Island i 2010 har på mange måter vært en skjebnetid for land og folk. Det ble gjennomført to valg og en folkeavstemning. Vulkaner satte Island inn i nyhetsbildet i en lang og hektisk periode. Mange mener vanskelige oppgaver ble beveget framover i retning av en løsning, mens andre mener man kiler seg faster i uføret.

 Icesave
På pressekonferanse den 5. januar 2010 meldte Islands president fra at han hadde besluttet at han ikke ville undertegne og stadfeste Alltingets lov om statsgaranti for Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland. Med det ble loven sent til folket for avgjørelse.

Regjeringen, som la fra lovforslaget og støttet saken, måtte nå starte forberedelse til en folkeavstemning. Avstemningen ble datofestet til 6. mars. Folkeavstemningen var avgjort fra begynnelsen av. Folk flest ønsket ikke å stemme for at Island tok på seg økt gjeldsbyrde. I avstemningen ble loven nedstemt med stort flertall.

I forkant av avstemningen forsøkte avtalepartene å komme fram til en ny avtale som kunne torpedere folkeavstemningen. Til tross for at partene kom nærmere hver andre og at det forelå et utkast til avtale som var betydelig bedre for Island enn det som man skulle stemme over ble det ikke enighet i Alltinget om å trekke eller utsette avstemningen. Opposisjonen ville få et nederlag for regjeringen og motstanderne til Ivesave-avtale i regjeringspartiet Venstre-Grønne så at samarbeidspartneren den sosialdemokratiske Samfylkingin led et nederlag.

Icesave-avtalen handler om oppgjøret etter at den islandske banken Landsbankinn gikk konkurs i oktober 2008. I løpet av noen få måneder i slutten av 2007 og 2008 klarte banken å få flere hundre tusen kunder til den nylanserte nettbanken Icesave i Storbritannia og Nederland. Icesave var en del av Landsbankinn og derfor å betrakte som en islandsk bank. Islandske myndigheter besluttet å sikre alle innskudd til islandske kunder i islandske banker, ikke kun inntil garantibeløpet, men hele innskuddet. Myndighetene i Storbritannia og Nederland besluttet at det samme skulle gjelde kunder i den islandske Icesave nettbanken og utbetalte kundene deres innskudd. Siden Icesave var en islandsk bank mente britene og nederlenderne at Island skulle betale regningen.

Motstanden mot å betale Ivcesave-regningen er stor på Island. Begrunnelsen er enkel. ”Vi vil ikke betale for de private bankenes økonomiske feilgrep”, sier folk.

Selv om folket stemte mot Icesave-avtalen den 6. mars forsvant ikke Icesave. Det siste nytt av Icesave er at nå foreligger det en ny avtale, som betegnes som vesentlig bedre enn den som ble avvist i mars. Den blir behandlet i Alltinget i januar. Om presidenten velger å stadfeste en ny lov om statsgaranti er fortsatt et åpent spørsmål.

Kommunevalget
Den 29. mai 2010 gikk islendingene for andre gang til valgurnene. Nå var det kommunevalg. Før valget var det klart at folk var i ferd med å miste tilliten til de tradisjonelle partiene. Resultatet i valget ble også en knusende mistillit. I Reykjavik, den største kommunen, fikk en ny valgliste, Besti flokkurinn – Det Beste Partiet – 6 av 15 representanter i bystyret. Det Beste Partiet ble etablert ut på høsten 2009 av en kjent komiker og skuespiller sammen med flere kjente personligheter fra kulturlivet. De fleste hadde ikke hatt befaring med politikk. Til å begynne med dreide politikken til Det Beste Partiet mest om tull og taus, om å vri og vrenge på de andres politikk og love gull og grønne skoger og samtidig det at dersom partiet ville komme til makten ville den første oppgaven være å bryte alle valgløftene de hadde gitt før valget.

Mest i protest valgte mange å kaste sin stemme på Det Beste Partiet. Etter valget valgte Det Beste Partiet å danne flertall i bystyret sammen med Samfylkingin (3 representanter). Mindretallet består av Selvstendighetspartiet (5 representanter) og Venstre-Grønne (1 representant). Det hører også til historien at Fremskrittspartiet (senterparti) ikke er representert i bystyret og fikk kun drøye 1600 stemmer i Reykjavik som har over 85 tusen stemmeberettige.

