Islandske politikere og medier har fortalt oss at Island skylder forferdelig mye. De har forespeilet oss at Island egentlig er og har vært på randen av nasjonal konkurs. Gigantiske økonomiske byrder skal ha vært lagt på islandske skattebetalere. Icesave er ofte nevnt som eksempel på en tung bør å bære.

I tidsskriftet Efnahagsmál – Economic Affairs no. 4 – publisert av den islandske Sentralbanken er den islandske gjelden analysert. I en artikkel som heter ”Hvor mye skylder nasjonen?” prøver ekspertene å se i gjennom sandstormen som blåste opp når finanssystemet kollapset og førte til et feilaktig bilde av gjeldsbildet og den situasjonen som kommer til å bety mest for nasjonens velferd de nærmeste årene. Artikkelen er å finne HER på islandsk. Den vil snart foreligge på engelsk.

I oppsummeringen sier forfatterne bl.a.: Tross alt ser det ut til å være mulig å hevde at når tåken, som nå innhuller innholdet i konkursboet til de gamle bankene, letter, vil det vise seg at den nasjonale gjelden er betraktelig mindre enn den var før bankkrasjet. I slutten av tredje kvartal i 2008 var statusen negativ om 210 prosent av nasjonalprodukt. I denne artikkelen har vi regnet at den foreliggende statusen i slutten av 2010 er negativ om 57 – 82 prosent av nasjonalproduktet. Om eiendommen og gjelden til selskapet Actavis holdes utenfor dette er ren gjeld kun på 18 – 38 prosent av nasjonalprodukt. Den vil siden minske relativt raskt i årene som kommer. Usikkerheten gjenspeiler først og fremst usikkerheten i forbindelse med oppgjøret av konkursboene til de gamle bankene. Om denne vurderingen er tilnærmet riktig har gjeldssituasjonen ikke vært bedre siden året 2005 og man må gå lengre tilbake i tid, altså til 1987, for å finne bedre status om man ikke regner med Actavis i regnestykket.

Artikkelen forklarer hvordan den særskilte islandske finanskrisen rammet folket på Island etter kollapsen høsten 2008. Den peker også på at folket på Island hadde i årene med finansboble hatt en meget gunstig utvikling av skatter og avgifter. Av den grunn hadde man en buffer. Det har bl.a. resultert i at kjøpekraften har ikke gått så mye tilbake som forventet. Problemet ligger mer i at mange har mindre inntekter, altså færre kroner å rutte med. Den delen av befolkningen som ikke har fått reduksjon i arbeidstid og lønn holder kjøpekraft på tilsvarende nivå som i 2003, noe som islendingene da var svært fornøyd med.

Artikkelen til den islandske Sentralbanken forteller oss at Island ikke er så fattig som mange har trodd. Island er derimot fortsatt blant verdens rikeste, blant de land som har lavest utenlandsgjeld. Island har mange gode forutsetninger i årene som kommer til å lykkes med å bygge sin økonomi og sikre fortsatt høy levestandard.