Den nye avtalen er betydelig bedre enn den gamle, som ble avvist i folkeavstemning i mars 2010. Det er ikke mulig å si hvor mye bedre, siden mye av forutsetningene som den avtalen gamle bygget på har endret seg og som da også ville ha påvirket den. Det er klart at ingenting eller et mindre beløp vil falle på den islandske staten. Mesteparten av betalingen kommer fra konkursboet til Landsbankinn, moderbanken til Icesave.

I prognosene snakker man om at maks. 50 milliarder ISK vil falle på islandske skattebetalere, dvs. staten. Dette beløpet kan bli vesentlig mindre dersom verdiutviklingen på konkursboets eiendom fortsetter å være bra og blir bedre.

Den gamle avtalen gikk ut i fra et rentenivå på 5,5 prosent. I den nye er renta nede på 3 prosent på den nederlandske delen av lånet (ca 1/3 del) og 3,3 prosent av den britiske delen av lånet (ca 2/3 deler). Det er også endringer i avbetalingstid og avbetalingsmåte.

Island skal begynne å betale i 2016 og dersom den totale gjelden på det tidspunkt er 50 milliarder ISK eller mindre kan Island betale hele gjelden det året. Dersom gjelden er større enn 50 milliarder ISK har Island mulighet til å trekke avbetalingen ut i tid, helt fram til 2046.

Økonomiprofessor Þórólfur Matthíasson ved Islands Universitet mener den største forskjellen på den nye og den gamle avtalen er de ytre omstendighetene har utviklet seg meget positivt. Dette ville hatt positiv innvirkning også på den gamle avtalen. Den største enkelte saken er at nå regner man med å få mer tilbake fra konkursboet til Landsbankinn.

Lee Buchheit, sjef for den islandske forhandlingsdelegasjonen regner med at konkursboet vil dekke hele gjelden og at det som faller på den islandske staten er renter fra 1. oktober 2009.

Avtalen er nå presentert for alle politiske partier i Alltinget. Det er allerede tegn til at leken fra i fjor vil gjenta seg. Opposisjonen er allerede i skyttergravene. Regjeringspartiene anklages for at de i fjor ville presse i gjennom den gamle avtalen og nå, når det foreligger en bedre avtale så burde regjeringen overveie sin stilling.

Alltingsrepresentant Tryggvi Þór Herbertsson fra Selvstendighetspartet sier at den nye avtalen er pinlig for regjeringspartiene. De burde be folket om unnskyldning og gå av. Det har kanskje ikke noe med saken å gjøre men Herbertsson var spesiell økonomisk rådgiver for statsminister Geir H Haarde i årene før det hele krasjet.

Leder i Fremskrittspartiet (senter), Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, mener den nye avtalen burde sendes folket til avgjørelse i en folkeavstemning.

Avtalen bygger på at Alltinget gir statsgaranti til det islandske bankgarantifondet slik at det kan betale lånene til Storbritannia og Nederland. Lånene er de penger som disse land utbetalte kunder i Icesave slik at de ikke mistet sine sparepenger. Dersom Alltinget ikke vedtar statsgaranti er avtalen død men saken fortsatt levende. Det er neppe sannsynlig at partene er villige til å sette seg ned for å forhandle på nytt. Det betyr at saken går til domstolene til en avgjørelse.

Om Island vinner saken for domstolene vil det bety en del for islendingene både moralsk og økonomisk. Man anslår at det ifølge den nye avtalen kan dreie seg om ca 3 prosent av BNP. Om Island ikke vinner saken vil hele gjeldsbeløpet falle til betaling. Det eksisterer da ingen avtale om dette. Det ville bety et stort nederlag både moralsk og økonomisk.

Om saken går til domstolene vil den ta lang tid og sannsynligheten for at Island vinner er umulig å si noe om. Slik utviklingen har vært er det mye mer som teller for at Island ikke vil vinne fram. Mange kommentatorer mener i hvert fall at det ikke er riktig å ta sjansen på at man taper alt.