Det kommer an på hvem man spør om hvilke saker som er de viktigste i valget Alltingsvalget i november. Partiene på høyre side nevner innvandring, mens partiene på venstre side nevner helse og bolig. I en undersøkelse blant folk nevnes helse som den viktigste, etterfulgt av økonomi og inflasjon og boligsituasjonen.
Innvandring - arbeidsinnvandring
Hvorfor er invandring en varm sak på Island. I tidligere tider var det ikke mange innvandrere på Island - islendingene spøkte med at utlendinger ikke kunne klare det barske klimaet og mangelen på trær og skog. Innvandring på Island er et nytt tema. Fra århundreskiftet har utviklingen skjedd raskt. Under den økonomiske boblen økte investeringer i byggebransjen og mangelen på arbeidskraft. Island har alltid praktisert en restriktiv flyktning- og asylpolitikk, mens innflyttet arbeidskraft fra EØS har økt dramatisk. I 2010 var 18 820 EØS-personer på Island, men i 2024 var de blitt 65 870. Det er viktig å nevne at hele befolkningen på Island i 2024 teller drøye 380 tusen slik at den delen med utenlandsk statsborgerskap er på om lag 20 prosent.
De fleste utlendinger kommer for å arbeide og det viser seg at arbeidsdeltakelsen blant innvandrerne i er på 89 prosent - den høyeste innen OECD. Og den er også større enn blant islendingene. Men det innrømmes i rapporten at innvandrerne er de første som mister arbeid når arbeidsløsheten slår inn.
Flyktninger og asylsøkere
Som i Norge er det forskjell på de innvandrere som kommer til landet som flyktninger og asylsøkere og de som kommer for å søke arbeid. Til Island har det ikke kommet mange
kvoteflyktninger. I perioden 1956, når de første kom, til 2018 hadde 695 personer fått innvilget asyl. I myndighetenes planer for 2019 var det rom for 85, men bare 74 fikk asyl, i 2020 satte man mål for 100 asylsøkere, men resultatet ble 0 og i 2021 fikk 86 personer asyl. I årene 2022 og 2023 fikk samlet 66 personer asyl. I snitt langt under hundre pr. år. Andre flyktninger, som kommer på egne vegne og søker asyl, var lenge ikke mange. I 2915 var de for første gang over 350 og så over 1000 de neste årene fram til 2022 at de ble 4495 og i 2023 4159, som søkte asyl. Hva skjedde? Det var to grupper som utgjorde flertallet. I 2018 begynte Direktoratet for innvandring å gi statsborgere fra Venezuela tilleggs-asyl og hørsten 2019 hadde alle venezuelere som søkte om asyl på Island fått asyl på grunn av situasjonen i Venezuela. I 2022 kom 1 299 flyktninger fra Venezuela og 1 586 i 2023. I begynnelsen av 2023 ble bestemmelsen om tilleggs-asyl, som bl.a. ga arbeidstillatelse, trukket. Dette førte til at flyktninger fra Venezuela ikke lenger kunne skaffe inntekt via arbeid, men bli forsørget av staten. Den andre gruppen er flyktninger fra Ukraina. I løpet av 2022 og 2023 kom 3960 flyktninger fra Ukraina. I 2022 utgjorde flyktninger fra Venezuela og Ukraina 79 prosent av alle som søkte asyl og i 2023 var de 77 prosent.
Kostnader ble mangedoblet
Den voldsomme økningen i antall flyktninger kostet mye og når den store gruppen med flyktninger fra Venezuela, som sto uten arbeid vokste og belastet økonomien, begynte myndighetene å planlegge hjemsendelse av disse tilbake til Venezuela. Ifølge utenriksministeren hadde situasjonen blitt bedre og folk kunne dra hjemover. Hjemmelen om asyl til alle fra Venezuela ble trukket tilbake og staten kostet tilbakereisen.
Kostnaden rundt flyktningepolitikken var blitt en byrde og nå begynte de som hadde åpnet for flere tusen flyktninger å stenge portene og sende folk hjem.
Arbeidsinnvandring
Arbeidsinnvandringen er stor på Island og antallet er meget stort i forhold til innbyggertallet totalt. Som nevnt er antall innvandrere på Island nå om lag 20 prosent - en av fem. Det er også nevnt at de fleste av innvandrerne er i arbeid.
Det kan også nevnes at det sikkert er et relativt stort antall innvandrere som ikke er registrert og som leies ut av utenlandske arbeidsformidlinger - omfanget er ikke tallfestet eller kjent.
Denne store økningen i antall innvandrere i arbeid på Island skyldes en stor vekst i næringer som turisme og byggebransjen. Det er særlig turismen som har vokst og som ansetter mange arbeidsinnvandrere. Den økonomiske veksten i turismen er på ingen måte i samsvar med den samfunnsmessige kostnaden av et større innbyggertall. Turismen er en lavtlønnsbransje og arbeidsintensiv bransje som ikke skaper særlig andre verdier enn de som ligger i arbeidet. Det store antall arbeidsinnvandrere trenger både boliger, sosiale tjenester og helsetjenester. Når den økonomiske veksten fordeles på innbyggerne på Island viser det seg at veksten pr. innbygger er vesentlig lavere enn i andre land Island vil sammenligne seg med. Stadig flere innbyggere, som arbeider i lavtlønnsbransje, skaper ikke inntektsgrunnlag som samfunnet trenger for å opprettholde og bygge ut velferdstjenester. Det holder ikke at andre næringer som fiskeriene skaper store inntekter - men det meste går til rederikapitalen som sørger for at inntektene til stor del kommer i utlandet og plasseres der.
Arbeidsinnvandringen til Island holder på så lenge det er mye arbeid å få på Island. Utsiktene er uklare - det er nedgang i turismen (nedgang! Veksten er mindre enn forventningene), det bygges mye og fiskeriene går bra. Det er vedvarende krise i helsesektoren - mangel på fagfolk og investeringer i utstyr. Om Island fortsetter ferden inn i lavtlønnsstrukturen vil arbeidsinnvandringen stoppe opp og da vil også flere næringer få store problemer, som bare kan løses ved å øke lønninger og skape et bedre samfunn for både arbeidsinnvandrere og islendinger som fortsatt bor på Island.
Kilde: Bl.a.: Þórður Snær Júlíusson, fréttabréf
innvandring
valg2024
politik
Visninger: 777