Tidligere har islandske domstoler felt dom mot at medier omtaler finanskjendiser og finansfolk. Domstol i Reykjavík la ned forbud mot at avisa DV omtalte finansene til fotballkjendis Eidur Smari Gudjohnsen. Domstolen la til grunn at det dreise seg om hans privatøkonomi.

I dag har sysselmannen i Reykjavík dømt avisa DV til å levere dokumenter som avisa har fått tak i via en kilde og som avisa har brukt som grunnlag for reportasjer om Horn, et av datterselskapene til Landsbankinn og samtidig at avisa ikke har lov til å skrive mer om selskapet Horn. Avisa har fått frist til kl. 12 i morgen til å levere dokumentene.

I en erklæring sier DV‘s redaktører, Reynir Traustason og Jón Trausti Reynisson, at det å levere tilbake eventuelle dokumenter kunne lett sette DV’s kilder i fare.

Avisa DV er uavhengig avis på Island. Den har et spredt eierskap og kontrolleres ikke av interessegrupper slik flere islandske medier gjør. I erklæringen fra avisen sier: ”DV tjener kun sine lesere og abonnenter og allmennheten har full rett til å bli opplyst om viktige saker som knyttes til bankenes handlinger i forretninger med landets største selskaper.”

Hele erklæringen følger her etter:
”Redaktørene i avisa DV fordømmer kjennelsen til sysselmannen i Reykjavík at avisa skal levere inn dokumenter som danner grunnlaget for nyhetsomhandling av selskapet Horn, datterselskapet til Landsbankinn. Kjennelsen er absurd i lys av at eventuelle dokumenter kan vise til DV’s kilder. De omtalte dokumentene vil derfor ikke bli innlevert.

I sin helhet er kjennelsen en skandale. Krav om pålegg mot medienes omhandling av bankenes arbeidsmåter når det gjelder selskaper som bankene har tatt over er forkastelig. Enten har ikke lederne i Landsbankinn hørt krav fra både alltingsrepresentanter og borgerne om mer transparente arbeidsmåter i banksystemet eller de velger å se fullstendig bort i fra dem.

Dette var neppe den beskjeden som lederne i Landsbankinn fikk fra vanlige folk når de nylig var på reise rundt om i landet for å møte folk. At folket behøvde mindre informasjon om det hvordan man behandler virksomheter som banken tar over etter konkurs.

Promens er et selskap som ble etablert på Dalvík. Tusenvis av aksjeeiere tapte hele aksjekapitalen nå moderselskapet gikk konkurs. Mange mente Landsbankinn hadde gått for hardt fram i kjølvannet på tvangssalg. De mente at banken hadde tatt over verdifull eiendom for småpenger for å tjene stor på det hele. Det er derfor god grunn til å følge godt med hva som kommer til å skje med disse selskapene og hvem det er som blir satt til å styre dem.

Nå er det naturlig å spørre om det er en ny strategi hos bankfolka å utfordre folket. Først ved å sette opp superlønna til lederne og nå dette kravet om pålegg. Her går man på tvers av alle krav om innføring på nye etiske regler i banksystemet. Påleggskravet til Landsbankinn sette i tillegg fokus på et sterkt behov for en bestemmelse om vern for varslere (whistleblower-protection) i islandsk lovverk. Lov som beskytter de som lekker konfidensielle dokumenter til mediene for å avsløre tvilsomme og ulovlige forretningsmetoder.

Det har lenge vært snakket om å sette slik lov her til lands på samme måte som i andre land. Det er på tide nå når hemmelighetskremmeri er en omfattende uting som ser ut til å gjennomsyre forretningslivet. Hvilke handlinger er det som ikke tåler dagens lys?

Nye avsløringer i forbindelse med konkurranse viser også at ledende personer innen forretningslivet ikke er til å stole på at de forteller sannheten, selv om de er spurt direkte av mediene. Man må ha tillit til medienes evne til å skaffe til rette informasjon ad andre veier og medier som stadig har hengende over trusler fra pengemakta og advokatene deres kan ikke oppfylle rollen sin. Truslene fra forretningslivet mot mediene må stoppe.

Krav om pålegg på Kaupthings lånebok og nå møtereferatene til Landsbankinn viser klart og tydelig at bankene ikke er til å stole på i deres rehabilitering – uansett hva som angår alle etiske avtaler og imagekampanjer. Man må kreve at Landsbankinn trekker påleggskravet mot DV, om ikke betyr det at banken melder seg ut av samfunnet som den sier selv at den skal tjene.

DV vil slet ikke gi etter for disse truslene. DV tjener utelukkende sine lesere og abonnenter. Allmennheten har full rett til å få opplysninger om så viktige saker som bankenes måter å håndtere landets største selskaper. Banker vil kanskje sent lære av bankkrasjet, men det vil mediene og folket sannelig gjøre. Redaksjonen til DV vil kjempe mot den urett som nå viser seg.”

(Oversettelse: islandsk.no) - Kilde. DV.is