„Island gjorde riktig ved å sørge for at banksystemet fortsatte å fungere og på samme tid lot investorene og ikke skattebetalerne ta byrden etter bankenes fall“. Dette sier professor i økonomi ved Columbia University og nobelsprisvinner Joseph Stiglitz, og legger til „Irland gjorde på den andre siden alt feil“.

Den islandske modellen ser ut til å være det beste mens det irske ser ut til å være det verste, sier Stiglitz til Blomberg media som har en lengre artikkel om Island og bankkrasjet.

Blomberg mener det går bedre på Island: „Today, Iceland is recovering. The three new banks had combined profit of $309 million in the first nine months of 2010. GDP grew for the first time in two years in the third quarter, by 1.2 percent, inflation is down to 1.8 percent and the cost of insuring government debt has tumbled 80 percent. Stores in Reykjavik were filled with Christmas shoppers in early December, and bank branches were crowded with customers.”

Den islandske regjeringen som tok over i februar 2009, etter at regjeringen til Geir H Haarde fra Selvstendighetspartiet måtte kaste inn håndkledet, er blitt sterkt kritisert fra alle kanter for ikke å følge en ansvarlig økonomisk politikk. Tidligere regjeringspartiet, Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet, som nå kler opposisjonen i Alltinget har sterkt kritisert regjeringen for uansvarlighet og dårlig økonomisk politikk. Regjeringen er også kritisert fra sine ”egne”. Under behandlingen av statsbudsjett for 2011 unnlot 3 representanter fra regjeringspartiet Venstre-Grønne å stemme for budsjettet.

På de fleste områder har likevel den økonomiske politikken til regjeringen ført til positive resultater. På mindre enn to år har man greid å få inflasjonen ned på et tilsvarende nivå som i andre land som man vi sammenligne seg med. Rentenivået som var særdeles høyt er nå vå vei ned mot det som er i andre land. Etter krasjet ble det spådd at arbeidsledigheten vill bli meget høy. Ledigheten steg ikke over 10 prosent og er nå på ca 7 prosent og på vei ned. Handelsbalansen er positiv som betyr at Island lader opp reserve for å møte en stor gjeld.

Etter krasjet ble det innført valutarestriksjoner, som betyr at ingen kan overføre valuta til eller fra Island uten tillatelse. Dette ble gjort for å hindre kapitalflukt fra Island. Slik utviklingen er nå vil restriksjonene etter hvert bli avskaffet.

Den økonomiske politikken som regjeringen har fulgt har vært i overensstemmelse med programmet til Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Virkningene av fondets politikk kan man tydelig se i kraftige kutt i offentlige tjenester. Det er store kutt i både helse og utdanning. Dette merker mange allerede, særlig på landsbygda der befolkningsgrunnlaget ikke er sterkt nok for å kunne opprettholde utstrakt offentlig tjeneste. Noen vil også ha det til at disse tjenestene hadde økt kraftig i løpet av de siste ti årene fram til 2009. Mens elevantallet i den islandske skolen økte med ca 3 prosent økte antall lærere med over 40 prosent og antall andre ansatte i skolen med over 60 prosent.

Til tross for store kutt og utfordringer i det islandske næringslivet er situasjonen på Island ikke dårligere enn i mange andre land. På flere områder er situasjonen bedre. Økonomer anslår at kjøpekraften er ført tilbake til samme nivå som i 2003. For de på Island som har full jobb og lønn og som ikke tok opp store lån i bobleøkonomien er livet omtrent som før. Av disse er det ikke få på Island. Av de over 90 prosent som har jobb er det et flertall som har omtrent like store inntekter som før og De som kastet seg på boligbølgen og lånte for mye og lånte feil har store problemer. Regjeringen har etablert en gjeldsordning som fanger opp de fleste med økonomiske problemer som skyldes bankkrasjet og følgene av det.

Artikkelen i Blomberg media er HER