Artikkelen gir et glimt av historien til Island og Siglufjörður, fjorden på Nord-Island, som Hallgrímur Helgason i 60 kilo omsakper til sin Selgulfjörður, der romanhandlingen foregår. Det var ikke bare sild, men også hvalfangst, torsk og ikke minst haifangst i havet rundt Island.

Det finnes mygg på Island og det i slike mengder at den skygger for solen. Det er ubehagelig å få nese og munn fylt med fluer.

Det skjer ganske ofte på Island at man endrer traséer eller plassering av byggverk etter tips om alvebosetning. Dette er ikke noe som bare skjedde før i tida, det skjer fortsatt, som eksemplet om brua over Ölfusá viser.

Fortellingen er spennende, og det er en god drivkraft fra første side til slutt. Til tross for at temaet er en høyteknologisk utvikling, som må forklares og illustreres i ord, preges ikke teksten av vanskelige teknologiske begreper, den er like lekende som ellers i Gerts romaner. Den røde døren er virkelig verdt å lese – anbefales.

Islands president er den eneste representanten på Island som er valgt av hele befolkningen i en folkeavstemning. Presidentembetet ble etablert samtidig som Island ble republikk 17. juni 1944.

Folk har til alle tider vandret. All innvandring begynner med utvandring. Historien har lært oss at folk flytter på seg i et håp om bedre livsvilkår.

Island er land „elda og ísa“ – landet der ilden fra jordens indre møter isbreene. Island er også et land i stadig bevegelse, landet driver mot øst og vest. Det går en sprekk tvers gjennom landet fra sørvest til nordøst. Det er på denne sprekken at vulkanene befinner seg. 

Meningsmålinger den siste tiden viser at det er særlig tre kandidater som sanker stemmer. Det er to damer, Katrín Jakobsdóttir som gikk av som statsminister når hun stilte som kandidat, Halla Hrund Logadóttir, som trakk seg til side fra stillingen som direktør for Statens energiinstitutt og Baldur Þórhallsson, professor i statsvitenskap.

Þessi greinarstúfur er ekki markviss - meira úr einu í annað, hugleiðingar og samanburður - þá og nú og þar og hér.

Artikkelen gir en forenklet fremstilling av CCS og to forskjellige prosjekter som jobber med karbonfangst og lagring. Det hadde vært interessant å gå i dybden og finne ut hvilke krefter det er som motiverer tiltakene. I Norge har myndighetene allerede bevilget store beløp til CCS. Det islandske prosjektet involverer mange internasjonale miljøer. At CCS i en nær fremtid blir en industri som genererer mye kapital til store konserner er ganske klart og at det i flere tilfeller dreier seg om konserner som har bidratt stort til å skape behovet for CCS.

Den videregående skolen på Island og i Norge er ganske forskjellige. I artikkelen forsøker jeg å forklare den islandske skolen. Det som karakteriserer den islandske videregående skolen er at mye ansvar er lagt til skolene og lærerne.

Isbreer og vulkaner, iskalde elver og varme kilder, åpent landskap, trange daler og fjorder, sandørkener og knallgrønne sletter. Det som vekker oppsikt hos de som setter sine bein på Island for første gang er det sterke fraværet av trær - skog. Til tross for det er Island forholdsvis grønt landskap. 

Island var ikke forberedt på kollapsen i oktober 2008 og det hjalp ikke at statsministeren ba Gud om å velsigne Island i en direktesendt fjernsynstale. Kriser er ikke naturfenomen. Kriser i naturen som ikke berører oss kalles ikke kriser, det er først når det berører oss at vi kaller det krise. Kriser følger av det vi gjør. Også denne gangen. Pågående krise sies å være spesiell siden den har utgangspunkt i en helseutfordring, en pandemi, som så påvirker alt annet. Det vil sikkert bli diskutert i etterkant om ikke man kunne ha unngått pandemien, bl.a. ved å bruke vitenskap for å vite mer og være bedre forberedt. Jeg har ikke studert kriser, men jeg har opplevd kriser på relativt nært hold.

