Islandsk statsadministrasjon er nå satt under lupen. Etter at dommere i Høyesterett underkjente valget av representanter til Grunnlovsting høsten 2010 vedtok Alltinget å utnevne de som ble valt til et eget grunnlovsutvalg. Alle, unntatt en av de som ble valgt, ønsket å bli med i grunnlovsutvalget. Utvalget har for en stund siden startet sitt arbeid og jobber svært åpent. Mange representanter presenterer arbeidet i avisartikler og utvalget ber folket om innspill.

Hvorfor er det nødvendig med en ny grunnlov?

Den eksisterende grunnloven er i grunnen den samme som islendingene fikk fra Danmark i 1874, overrakt av den danske kongen i anledning av et tusen års bosetting på Island. Etter hvert som Island ble selvstendig endret man teksten i grunnloven. Konge ble byttet ut for president og flere nødvendige formelle endringer og tilvekster har tilkommet. Det er mye som grunnloven ikke regulerer og det er mye som ikke holder. Det er uklare forhold mellom Alltinget og regjering, mellom Alltinget og presidenten og mellom regjeringen og presidenten. Selv om man har endret mye i grunnlovens kapitel om valg så sier grunnloven lite om folkeavstemninger og folkets forhold til styresmaktene. Dette vil nå bli foreslått rettet på.

I dagens system er Alltinget ofte underlagt av regjeringens handlinger. Siden statsrådene sitter også som folkevalgte representanter i Alltinget har den utøvende makten forholdsvis større makt også i den lovgivende forsamlingen, Alltinget. Av de 63 representantene er det nå 10 som også er statsråder. Før i tiden var det både færre representanter i tinget og flere statsråder. Som i tradisjonell parlamentarisme er det Alltinget som danner grunnlaget for regjeringen og på Island har det vært tung tradisjon for at regjering skal ha et flertall bak seg. Alltingsperiodene er på fire år, men Alltinget har rett til å oppløse seg og skrive ut et nytt valg om flertallet mener det. Etter et valg er det presidentens rolle å peke ut en representant, vanligvis en partileder, for å føre an i forhandlinger om å danne en regjering. På denne måten spiller presidenten en politisk rolle. Det foreligger nå forslag om å endre dette slik at Alltinget skal bestemme dette uten innblanding fra presidenten. Med dette, mener man, vil partiene bli presset til å tenke regjeringskonstellasjoner før valget og dermed vil velgerne få bedre anledning til å stemme på regjeringsalternativer. Slik det er i dag går partiene ubundet til valg og kan derfor danne regjering med hvem som helst. I historien har man derfor hatt regjeringer på tvers av alle skillelinjer mellom retninger og ideologier. Like etter krigen hadde Island regjering av konservative, sosialdemokrater og sosialister. På 1960 tallet besto regjeringen av de konservative og sosialdemokratene. Dette trenger ikke å være negativt i og for seg, men dette var resultater som velgerne kanskje ikke tenkte på før de puttet stemmeseddelen i urnen.

Forslagene fra grunnlovsutvalget skal danne grunnlaget for Alltingets forslag til en ny grunnlov. Man forventer at dette arbeidet fullføres innen neste Alltingsvalg, som skal avholdes i 2013.