I andre kommuner fikk også de tradisjonelle partiene dårlig resultat. Flertallet i Kópavogur – Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet – falt og et nytt flertall av Samfylking, Venstre-Grønne, Kópavog-listen og Det Nestbeste Partiet tok over makta. I Nord-Islands største by, Akureyri, kom en ny liste – Folkets liste – inn i bystyret med over 43 prosent av stemmene og 6 representanter av 11. Fem andre partier og lister fikk en representant hver.

Knusende dom over partisystemet
Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir fra Samfylkingin sa etter kommunevalget at resultatet var en knusende dom over det gamle politiske systemet.

Grunnlovstinget
Som om islendingene ikke hadde fått nok av valg ble det igjen arrangert et valg av representanter til et eget Grunnlovsting, som skal tre sammen i februar 2011 for å forhandle fram forslag til en ny grunnlov for republikken Island. Dette valget ble holt den 27. november og som forventet ble valgdeltakelsen dårlig. Over 500 kandidater stilte opp til valget. Velgerne skulle velge ut og rangere inntil 25 kandidater. Valgordningen er helt ny på Island og kandidatene fikk begrenset med tid og mulighet til å presentere seg. Det nye Grunnlovstinget består likevel av et representativt utvalg og selv om det er delte meninger om oppgaven både i Alltinget og blant folket så skal prosjektet gjennomføres.

Urolig politikk
Regjeringen til Jóhanna Sigurðardóttir har hatt en stor og vanskelig oppgave i 2010. Det er ikke bare den økonomiske situasjonen som er vanskelig men hele det politiske landskapet er uoversiktlig og bråket. Innen regjeringspartiene, særlig Venstre-Grønne, er ofte store uenigheter og manglende vilje til å trekke i en retning. Dette kulminerte i desember under avstemningen om statsbudsjettet, hvor tre representanter fra VG ikke ville støtte budsjettet. Opposisjonen i Alltinget har ikke vist stor vilje til samarbeid og heller fyrt under og skapt store uenigheter rundt store som små saker. Det kan også være riktig at statsministerens arbeidslag ikke har vist utstrakt klokskap i sine handlinger. I flere store saker har regjeringen latt vente på seg, vært tafatt og sein til handling. Dette gjelder særlig opplegget for de som sliter med stor gjeld etter bakkrasjet. Slet ikke enkle saker men desto viktigere for grunnlaget til det framtidige Island.

I slutten av 2010 snakkes det om regjeringen holder eller om den må søke støtte over grensen til de borgerlige. Sjansen for et nytt valg er mindre enn at regjeringen overlever eller henter støtte til de borgerlige.

I 2010 fikk man dempet den negative vinden på Island. Både inflasjon og rente har gått ned og flere hjul har begynt å snurre. Det er store forventninger til at vinden snur i 2011 og at man da ser økonomisk vekst og at flere kommer i arbeid.

I begynnelsen av 2010 spådde man arbeidsledighet på langt over 10 prosent. Den kom aldri så langt og er nå nedadgående. En del av ledigheten er eksportert til andre land og det ser ut til at fraflyttingen vi fortsette i 2011. Kjøpekraften har ikke gått like mye tilbake som fryktet, men det store problemet ligger i at for mange sliter med for stor gjeld.

Island og EU
Vedtaket om å søke medlemskap i EU er fortsatt meget omdiskutert. Forhandlingene med EU er i gang og går etter planen til tross for at det ene regjeringspartiet er i mot og hele opposisjonen er i mot, med unntak av et uklart antall representanter. I folket er motstanden klar. Diskusjonen omkring EU og medlemskap kan ikke sies å være på et høyt nivå. Diskusjon er fraværende men urimelige påstander blir slått opp. Etter hvert som forhandlingene går framover og innholdet i en avtale blir klart håper man at diskusjonen kommer ned på bakken. Da forventer tilhengerne at folkets standpunkt vil snu mens motstanderne forventer at da vil EUs sanne ansikt komme klart og tydelig fram.

For Island vil året 2011 bli et minst like viktig år som det som nå er gått.