En stor gruppe islendinger sliter med å betjene avdrag på lån. Før bankkrasjet lånte mange store beløp, inversterte i nye og større hus og flottere biler. Utsiktene var slike at man trodde det ville ikke bli noen problemer med avdrag. Dette gjaldt særlig de som hadde tatt lån i utenlandsk valuta eller lån i islandske kroner bundet til gjennomsnittsrentenivå til et utvalg utenlandske valutaer. På samme tid som renta var på rundt 10 prosent på Island bar valutalånene kun et par prosent i rente. Den islandske krona stod sterkt og gjorde det lettere for islendingene å betale avdrag av de utenlandske lånene. I en periode rundt 2006-2007 var 100 NOK i underkant av 1000 ISK. I 2009 og langt ut på 2010 var 100 NOK i overkant av 2000 ISK. Samtidig som verdien på ISK ble halvert gikk verdien på boligene og bilene ned. Dette resulterte i at folk satt opp med eiendom som ikke kunne dekke lånebeløpet og lån som det ikke kunne betjene fordi avdragene var blitt så store i islandske kroner. 

I lang tid har regjeringen, bankene og pensjonsfondene forhandlet om en løsning på gjeldsproblemet. Mange modeller har vært oppe på bordet, bl.a. å kutte alle lån med inntil 20 prosent og andre generelle tiltak. De islandske pensjonsfondene er en nøkkelaktør i dette arbeidet. Pensjonsfondene er uavhengige fond som eies av medlemmene og forvaltes av egne styrer. I arbeidet med å løse gjeldskrisa var det avgjørende viktig for regjeringen å få pensjonsfondene med. For pensjonsfondene var det igjen viktig at deres deltakelse ikke påvirket pensjonsutbetalinger til de som er pensjonister i dag og de som har opparbeidet seg rettigheter.

Forliket som er inngått vil bli diskutert i Alltinget og mellom myndighetene og finansinstitusjonene i uker og måneder framover. Man regner med at forliket vil koste i overkant av 100 milliarder. Man regner med at om lag 72 tusen hjem har boliggjeld og at tiltaket nå vil kunne berøre ca. 60 tusen hjem.

Tiltaksplanen er i 8 punkter:

1. Tiltak for hjem som har større lån enn boligverdi. Dersom lånesummen er større enn boligens verdi vil låneinnehaveren få tilbud om å senke lånet til 110 prosent av boligens verdi.
2. En arena for låneinnkrevere. Dette er et tiltak for å få en raskere gjennomføring av gjelstoppgjør. Arenaen består av finansinstanser, pensjonsfondene og Husbanken.
3. Spesielt tiltak for å komme i kontakt med alle hjem som ikke klarer å betjene lån. Målet er at finansinstitusjonene skal være i kontakt med alle hjem som ikke klarer å betjene sine lån innen 1. mai 2011.
4. Rentekompensasjon som har vært gjeldende i 2009 og 2010 videreføres og endres slik at den treffer i større grad de hjem som sliter med stor gjeld og lav inntjening.
5. En ny type nedbetaling av rente. Dette er en generell modell som er uavhengig av inntekt men går ut når verdien av eiendommen til den gjeldsatte overstiger en bestemt grense. Dette tiltaket skal gjelde i årene 2011 og 2012.
6. Tvangssalg av eiendom. Alle tiltak skal ha som mål å unngå tvangssalg av eiendom der den gjeldssatte bor. Finansinstitusjoner og sysselmenn skal lage arbeidsrutiner om tvangssalg som tar hensyn til de involverte og viser dem respekt.
7. Boligpolitikk. Finansinstitusjonene vil samarbeide med kommunene og organisasjoner om å etablere et variert utvalg av boligløsninger. Pensjonsfondene skal arbeide for en sosial boligpolitikk ved å kjøpe spesielle boligobligasjoner som Husbanken selger videre til lavest mulig rente.
8. Husleiekompensasjon skal opprettholdes og ikke kuttes i neste års statsbudsjett.  

Det ser ut til at forliket blir godt mottatt. Professor Þórólfur Matthíasson ved Islands Universitet sier: ”Problemene er kompliserte og det finnes ikke en løsning for alle. Det fører til at man har ligget over dette for å tilpasse mange ulike løsninger.” Matthíasson mener det også er en fordel at man ikke prøver å løse problemet på lang sikt men fokuserer på dagens problem. Det ville være feil å sette store pengebeløp i å løse problem som ikke vil være reelle før etter ti til tjue år, slik det ville ha vært med forslaget om en generell lånesanering på inn til 20 prosent. 

Leder for Fremskrittspartiet (senterparti) Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, som er i opposisjon i Alltinget, stiller seg ikke negativ til forliket, en del er interessant og bra, mens det gjenstår å se dette finansiert. 

LO leder Gylfi Arnbjörnsson sier at forliket er godt mottatt av LO. Han mener forslaget kan føre til at mange hjem får en rask løsning på sine gjeldsproblem. 

Hannes Þ Sigurðsson assisterende direktør for Næringslivets organisasjon (Samtök atvinnulífsins) mener det er positivt at man har fått til en løsning i dette. ”Hjemmene trenger å få sikkerhet om sin situasjon og dette er også knyttet til reorganisering av økonomien i virksomheter som har framtiden for seg. På denne måten ser vi kanskje bunnen på den økonomiske nedturen og en mulighet for å sparke i mot,” sier Sigurðsson. 

Parlamentarisk leder for Hreyfingin (Bevegelsen) Margrét Tryggvadóttir sier at forliket ikke bringer noe nytt. Hun er heller ikke fornøyd med den tilnærmingen, at man skal hjelpe de som sliter med gjeld. ”Dette er en slags almissepolitikk. Alle er gjort til bidragsmottakere i stedet for å innrømme at her skjedde det et krasj og alle forutsetninger sviktet, som må korrigeres for å oppnå rettferdighet. I stedet kommer stakkarsliggjøring,” sier Tryggvadóttir. 

(Kilde: Fréttablaðið 4.12.2010)

Relatert artikkel: