Grímsvötn, vulkanområdet midt inne i Europas største isbre, er nå i ferd med å gi seg for denne gang.

Det har vært interessant å følge med medieomtalen omkring vulkanutbruddet i Grímsvötn. Det er ikke å forvente at alle journalister og kommentatorer har orienteringssans eller forstår vulkaner. Vi hører om islendinger som bor i nærheten, eller like ved, vulkanen. Vi hører kommentatorer som forteller om lavaen som velter ned fjellsidene og nærmest treffer folk.

 Vulkanen Grímsvötn ligger godt gjemt langt inne i isbreen Vatnajökull. Vatnajökull har et areal på  8100 kvadratkilometer, noe som betyr at Grímsvötn ligger på en rimelig lang avstand fra all bebyggelse. Grímsvötn er flere innsjøer på nordvestdelen av Vatnajökull. Innsjøene er vanligvis dekket av is, men isen smelter når vulkanene blir aktive. I vulkanutbruddet i 1996 lagde vulkanen en innsjø på ca 5 kubikkilometer (5x5x5 km). Denne store innsjøen presset seg under isen og lagde en stor flom på de store sandområdene sør for Vatnajökull. Denne kalvingen tok mindre enn to døgn og etterlot seg gigantiske isbiter rundt om på sandene, isbiter på størrelse med bolighus.

Det er ikke å forvente flom etter utbruddet nå. Til det har vulkanen ikke hatt tilstrekkelig med is å smelte.

Selv om Grímsvötn har hatt utbrudd reglemessig de siste årtiene har ikke dette forstyrret hverken flytrafikk eller internasjonale journalister, før nå. Siste års utbrudd i Eyjafjallajökull fikk folk rundt om i verden til å heve blikket mot vulkanene på Island. Utbruddet nå i Grímsvötn, ville sannsynligvis kun ha fått en liten notis om det hadde vært som utbruddene i 1998 og 2004. Disse utbrudd forstyrret ikke flytrafikk. Islandske bønder fikk også være i fred.

I Vatnajökull er det minst seks aktive vulkaner hvorav Grímsvötn er den mest aktive.

De aller fleste vulkanutbrudd på Island gjør heldigvis ikke skade. Det utbruddet som årsaket størst skade i nyere tid er utbruddet på Vestmannaeyjar i 1973. De drøye fem tusen innbyggerne ble evakuert til fastlandet i løpet av natta til 23. januar. På grunn av dårlig vær dagen før var alle båtene i havn og derfor til rede for evakueringen. En stor del av byen forsvant under lavaen og mange hus raste sammen under farg av aske og pimpstein. Det mest alvorlige vulkanutbruddet før i tida skjedde i årene 1783 – 1784 i vulkanen Laki, sørvest fra Vatnajökull. Laki er en del av Grímsvötn vulkansystemet. Den 8. juni 1783 startet et eksplosivt utbrudd på en lang sprekk med over 130 kratre. Vulkanen sendte store mengder med aske, fluor og svoveldioksid opp i atmosfæren. Aske og gass falt siden ned i Europa med store følger for folk og fe. Sommeren 1873 er kjent som ”sandsommeren” i Storbritannia på grunn av asken som falt ned. I Frankriket og flere land i Europa fikk man stor svikt i innhøsting av korn. Det er flere som mener dette førte til hungersnød og opprør som siden førte til den franske revolusjonen i 1789. På Island døde over 20 prosent av befolkningen av hunger. 80 prosent av sauene døde og 50 prosent av storfe og hester døde av forgiftninger. Dette utbruddet er et av aller største utbruddene på jorden i historisk tid.

Island er et vulkansk land. Folket på Island er forberedt på vulkanutbrudd. De flest bor i umiddelbar nærhet til en eller annen vulkan. Hovedstaden Reykjavík står på lava, som har kommet fra vulkaner øst for byen. Flere mindre tettsteder er i umiddelbar nærhet til vulkaner som har hatt utbrudd i den siste tiden. Tettstedet Reykjahlíð ved innsjøen og naturperlen Mývatn på nordsiden av Island ble ganske berørt når vulkanen Krafla hadde flere utbrudd på 1980 tallet, kun i noen kilometers avstand. Heldigvis rant lavaen i den andre retningen. Tettstedet er reist på lava som kom fra de nærliggende vulkanene. Tettstedet Vík i Myrdalen ligger like sør for Myrdalsjökull som gjemmer vulkanen Katla. Innbyggerne er godt forberedt på de katastrofale flommene som kommer fra isbreen når Katla eksploderer. Det skjedde sist i 1917 og nå er det snart tur igjen.

Selv om utbruddet nå ser ut til å være over så kommer det nye utbrudd. Ingen vet når det skjer, når Katla eller Hekla melder seg. Når det skjer vil internasjonale medier være mer observante og kunnskapsrikere på dette fantastiske fenomenet – jorden i støpeskjeden.