Lenge var havet fritt for alle, det var ingen grenser for ferdsel eller utnyttelse av ressursene i havet. Båtenes størrelse og utrustning var den største begrensningen. Etter hvert som fiskefartøyene ble større og mer effektive vokste pågangen, mange arter ble utrydningstruet allerede i middelalderen. I dag er havet ikke lenger fritt, mare liberum er historie. I artiklene skriver vi med bakgrunn i det nordlige Atlanterhavet, særlig Island og Norge. Dette er to land der fiskeriene har spilt en stor rolle fram til dags dato. Interessene til lokalsamfunn langs norske kysten er truet.

Artikkelen handler om Nord-Atlanteren og Island og Norge. Vi går tilbake i tid for å trekke opp et bilde av utnyttelsen av havet og hvordan overbeskatning ble til allerede i middelalderen. Dette er den første av fire artikler som handler om havet. Artikkelen handler om det frie grenseløse havet - mare liberum -  det som var for alle men er nå underlagt markedskreftene og det kapitalistiske spillet. Havets ressurser er i utgangspunktet en fornybar ressurs som må forvaltes og beskyttes. Det er mange i gjennom historien som har bygget sitt eksistensgrunnlag på havets ressurser, både fiskerbønder, lokalsamfunn, og hele nasjoner. Dette er i ferd med å bli borte, havets ressurser er ikke lenger noe folk har fri rett til å utnytte. Den retten er nå i hendene på de som har makt og midler.

Norge sto i spissen for kampen om å utvide fiskerigrensen. Norge gikk ikke med på 3 nautisk mil, men ville heller ha grensen på en sjømil (en gammel måleenhet til sjøs), som er omtrent 4 nautiske mil. Dommen i Den internasjonale domstolen i 1951 hadde mye å si for utviklingen av territorialgrense og fiskerigrense og senere økonomiske soner. For Island var dommen viktig siden den slo fast at 4 nautiske mil ut fra grunnlinje ikke var folkerettsstridig. Derfor kunne islandske myndigheter utvide fra 3 til 4 nautiske mil med en referanse til domstolens resultat. Siden domstolen ikke handlet om Island og Islands territorium, men Norges, og saken dreide seg om forholdet mellom Norge og Storbritannia, måtte Island forvente at Storbritannia og flere land ville protestere og mene at det Island gjorde ikke hadde rettslig grunnlag.

Nord-Atlanteren har vært og er et av verdens største matfat. Det er opp til land som Norge, Island, Færøyene, Grønland og Russland å forvalte fiskeriene i hele Nord-Atlanteren. Dette er et enormt ansvar. Hvis disse landene fikk til et forpliktende og utstrakt samarbeid så ville de sammen sitte på en fornybar ressurs av uante dimensjoner. Dette er for stort til at det kan overlates til de enkelte landene, eller til fiskerikonserner som tenker maksimal fortjeneste og økonomisk vekst. Der er dit vi er på vei nå. Vi ser at myndighetene i landene er ofte mer opptatt av å tenke på seg selv enn å samarbeide om en fornuftig og bærekraftig utnyttelse. Eksempler på dette er både sild og makrell, men også mange andre fiskearter. 

Island har gjennomgått en strukturendring i fiskeriene. Det begynte med etableringen av kvotesystemet i 1984 og endringene i lovverket i 1990, som la til rette for handel med fiskekvoter. Fiskekvotene er i utgangspunktet tildelt rederiene uten vederlag, altså rederiene får kvoten gratis. Tildelingsprinsippet bygget på erfaring, et fartøy fikk tildelt kvote i samsvar med hvor mye det hadde levert. Det ble operert med to systemer (noe forskjellige utformet etter perioder), et med faste kvoter (beregnet som en prosentandel av den totale kvoten) og et uten fast kvote med tillatelser til å fiske etter forskjellige regler, antall dager, i perioder og med ulike redskaper. Det var mulig å flytte seg i mellom systemene, men systemet uten fast kvote var ikke lukrativt for store båter. Mange eiere av småbåter solgte kvoten og startet opp i det andre systemet, uten fast kvote,

