store eierne i Atorka var rederen Þorsteinn Vilhelmsson i rederiet Samherji, som han forlot og tok med seg store verdier, fortjeneste av fiskekvoter som rederiet fikk gratis fra staten. Om Glacier Renewable Energy Fund finnes ikke informasjon og selskapet Mannvit er et tidligere ingeniørselskap som var tett inn i sirkelen rundt Fremskrittspartiet (senter) og den såkalte S-gruppen som var sterkt involvert i privatiseringen av statsbankene. Prosessen med privatisering av energiressursene er på gang. Det er mulig at den har tatt lengre tid enn forventet, men prosessen er på gang.

Magma Energy – er et internasjonalt selskap som dukket opp i Canada i 2008. Bloomberg har innlegg om Magmas aksjesalg i 2009. Magma Energy kjøpte majoriteten av aksjene i HS Orka i mai 2010. Salget av aksjene i HS Orka har vært heftig diskutert på Island. For det første er man ikke enige om salget bryter mot loven som forbyr/regulerer utenlandsk eierskap i islandske selskaper (34/1991). For det andre er man ikke enige om hvem kjøperen er – formelt er det Magma Energy Sweden AB (MES), som er kjøper. Flere har forsøkt å finne MES i Sverige, men uten egentlig resultat. Det man har funnet ut er at MES finnes i en skuff hos et advokatfirma i Sverige. Der er det ingen som kan svare for MES, men viser på selskapet i Canada. Et departementalt utvalg om utenlandske investeringer på Island har drøftet saken og har erklært at salget ikke bryter mot loven. Formelt sett er derfor en del av utnyttelsesretten til islandske naturressurser solgt til utenlandske eiere til tross for at det er lovstridig.

Det bygges nå opp til en omkamp om salget. Det er stor motstand innad i regjeringspartiene mens opposisjonen ser dette som en direkte og logisk følge av finansekspansjonen. Næringslivets organisasjoner mener at det å hindre salget er som å gå mot strømmen. Samtidig som Island ønsker utenlandsk kapital velkommen, bl.a. som et ledd i gjenreisningen går man i mot at utlendinger kan investere.

Salget av HS Orka medfører ikke at kommunen Reykjanes selger naturressursene. Magma Energy, som har kjøpt HS Orka, blir ikke formell eier av energikilden. Kommunen vil få en årlig leiesum fra Magma for bruk av ressursen. Magma Energy og kommunen har inngått en langtidsavtale – 65 år – om utnyttelse av ressursen. Denne kan dobles til 130 år. Mye kan forandres i løpet av 65 år eller 130 år. Mange mener at en så lang avtale betyr det samme som å selge fra seg ressursene.

Maria Elvira Méndez er doktor i europarett. Hun blogger om saken i mars 2010 og peker på at Island kan stå på EØS-regler for å hindre salget av HS Orka.

Om salget av HS Orka til Magma Energy blir gjort ugyldig får vi se de kommende ukene. Det som er klart allerede nå er at i fremtiden vil vi se stadig flere tilløp til å realisere salg av islandske naturressurser til utenlandske kapitalsterke eiere. En ny markedsliberalistisk bølge på Island vil sikkert sørge for at de lovmessige hindringene for salg av naturressursene blir fjernet. Formelt kan det se ut som om naturressursene er i islandsk eie, men retten til å utnytte disse tilfaller de som betaler mest for å kunne trekke ut mest mulig avkastning. Det er slett ikke sikkert at denne avkastningen vil da tilfalle det islandske folket, selv om det er det islandske folker som formelt eier ressursene. Vi har allerede sett hvordan det har gått med fiskeressursene. Formelt er det Island som eier fiskeressursene. I virkeligheten er det rederiene som har tjent seg søkkrike, for så å tape det hele på grådighetens alter når bankene krasjet.  

Følgende blogginnlegg på engelsk handler om saken:

And while we’re looking the other way, our resources are peddled off at bargain prices
More on the ludicrous Magma HS Orka deal – August 23, 2009
Magma Energy end the second coming on Kastljós – August 26, 2009
Lowest energy prices!! – or how to sell yourself Icelandic style – September 11, 2009
Of corruption, stupidity and the value of green energy – September 14, 2009
Protests today at Reykjaík City Hall! – September 15, 2009
Magma of Canada takes full control of HS Orka – May 17, 2010
Major fury over new allegations regarding Magma Energy and HS Orka – July 12, 2010

Artikkelen er bygget på flere mediekilder og blogger. Bl.a. bloggen til Lara Hanna, Teitur Atlason  og nettstedet The Iceland Wether Report