På lørdag er det valg på Island. Folket velger sine egne representanter til et Grunnlovsting som skal samles i februar 2011 for å forberede en ny grunnlov for republikken Island.

Rundt 500 islendinger stiller opp som kandidater til Grunnlovstinget. Det ble vektlagt at profesjonelle politikere ikke stilte og at dette var folkets mulighet til å lage grunnlov for folket. Det skal velges mellom 25 og 31 representanter til Grunnlovsting.

I en appell som statsminister Jóhanna Sigurðardóttir skriver i islandske medier i anledning av valget sier hun: ”Lov om grunnlovsting nr. 90/2010 som ble vedtatt 16. juni 2010 har få paralleller i verden og den vil forhåpentligvis påvirke den demokratiske utviklingen og måten å forfatte grunnlov. Ifølge denne loven har et spesielt Grunnlovsting fått oppgaven å forfatte et forslag til ny grunnlov for Island og forelegge det Alltinget til beslutning. I anledning av dette og på grunnlag av loven ble det arrangert et Folkemøte med 1000 representanter i begynnelsen av denne måneden, der representanter fra alle samfunnsgrupper og samfunnslag ble enige om de verdier som en ny grunnlov bør bygge på. Folkemøtet ble meget vellykket og den konstruktive solidariteten som preget møtet vekker gode forhåpninger om arbeidet videre”.

Videre sier Sigurðardóttir: „Valg av representanter til Grunnlovstinget er også noe nytt på Island, men representantene blir valgt i et direkte personvalg av hele folket. I dette valget forsøker vi en ny valgordning der hver stemme vil telle mer enn i tradisjonelle listevalg og velgernes mulighet til å velge personer i sted lister blir til realitet“.

Gjeldende grunnlov på Island ble opprinnelig gitt islendingene av den danske kongen Christian IX i 1874 og kaltes ”Grunnlov om de spesielle islandske sakene”. I 1874 feiret islendingene at det var 1000 år siden den norske vikingen Ingólfur Arnarsson bosatte seg fast på Island og ble dermed den første landnåmsmannen.

 Grunnloven er blitt endret og tilpasset nye tider, men grunnstammen i loven er den samme som i 1874. Etter at Island ble suveren stat i 1918 og fikk en egen regjering ble grunnloven endret (1920) og den ble så grunnloven i republikken Island etter at Island erklærte seg som selvstendig republikk 17. juni 1944.

Den islandske grunnloven er av mange betegnet som barn av sin tid. Den er selvfølgelig oppdatert på mye av det nye som ikke var aktuelt før i tiden. Den nyeste store endringen skjedde i 1995 når grunnlovens menneskerettighetskapittel ble revidert.

Under hele republikkens tid har det vært intensjoner om å forfatte en ny grunnlov. Begrunnelsen for dette har vært at den opprinnelige kom fra danskene, fra kolonimakten, og av den grunn ikke islandsk. Den opprinnelige grunnloven hørte dessuten til et monarki mens islendingene valgte republikk som styreform. I dag er dette ikke den viktigste grunnen siden det meste fra monarkiet og kolonimakten er ikke lenger å finne i dagens tekst. Alltinget har gjentatte ganger nedsatt grunnlovsutvalg uten at det har ført til annet enn små justeringer.

I sin appell til folket sier statsministeren at hun og flere har i lang tid snakket for å lage en ny grunnlov og allerede i 1994 la hun sammen med flere Alltingsrepresentanter fram et forslag om et spesielt Grunnlovsting. Det var siden først etter den økonomiske og politiske kollapsen på Island i 2008 at man endret holdning.

På Island er det sort engasjement før valget. Det er kandidatene selv som må stå for presentasjon av hav de står for. I flere tilfeller har venner og familie rykket ut for å støtte. Noen har rykket inn annonser i aviser og nettmedier. Det er drevet aktiv valgkamp på Facebook.

Valgordningen kan virke komplisert. Velgerne kan velge inntil 25 personer. Den personen som står øverst på valgseddelen har større vekt enn den som står lengre ned. Alle kandidatene har sitt fire siffers nummer og det er kandidatenes nummer velgerne må skrive på valgseddelen. Grunnlovstinget skal bestå av 25 til 31 representanter. At det ikke er fastsatt skyldes at ved opptellingen skal det tas hensyn til bl.a. kjønnssammensetning av Grunnlovstinget. Før velgerne møter opp i valglokalet må de ha forbered seg godt og plukket ut de inn til 25 representanter som de ønsker å velge og ordnet de i den rekkefølgen som man vil.

På grunn av den angivelig kompliserte valgordningen kan valgdeltakelsen bli mindre enn i vanlige kommune- eller Alltingsvalg. Det er også langt i fra enighet på Island om et eget Grunnlovsting er den riktige veien å gå. Flere påpeker at dette er Alltingets oppgave. Andre mener det ikke er et spesielt behov for å endre grunnloven, at den kan godt brukes slik den er. Det er også riktig å ta det med at folk på Island er mektig lei politikk og alt det som har med Alltinget og regjeringen å gjøre. Flere vil sikkert sitte hjemme på den grunn. I diskusjonene på Island kalles denne gruppen ”de sure” og at det er viktig å unngå å bli gruppert sammen med ”de sure” – det er ingen ting som kommer ut av det.

Statsministeren og de fleste politikere oppfordrer folk til å bruke sin demokratiske rett og stemme.

Resultatet av valget er å forvente på tirsdag eller onsdag.