Underlig politikk mener mange. Ásmundur Einar Daðason ble valgt inn i det islandske Alltinget som representant for partiet Venstre-Grønne. Han var med på å etablere sittende regjering og ga samtykke sitt for regjeringsavtalen. I går stemte representanten for mistillit til regjeringen sammen med høyrekreftene i Alltinget. Han støttet aktivt Selvstendighetspartiets mistillitsforslag mot egen regjering og eget parti.

Ásmundur Einar Daðason vil fortsatt være medlem av Venstre-Grønne selv om han nå har melt seg ut av partiets Alltingsgruppe.

Partileder, finansminister Steingrímur J. Sigfússon, sier at representanten Ásmundur Einar Daðason støttet regjeringen ved lunsjtiden men hadde skiftet mening med middagstiden.

Det er søknaden om medlemskap i EU som er grunnen til at han ikke vil støtte regjeringen mer. Dette til tross for at han støttet regjeringsplattformen der søknad om medlemskap og folkeavstemning om forhandslingsresultatet var med. Han vil ikke se at forhandlingene blir fullført og at folket skal få anledning til å ta standpunkt til et forhandlingsresultat i en folkeavstemning. Han vil ta standpunkt for folket og standpunktet er NEI.

To andre representanter for Venstre-Grønne hadde tidligere melt seg ut av partigruppen og begge stemte for mistillit mot regjeringen de hadde vært med å etablere.

Leder i Venstre-Grønne, Steingrímur J. Sigfússon, var selvfølgelig noe undrende over at den tredje representanten snudde så plutselig. „Det overrasket meg ikke at Atli Gíslason og Lilja Mósesdóttir gjorde som de ville. Det er de vant til å gjøre. Men det skuffet meg selvfølgelig at Ásmundur Einar skulle frafalle støtten til regjeringen. Det overrasket og kom uventet siden han støttet regjeringen ved lunsjtiden, men foreslår så å felle regjeringen etter kveldsmaten. Jeg har aldri i mitt livsløp opplevd så raskt meningsskifte hos en regjeringsrepresentant i så stor sak som denne. Jeg ble meget forundret, men man opplever alltid noe nytt i politikken,“ sa Sigfússon til Eyjan.is

Det hører også til at de tre har kritisert partiledelsen for å være enerådig og ikke imøtekommende. Observatører mener at de tre selv ikke alltid har vært imøtekommende og stort sett kjørt på prinsipper og ikke politikk. Det høres underlig for de fleste at representantene ønsker å fortsette i partiet som de ikke har tillit til. Kommer det av en vilje til å støtte partiets politikk i regjering eller til å ødelegge partiets politikk i regjering?