Artikkelen gir et glimt av historien til Island og Siglufjörður, fjorden på Nord-Island, som Hallgrímur Helgason i 60 kilo omsakper til sin Selgulfjörður, der romanhandlingen foregår. Det var ikke bare sild, men også hvalfangst, torsk og ikke minst haifangst i havet rundt Island.

Det finnes mygg på Island og det i slike mengder at den skygger for solen. Det er ubehagelig å få nese og munn fylt med fluer.

Det skjer ganske ofte på Island at man endrer traséer eller plassering av byggverk etter tips om alvebosetning. Dette er ikke noe som bare skjedde før i tida, det skjer fortsatt, som eksemplet om brua over Ölfusá viser.

Fortellingen er spennende, og det er en god drivkraft fra første side til slutt. Til tross for at temaet er en høyteknologisk utvikling, som må forklares og illustreres i ord, preges ikke teksten av vanskelige teknologiske begreper, den er like lekende som ellers i Gerts romaner. Den røde døren er virkelig verdt å lese – anbefales.

Islands president er den eneste representanten på Island som er valgt av hele befolkningen i en folkeavstemning. Presidentembetet ble etablert samtidig som Island ble republikk 17. juni 1944.

Folk har til alle tider vandret. All innvandring begynner med utvandring. Historien har lært oss at folk flytter på seg i et håp om bedre livsvilkår.

Island er land „elda og ísa“ – landet der ilden fra jordens indre møter isbreene. Island er også et land i stadig bevegelse, landet driver mot øst og vest. Det går en sprekk tvers gjennom landet fra sørvest til nordøst. Det er på denne sprekken at vulkanene befinner seg. 

Meningsmålinger den siste tiden viser at det er særlig tre kandidater som sanker stemmer. Det er to damer, Katrín Jakobsdóttir som gikk av som statsminister når hun stilte som kandidat, Halla Hrund Logadóttir, som trakk seg til side fra stillingen som direktør for Statens energiinstitutt og Baldur Þórhallsson, professor i statsvitenskap.

Þessi greinarstúfur er ekki markviss - meira úr einu í annað, hugleiðingar og samanburður - þá og nú og þar og hér.

Artikkelen gir en forenklet fremstilling av CCS og to forskjellige prosjekter som jobber med karbonfangst og lagring. Det hadde vært interessant å gå i dybden og finne ut hvilke krefter det er som motiverer tiltakene. I Norge har myndighetene allerede bevilget store beløp til CCS. Det islandske prosjektet involverer mange internasjonale miljøer. At CCS i en nær fremtid blir en industri som genererer mye kapital til store konserner er ganske klart og at det i flere tilfeller dreier seg om konserner som har bidratt stort til å skape behovet for CCS.