Valget til Grunnlovstinget som skal tre sammen i februar 2011 er overstått. Kun 36 prosent deltok i valget. Dette er selvfølgelig en stor skuffelse for de som hadde forventninger om at nettopp dette valget skulle vise styrken til demokratiet. Ca 40 prosent stemte i Reykjavík mens bare 30 prosent stemte i valgkretsen Sør-Island.

Det var klart at valget hadde mektige motstandere. Markante politikere har, helt fra det Alltinget vedtok å gjennomføre valg til Grunnlovsting og siden selve Grunnlovstinget, forsøkt å så tvil om hensikten bl.a. ved å påpeke at det ikke er noe i veien med nåværende grunnlov, at det er Alltingets oppgave å endre grunnloven, at det å la andre enn Alltingsrepresentanter forfatte en ny grunnlov vil svekke Alltinget og representantenes status. Det er ikke mulig å si om dette har påvirket, men sannsynlig har flere, spesielt på høyrefløyen i politikken, latt være å stemme på grunn av dette.

Valget til Grunnlovsting er det første valget der det ikke stiller politiske partier, men derimot over 500 personer i et personvalg. Tilsynelatende virket valgordningen komplisert og diskusjonene i forkant av valget kunne tyde på at det var komplisert å velge. Noen kommentatorer mener dette har holdt mange fra valget. Velgernes oppgave i valglokalet var å skrive inntil 25 nummer på kandidater på valgseddelen. Det betyr at velgerne måtte i forveien ha studert de over 500 kandidatene for så å velge inntil 25 og registrere kandidatenes nummer. Numrene skulle ordnes i riktig rekkefølge slik at den viktigste kandidaten, etter velgerens mening, sto øverst og siden i rangorden nedover. Velgerne måtte m.a.o. gjøre en del hjemmearbeid før de dro til valglokalet. Dette har man ingen erfaring med, men gjennomføringen viser at personvalg med over 500 kandidater lar seg gjennomføre i praksis.

Flere kommentatorer som påpeker også at folk på Island er lei av valg. I april 2009 var det Alltingsvalg, i mars 2010 var det folkeavstemning om Icesave og i mai 2010 hadde Island et kommunevalg. Et mer komplisert valg i tillegg til tre valg på under ett år ser ut til å skremme velgerne fra deltakelse.

De mellom 25 og 31 representanter som skal utgjøre Grunnlovstinget er valgt, men opptellingen blir først klar om noen dager. Den dårlige valgdeltakelsen kan bidra til å svekke Grunnlovstinget og styrke de som mener det ikke er viktig å endre grunnloven. Forventningene om at Grunnlovstinget kunne bli en samlende hendelse ser ut til å være blåst vekk. Nå er det kun spørsmål om å gjennomføre tinget og presentere og oversende en ny grunnlovstekst til Alltinget med beskjed om at en ny grunnlov må forelegges folket i en folkeavstemning og dermed få til den samlende hendelsen som Grunnlovstinget kunne ha blitt.