I april 2010 leverte et utvalg, nedsatt av Alltinget, en rapport om kollapsen i den islandske økonomien. Rapporten som er på over 3500 sider i ni bind er en troverdig beskrivelse av årsakene til krasjet og hvordan det gikk til.  Mer om granskningsrapporten her og her.

Et utvalg av alltingsrepresentanter fra alle partier har nå levert til alltinget forslag om tiltak som bygger på rapporten. Det svekker utvalgets forslag at det ikke ble enighet om viktige tiltak.

Utvalget foreslår mange endringer i lovverket og en del strukturendringer i statsadministrasjonen. Når det gjelder å finne ansvarlige for at det gikk slik det gikk er utvalget delt i flere grupperinger. I granskningsrapporten er det bevisst utelatt å granske privatiseringen av bankene, men granskningsutvalget peker på at dette er et viktig og sentral oppgave. Flertallet i utvalget av alltingsrepresentanter vil ikke foreslå granskning av prosessen med privatisering.

Det store spørsmålet har vært om alltingsrepresentantene ville foreslå riksrett over de ansvarlige statsrådene i regjeringen til Geir H Haarde, som satt når økonomien kollapset. Flertallet vil at Alltinget setter riksrett over tre av statsrådene. Et mindretall vil i tillegg riksrett over den fjerde, mens et annet mindretall bestående av representantene for Selvstendighetspartiet vil ikke riksrett i det hele tatt. Dersom Alltinget vedtar riksrett slik flertallet foreslår vil det dreie som om følgende: Tidligere statsminister Geir H Haarde, som også var leder for Selvstendighetspartiet. Tidligere utenriksminister Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, som også var leder for Samfylkingin (det sosialdemokratiske partiet) og tidligere finansminister Árni Mathiesen fra Selvstendighetspartiet. Den fjerde som det er forslag om å sette riksrett over er Björgvin G Sigurðsson, tidligere bank- og handelsminister fra Samfylkingin.

Om Alltinget vedtar riksrett over tre eller fire tidligere alltingsrepresentanter og statsråder er fullstendig uavklart. Allerede møter forslaget sterk reaksjon i fagkretser. Man mener dette er en gammeldags og foreldet måte å søke rettferdighet på. Om riksrett, slik den er definert i islandsk lovverk er i tråd med menneskerettigheter er uklart. Det foreligger ikke noen formell tiltale og ikke annen etterforskning enn den som kommer fram i granskningsutvalgets rapport. De omtalte statsrådene har heller ikke begått kriminelle handlinger i forhold til vanlig straffelov, men de er anklaget for politiske beslutninger eller mangel på slike og som man mener har ført til en stor skade for Island og nasjonen. På den andre siden er det sterkt press fra folket på at de ansvarlige blir funnet og funnet skyldige. Hittil er ingen dømt og hver dag forteller mediene om at bankene og myndighetene behandler folk ulikt. De som var rike og de som hadde makt er fortsatt rike og mektige.

Det er klart at det islandske Alltinget står foran en vanskelig diskusjon og en vanskelig beslutning.