I løpet av få år har turismen på Island gått fra å være en liten geskjeft til å være en av hovednæringene i hele landet. Lenge var Island litt utenfor. Det var stort sett bare de islandske flyselskapene som fraktet folk til og fra øya. Dette endret seg og i sesongen flyr nå utallige selskaper til Island. Økningen i antall turister var mye større enn det islendingene klarte å ta i mot. På mange steder var fasilitetene til å ta imot folk fullstendig fraværende. De mest populære stedene er blitt nedtråkket og naturen utslitt. Fravær av f.eks. toaletter hindrer ikke turister i å måtte på do og da er det bare å la gå i naturlige omgivelser. 

Kapitalen på Island (bl.a. eiere og ledere i de falne bankene, som flere har blitt domfelt og sittet i fengsel for økonomisk kriminalitet) vil gjerne få tak i de skjulte pengene i skatteparadisene. For å vaske pengene hvite blir det laget en “hvitvaskmaskin” av myndighetene på Island. En ordning med å overføre penger fra utlandet til Island blir utviklet i Sentralbanken. Sentralbanken mener selv at banken ikke har som oppgave å vurdere pengene, bare at det er penger. Det er satt en del vilkår, bl.a. at pengene skal brukes til investeringer i islandsk næringsliv.  Nå begynner penger å strømme til Island (på ny). Ingen vet hvor pengene kommer fra. Sentralbanken nekter innsyn og oppgir ikke hvor de kommer fra eller hvem som flytter penger. Altså virker “vaskemaskinen” helt perfekt og både penger og personer er hvit som snø. 

USAs president Donald Trump vil kjøpe Grønland og mener Danmark er selger. Trump er ikke bare arrogant, han lever også i flere hundre år gammelt tankegods der de rike og mektige kjøpte land og folk og beriket seg og sine. Grønland er et suverent land, med egen myndighet, men i et statlig forhold til Danmark. Det er grønlenderne selv som eier Grønland, om det er i det hele tatt mulig å si at noen eier et land. Det er mange måter å selge at land. Det er kjent at rike og mektige forretningsfolk kjøper lukrative områder for å utnytte dets goder. Det kan være boligtomter på kort og lang sikt og det kan være naturressurser som kan omsettes. Det er sjelden kost at de rike kjøper noe bare for å kjøpe noe.

En person som tjente godt med penger satset alt på å starte et flyselskap. Som privat eier, alene eier, skulle han skape noe stort. Han fikk de ansatte til å yte maksimalt - WOW Air skulle bli det glade flyselskapet, som også skapte glede med sine lave priser. I dag er gleden en historie, i dag er gleden trist. WOW Air er ikke det første og eneste flyselskapet som går denne veien på Island. Det er kanskje det største som har gått konkurs. Tiden vil vise om WOW Air var noe annet enn en boble, uten annet enn de ansatte som skapte den reelle verdien. Så lenge det varte.

Det er mye penger i lakseoppdrett. Lakseoppdrett er blitt stor i Norge og er en stadig voksende virksomhet. Norske selskaper i fiskeoppdrett søker ut til andre land. De kjøper seg inn i islandske oppdrettsselskaper. De satser og flere mener at de satser med metoder som er i ferd med å bli avleggs i andre land, som oppdrett i åpne merder.

Den blå flertallsregjeringen på Island satte i 1991 ned et utvalg for å lage planer, sette vilkår og skape grunnlag for en effektiv privatisering.

Det som kanskje er nytt er spørsmålet om hvorfor norske interesser satser på gammel teknologi i etablering av lakseoppdrett på Island mens man i Norge i større grad er på vei fra denne type teknologi.

I perioden etter 1990 gjennomgikk det islandske samfunnet en omveltning. En liberalistisk revolusjon skylte over landet.

17 lister å velge i mellom?

Baltasar Kormákur er en kritikerrost regissør med mange internasjonale produksjoner.