”De mener faktisk at de eier makrellbestanden alene og at de kan derfor fordele en uvesentlig kvote til islendingene og færøyingene,” sier Tómas H. Heiðar som leder den islandske forhandlingsdelegasjonen. I forhandlingene om neste års makrellkvoter til de berørte land ble Island forespeilet en kvote på 3,1 prosent. Islands fangst i år var på 130 tusen tonn, noe som utgjorde 17 prosent av den totale makrellfangsten.

”Den urettferdige holdningen til Norge og EU, som kommer fram i dette absurde forslaget om 3,1 prosent islandsk andel i neste års makrellfangst, skuffer oss meget. Forslaget er fullstendig urealistisk og er ikke egnet for å bidra til å løse saken,” sier Heiðar.

Islands fiskeriminister sa på Rederiforbundets generalforsamling at tilbudet til Island er meningsløst. Både statsråden og ledelsen i Rederiforbundet mener at dersom Island ikke får gjennomslag for sin rettmessige andel av makrellkvoten i forhandlinger så vil Island bli nødt til å bestemme fangstmengden selv. Det dreier seg tross alt om makrell som fanges innenfor islandsk territorium.

Tómas H. Heiðar sier også at det har tatt nordmenn og EU mange år å anerkjenne at Island er en kyststat og at de sannsynlig må få bedre mulighet til å venne seg til at makrellen har endret sitt vandremønster i havet. Med det i tankene er det kanskje ikke realistisk å anta at nordmenn og EU raskt anerkjenner Islands rettmessige andel i makrellbestanden.

„Vi svarer ved å bestemme fangstmengden til Island ensidig,“ sa Friðrik J. Arngrímsson administrerende direktør for Rederiforbundet. „Vi er en selvstendig nasjon og tar denne beslutningen selv“.

Forhandlingene, som ble avsluttet tirsdag 26.10 vil fortsette i London mandag 8.11.

Island har ikke en lang erfaring med makrellfiske. De siste årene har man ikke blitt enige om kvotedeling. Det har ført til at Island og Færøyene har bestemt sine egne kvoter. Dette mener de andre landene og EU at vil føre til overbeskatning. Norge og Skottland har truet med og bøykotte islandske fiskefartøyer.

I den situasjonen Island er i nå vil en redusering av makrellkvotene fra 130 tusen tonn til 26 tusen tonn, som den ville bli med 3,1 prosent av den totale kvoten, ha dramatiske økonomiske følger.

Kommentatorer mener at det å tildele Island kun 3,1 prosent er for lite og nesten å betrakte som straff for at Island tok seg til i år og bestemte sin egen kvote. Likevel mener mange at det er avgjørende viktig at landene kan oppnå enighet om den totale kvoten og en fordeling siden det dreier seg tross alt om en felles ressurs. Om alle land ikke aksepterer å bli tildelt kvote og alle mener den er for liten vil resultatet av selvtekt bli katastrofalt for fisket. Historien er full av eksempler på utryddelsen av fiskestammer på grunn av ukontrollert overfiske.

Makrellsaken er kanskje et godt eksempel på hvor viktig det er med en overordnet kontroll med fiske fra de såkalte vandrestammene. Det er mange som mener det skal også gjelde lokale nasjonale stammer.